Landsbyloffing på Kreta, dag 1: Rapport fra Lille Norge

Kveldsstemning i Platanias. Foto: CHRISTINA SOGGE

Kveldsstemning i Platanias. Foto: CHRISTINA SOGGE

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært på Kreta. Det er mange. Jeg blir aldri ferdig med å oppleve denne øya. De neste dagene skal jeg loffe rundt og dele opplevelsene på reisebloggen. Jeg gleder meg.

I skrivende stund er det bare noen få timer siden jeg landet på flyplassen i Chania.
Derfra kjørte jeg rett til mange nordmenns favorittferiested: Platanias.

I morgen skal jeg kjøre sørover til Paleochora, og senere ta båter østover, til steder nesten uten turister og helt uten biler.

Men jeg ville altså starte i Platanias. Jeg hadde tenkt å ta bilde av solnedgangen fra en av restaurantene på toppen av Gamlebyen. Med utsikt over Thodoro-øya,
Men siden Norwegian-flyet var forsinket, rakk jeg det akkurat ikke.

Mørket kommer brått her. Som å skru av en lampe. Det fine solnedgangslyset var der akkurat i det jeg kvitterte ut leiebilen ved flyplassen.

Innen jeg var framme i Platanias var det helt mørkt.

Derfor er det bildet jeg har lagt inn på toppen av bloggen i dag fra en tidligere Kreta-tur. En  tur for to år siden, da jeg blant annet skrev om ting man kan gjøre sammen med barn i Chania-området. Det er ganske mye, og sikkert en av grunnene til at så mange nordmenn velger å feriere akkurat her.

Men nå sitter jeg altså her på restauranten på toppen av den mørke byen, og hører Postgirobygget  «…jeg sier takk skal du ha – jeg har det så bra…»

Og nordmenn på mange av bordene rundt meg synger med.

For litt siden – før musikken kom på – sørget gjengen borte i hjørnet for underholdningen:
«Heia TIL, heia TIL, det er klart at vi heier på TIL!»

De sang og klappet, og jeg spurte om å få ta bilde av den glade gjengen. Men da fikk jeg beskjed om at de hadde med egen pressefotograf. Ronald Johansen fra avisa Tromsø. Og skulle det blir noe greie på det, måtte han få låne kameraet mitt.

Så her er bildet han tok: Tromsø-gjengen, sammen med sjefen på Astrea restaurant, Jørgen.

HEIA TIL: Ba, f.v: Frank Morten Isaksen, JØRGEN, Claus Arne Clausen, Ingri Sølvesen, Maria Klausen, Isak Elias Christensen, Johannes Klausen, Marita Christensen. Foto: RONALD JOHANSEN

HEIA TIL: Ba, f.v: Frank Morten Isaksen, JØRGEN, Claus Arne Clausen, Ingri Sølvesen, Maria Klausen, Isak Elias Christensen, Johannes Klausen, Marita Christensen. Foto: RONALD JOHANSEN

Jørgen heter egentlig Jorgos, men om sommeren kaller han seg Jørgen, og er kompis med alle gjestene, både på den restauranten han driver på toppen av gamlebyen om kvelden, og på den han driver nede ved sjøen om dagen.

Jørgen/Jorgos kan en del norsk, også samler han på norske t-skjorter. I dag bruker han en sort,  hvor det står «Bare kompis ikke rompis» på ryggen.

I fjor bodde jeg en periode på hotellet ved siden av strandrestauranten hans. Og hver dag kom Jørgen/Jorgos og kollegaen Jordan i nye t-skjorter med norsk motiv.

Det var klubb-t-skjorter fra norske fotballag, det var t-skjorter med norske ord, og det var  mange med «Jørgen» og «Kompis» på brystet og på ryggen.
Han forteller at de får dem av venner fra Norge.
Her kan du se en BILDESERIE med noen av dem.

Jørgen/Jorgos har mange venner i Norge. Mange av dem kommer stadig tilbake til de to restaurantene hans i Platanias. Både på grunn av maten, og på stemningen.

I kveld er det forresten ikke bare glade Tromsø-folk på toppen av Gamlebyen. I halvetasjen over er det flest trøndere. Og når DDE fyller høyttalerne med «Ååå, det går likar’ nå,» er det full allsang fra flere bord, og «heia Rosenborg!»

Her er er en glad Trondheims-gjeng:

TRONDHEIMSGJENG:  Knut Kåre Kristiansen, Torild Hage, Mari Hage, Ove Hage, Hanne Heggen, Malin Heksena, Marcus Eide, Knut Hage

TRONDHEIMSGJENG: Knut Kåre Kristiansen, Torild Hage, Mari Hage, Ove Hage, Hanne Heggen, Malin Heksena, Marcus Eide, Knut Hage

– Det er god underholdnig her, smiler en av småjentene ved Tromsøbordet.

Platanias. Det er ikke veldig lenge siden denne lille landsbyen 12 kilometer vest for Chania by var bebodd av fiskere og bønder, og ikke hadde et eneste hotell eller turist.

Fremdeles er det appelsin- og olivenlundene i åsene bak. Men i sentrum ligger hotellene, restaurantene, barene og butikkene tett. Det er mye liv. «Det livligste badestedet på Chaniakysten» skriver Star Tour på sin nettside.

Likevel er det langt i fra noe flatfyllsted. Mange barnefamilier velger å reise hit. Og nesten aller kommer fra Skandinavia.

Så lite kjent er stedet blant andre turister enn de skandinaviske, at det ikke en gang eksisterer i «reiseguidebibelen» Lonely Planet.

I løpet av sommeren kommer det ca 40.000 nordmenn hit, ifølge Apollos beregninger. Det vil si at omtrent hver fjerne norske Kreta-turist ferierer akkurat i denne lille landsbyen.

Om vinteren er Platanias stille. Da er det ingen charterfly til Kreta. De mange hotellene, barene og butikkene stenger. Bare et par spise- og kaffesteder holder åpnet for de i underkant av 800 fastboende i byen.

Men skandinavene, og særlig nordmennene dominerer altså om sommeren. Det har antakelig fått noen i kopi-klesbransjen til å tenke at «nordmenn liker sikkert Moods of Norway» Slik ser det i alle fall ut i noen av butikkene her.

Vel. Nå er det mørkt, og jeg kikker ut mot havet, og konturene av Thodorou-øya der ute. Det er et naturreservat og bosted for en flokk med Kretas nasjonaldyr, den utrydningstruede kri-kri-geita.

KRI-KRI: Denne befinner seg i byparken i Chania. På Toudou-øya lever de fritt. Foto: MONA LANGSET

KRI-KRI: Denne befinner seg i byparken i Chania. På Toudou-øya lever de fritt. Foto: MONA LANGSET

Fra havnen i Platanias går det daglige båtturer ut til øya. Har du telelinse på kameraet, er det stor mulighet for å få tatt bilder av geitene med de staselige hornene.

Båten stopper ved vraket av et tysk krigsfly som ble skutt ned under invasjonen av Kreta i 1941. Flyrestene ligger på sju meters dyp, og i det krystallklare vannet, trenger du ikke dykke med flasker for å se det godt. Her er det lagt inn lang snorklepause.

BÅTTUR: Mange som ferierer i Platanias tar en tur med denne båten. Foto: MONA LANGSET

BÅTTUR: Mange som ferierer i Platanias tar en tur med denne båten. Foto: MONA LANGSET

.
Platanias er for mange et elsk-eller-hat-sted. Noen synes det er alt for masete. Andre finner roen, og liker kontrastene. Det er kort vei til barer og butikker. Det er kort vei til veldig lange strender. Det er kort vei til appelsinlundene like bak hovedgaten. Jeg anbefaler alle som har tenkt seg til vannparken Limnoupois å ta det lille mintoget, for da kjører man gjennom dette landskapet, og får se en helt annen side av området.

Kreta har mange sider. Jeg skal vise noen av dem i løpet av de nærmeste dagene.

Før jeg logger av vil jeg bare ta med litt om Hellas-følelsen.

Det siste året har jeg prøvd å lære meg litt gresk. I boka vi bruker på kurset i Oslo, handler et av de første kapitlene om Maria som er på flyplassen i Athen for å møte sin italienske venninne.
«Velkommen, hvordan har du det?» spør Maria.
Og venninnen svarer (gjengitt i lydskrift, siden jeg ikke har gresk tastatur på PCen):
Thauma, Maria mo, ime stin Ellada!
(Fantastisk, Maria min. Jeg er jo i Hellas!)

Den følelsen kjenner jeg godt. Hvis noen spør meg hvordan jeg har det like etter at jeg har gått ut av flyet, vil jeg også svare: Fantastisk, jeg er jo i Hellas!

Så det er en skikkelig grekofil som skal blogge fra Kreta i seks dager nå.
I morgen kjører jeg sørover mot Paleochora.