Europas billigste land, dag 4: Mmmmmakedonia!

KLISJÉ SOM FUNKER: Slik har du helt sikkert sett kirken Sveti Jovan ved Kaneo før. Men det gjør liksom ikke noe. Foto: GJERMUND GLESNES

KLISJÉ SOM FUNKER: Slik har du helt sikkert sett kirken Sveti Jovan ved Kaneo før. Men det gjør liksom ikke noe. Foto: GJERMUND GLESNES

Se på bildet over. Fint, ikke sant? Jeg har tatt det selv. Akkurat som en million andre turister i Makedonia har tatt akkurat – eller nesten akkurat – det samme bildet.

Bare se. I fotoalbumene til venner som har vært her. På forsiden av guidebøker, på postkort, kaffebordbøker, overalt. Jeg skal nesten vedde på at 90 prosent av de som har besøkt Ohrid, Makedonias største turistattraksjon, har tatt bilde av akkurat den samme kirken, fra enten denne eller et par andre vinkler.

Hvorfor? Fordi kirken Sveti Jovan ved Kaneo er så utrolig vakker og ligger så spektakulært flott til, cirka 500 meter fra byen.

Verden har noen slike motiver; de du ikke kan unngå å knipse når du først er der. Som de blå kuplene på kirken i Oia, Santorini. Eller Machu Picchu-bildet som kommer som nummer to i bildespillet her.

– Alle tar det bildet av Sveti Jovan. Det er en fin kombinasjon av natur og kultur, sa fotografen Misho Yuzmeski da vi satt i turistkontoret hans i gamlebyens øvre hovedgate (den er stort sett akkurat bred nok til en bil).

Han har tatt det selv. Mange ganger.

– Jeg vet ikke hvor mange. Det er en historie uten ende. Jeg finner alltid noe nytt der ute, sa han.

Da jeg intervjuet ham hadde jeg allerede vært igang en stund. Først med det obligatoriske Sveti Jovan-motivet. Deretter frokost på det som på norsk ville hete Bestemors kjøkken (jeg prøver meg ikke på de kyrilliske bokstavene): Omelett, brød og en diger cafè americano til 170 denar (21 kr) .

På vei tilbake til gamlebyen traff jeg på Hugo og Rita Jansen fra Belgia, som er godt inne i sin andre ferieuke med leiebil i Makedonia.

– Vi valgte landet på grunn av en avisartikkel, som virker litt overdreven, forklarte Hugo.

– Så hva syns dere om Makedonia?

KOSER SEG: Hugo og Rita Jansen fra Belgia har mye bra å si om Ohrid og Makedonia. Men veiskiltingen er de mindre fornøyde med. Foto: GJERMUND GLESNES

KOSER SEG: Hugo og Rita Jansen fra Belgia har mye bra å si om Ohrid og Makedonia. Men veiskiltingen er de mindre fornøyde med. Foto: GJERMUND GLESNES

– Det er billig! Akkurat her i Ohrid stiger prisene. Men på landet… Vi har spist lunsj med den beste vinen til 12 og 17 euro for to! Naturen er flott. Folk snakker ikke andre språk, men de ser vennlige ut. Men veiene er farlige. De går fra virkelig bra til ikke-eksisterende, oppsummerte ekteparet.

Så røpet Hugo noe jeg ikke fikk fortelle videre:

– Skiltingen her er elendig. Vi brukte 12 motorveibilletter (bompenger) for å finne veien inn til Skopje (hovedstaden). Vi kjørte mil etter mil. Hahaha.

– Men det får jeg ikke lov å skrive?

– Jo. Skriv i vei, lo Hugo.

HVOR ER STRANDEN? Vanligvis har landsbyen Trpejca en strand. Men i år står Ohrid-sjøen høyere enn vanlig. Da blir det liten plass å ligge på. Foto: GJERMUND GLESNES

HVOR ER STRANDEN? Vanligvis har landsbyen Trpejca en strand. Men i år står Ohrid-sjøen høyere enn vanlig. Da blir det liten plass å ligge på. Foto: GJERMUND GLESNES

Det var omtrent nå det begynte å regne. Jeg satte meg i bilen og kjørte ut av vestlandsværet, sørover mot en annen superseverdighet langs Ohrid-sjøen: Sveti Naum-klosteret (50 denar for parkering, 100 denar for inngang) like nord for grensa mot Albania.

Jeg rotet rundt på området en stund før jeg skjønte at skiltene til hotellet og til Sveti Naum skulle vise til samme hus. Klosteret har bare én munk. Dermed blir det plass til flere gjester.

Jeg nøyde meg med å se. Det kan være nok i seg selv. Veggene i sankt Naums 1500-tallskirke er fulle av fresker, nesten like heldekkende som teppene i en sliten engelsk bed and breakfast. Og mye, mye flottere.

Da jeg leverte tilbake guideboka mannen i billettluka lånte bort, ble jeg budt på rakija (heldigvis et ekstremt lite glass).

– Alkoholen er ikke noe problem. Det er bare 50 prosent, smilte Donco Perovski, som har jobbet i klosteret i 26 år uten å være munk.

SVAKE DRÅPER: - Bare 50 prosent, lokket Donco Perovski.

SVAKE DRÅPER: – Bare 50 prosent, lokket Donco Perovski.

– Tror du på miraklene de sier sankt Naum gjorde, da?

– Vel. Jeg har jobbet her i 26 år. Na zdravje! (skål), svarte Donca og overrakte meg deretter en Naum-medaljong. «Som et minne,» forklarte han, som om 0,5 cl av klosterets rakija ellers ville viske det ut.

FREDFULLT: Actionferie kan det ikke kalles. Men båttur ved Sveti Naum er en fin opplevelse. Foto: GJERMUND GLESNES

FREDFULLT: Actionferie kan det ikke kalles. Men båttur ved Sveti Naum er en fin opplevelse. Foto: GJERMUND GLESNES

Nå var det tid for en kort båttur (10 euro for en båt med fire, samme pris for én) til stedets kilder. Vann fra Prespa-sjøen en fjellkjede mot øst pipler ut fra bakken i 45 oppkommer, 15 av dem på land og resten på bunnen av sjøen.

Her har Nikola Pavleski rodd turister i 16 år (motorbåter er ikke tillatt). Da var han den eneste båtguiden på sjøen, nå er de rundt ti. KIldene er fine nok – en del steder kan du se sanden bruse under vann – men like fin er roen, fuglesangen, løvtrærne og de blå sommerfuglene som flagrer rundt.

Etter lesertips la jeg nå lunsjen til Restaurant Ostrovo, akkurat der Nikola satte meg i land igjen. For en hjemmelagd 260 grams burger med bacon og ost, salat og to cola betalte jeg 560 denar (70 kr).

GØY PÅ LANDET: Mellom suvenirbordene og Ohrid-sjøen pløyer en mann jorda med traktor. Foto: GJERMUND GLESNES

GØY PÅ LANDET: Mellom suvenirbordene og Ohrid-sjøen pløyer en mann jorda med traktor. Foto: GJERMUND GLESNES

Tilbake i Ohrid hadde jeg nå minst to ting ugjort: Jeg måtte se det greske amfiteateret og kirken Sveta Bogorodica Periplevta. Begge deler ligger høyt oppe på åsen, nær bymurens øvre port. Latskap og makelighet hadde ført til at jeg tidligere kun hadde holdt meg nær vannet. Nå tok jeg bilen.

Amfiteateret var fort gjort. Det spilles jo ikke lenger teater der (bortsett fra under sommerfestivalen). Kirken (100 denar) tok lenger tid. Først fordi den er enda rikere dekorert med fresker enn Sveti Naum. Dernest fordi jeg plutselig fikk en spontanomvisning av billettøren, teologidoktor Jana Poposka.

– Tusen dager er ikke nok til å se alle detaljene her. Hvert motiv har minst tre forskjellige tolkninger, og det er rundt 300 av dem i kirken, fortalte Jana som har skrevet avhandling om utsmykningene.

Deretter ga hun en kjapp leksjon i hvordan du skal studere kunsten i en ortodoks kirke. Følg med:

Du leser den som en bok, i rekkefølge. Start nederst til høyre, snu deg deretter 180 grader og se motivene på venstre side. Deretter ser du frem (mot alteret) og til slutt bakover (mot inngangen). Gjenta så rekkefølgen for hver «motivetasje» oppover.

EKSPERT: Det Jana Poposka ikke kan om ortodoks kirkekunst, kan i hvert fall ikke jeg. Foto: GJERMUND GLESNES

EKSPERT: Det Jana Poposka ikke kan om ortodoks kirkekunst, kan i hvert fall ikke jeg. Foto: GJERMUND GLESNES

Etter samtalen med Jana følte jeg meg utlært for i dag. Og selv om jeg egentlig ikke føler meg ferdig med Ohrid, satte jeg meg i bilen og kjørte til kveldens seng: Villa Dihovo i landsbyen Dihovo rett vest for Bitola. I morgen skal jeg nok en gang begi meg mot en grense. Denne gang til Bulgaria. Jeg gleder meg. Samtidig skulle jeg gjerne gjort som Hugo og Rita. Blitt et par uker i Makedonia.

Her finner du resten av blogginnleggene om bilferien i Europas tre billigste land:

Dag 1: Hvor billig er egentlig billig?

Dag 2: Den vanskelige fortiden

Dag 3: Er norske veier dårligere enn dette?

Dag 5: Hva skal jeg betale for dette rommet?

Dag 6: Har jeg havnet i Mummidalen?

Dag 7: Historiens skraphaug