Cruise i Middelhavet, dag 5: Hvorfor møter jeg disse to hele tiden?

OVERALT: Det kan ikke utelukkes at det finnes flere av Cathy og Bob fra Orlando.

OVERALT: Det kan ikke utelukkes at det finnes flere av Cathy og Bob fra Orlando. Foto: Jostein Matre

Jeg støter på Bob og Cathy hele tiden.

De er overalt.

Enten har rederiet leid dem inn for å spane på meg – de er jo sikkert interessert av å vite hva journalisten om bord driver med -, eller så har de overnaturlige evner.

Ja, det kan selvsagt være tilfeldigheter også, men hvor morsomt er egentlig det?

Jeg vet at selv om dette er verdens 8. største cruiseskip, så er det et begrenset geografisk område vi er på. Og jeg vet at det tross alt «bare» er i overkant av 3300 passajerer om bord. Men det er likevel rart hvordan du stadig ser nye ansikter samtidig som det er noen du bare ikke klarer å bli «kvitt».

DER SOLEN GÅR NED: Et litt vilkårlig bilde, men jeg tenkte bare å vise solnedgangen på dag 5. Foto: Jostein Matre

THERE’S A MOON OVER MIDDELHAVET TONIGHT: Et litt vilkårlig bilde, men jeg tenkte bare å vise hvordan månen kan se ut over havet fra balkongen. Foto: Jostein Matre

Nå er det ikke det at jeg vil bli kvitt Bob og Cathy altså. Ekteparet Lail, fra Orlando, Florida, er meget hyggelige folk. Det er bare så rart at jeg møter dem

ABSOLUTT HELE tiden. Men sånn er det egentlig ofte når jeg er på reise. Særlig dersom jeg oppholder meg på samme sted. Det er liksom noen du bare møter igjen og igjen, mens mange andre føler du at du ser for første gang selv på siste dagen.

Det er sikkert tilfeldig. Jeg er egentlig ikke så paranoid som det kunne tyde på i starten her, men det er fascinerende.

For Bob, Cathy og meg startet det første kvelden. Vi havnet på samme middagsbord i hovedrestauranten. Dermed lå det an til at vi skulle tilbringe tid sammen hver kveld resten av cruiset. Man har jo som tidligere nevnt fast bord. Men etter 10 minutter viste deg seg at Bob og Cathy var på feil bord. Så vi sa farvel. Uten å gjøre noe stort nummer av det. Akkurat da.

Etter hvert har det blitt opp til flere store nummer når vi har møttes. Dagen etter restaurantfeilen møttes vi i iskøen på en liten sjappe i Taormina, Sicilia. Tro meg; Det er mange issjapper å velge mellom der. Dag 3 havnet vi jaggu meg rett ved siden av hverandre under isdans-showet om bord på båten. Den salen tok sikkert 2-300 mennesker. Dag fire husker jeg ærlig talt ikke helt hvor vi var da vi slo av en prat, men vi møttes i hvert fall. Og i dag møttes vi ved bassenget.

– Det er veldig rart at vi møtes hele tiden. Særlig når du satt på setet ved siden av oss under isdansen. Det skal jo knapt være mulig, sier Bob.

De hadde som meg tilbragt formiddagen i den utgravde oldtidsbyen Ephesus.

– Det er fantastisk for oss fra USA, med så kort historie, å få se noe slikt. Vi visste knapt at det fantes, sier de to.

GÅR I KØ: Det er folksomt å dra på cruiseutflukt.

GÅR I KØ: Det er folksomt å dra på cruiseutflukt. Foto: Jostein Matre

Men det gjør det altså. Og Ephesus er ikke et hvilket som helst sted. En halvtimes kjøring fra havnebyen Kusadasi ligger byen som har hatt storheter som Alexander den Store, Kleopatra og selveste Jomfru Maria på besøk. Og som en gang huset Artemis’ tempel, et av verdens syv underverker. De orginale altså. Ikke de nye, naturlige, underverkene.

I dag er det stort sett horder av turister som besøker stedet. Selv om jeg denne gang gikk for en selvguidet tur ved hjelp av en ipod som spilte av meldinger på de ulike interessepunktene, hvar jeg selvsagt langt fra å være alene. Med to store cruiseskip til havn samtidig var det nok av andre folk der, og igjen kom følelsen av å gå i kø. Nå ville det jo vært slik om jeg hadde vært der på samme tidspunkt uten at jeg var cruisepassasjer, men bare en «vanlig» turist, så sånn sett spiller det kanskje ikke noen stor rolle når man besøker store turistattraksjoner.

Men et godt råd for de som ikke drar på cruise kan jo være å besøke attraksjonene på ettermiddagen. Da er cruiseturistene allerede tilbake ved buffen, eller bassengkanten, og du kan ha stedet litt mer for deg selv.

Men køgåing til tross. Ephesus er jo et spennende sted. Bare rundt 10 prosent av en gamle byen, som i sine stormaktsdager huset 250.000 mennesker er gravd ut. Mye ligger ennå under jorden. Blant annet fordi private grunneiere ikke har noe ønske om å selge grunnen sin. Dermed får man ikke gravd ut mer.

Det som er gravd ut viser hvordan man levde fra rundt 300 år (det skal ha vært bosettinger her allerde 6000 år tidligere) før Kristus i denne delen av verden. Det virket på mange måter å være storslått. Fjonge byggninge, selvsagt med de klassiske romerske søylene, store amfiteatrer, bibliotek og utsmykkinger.

FLYVENDE? På turen var vi også innom en teppeforhandler. Det er uvisst om teppene var av den flyvende typen. Foto: Jostein Matre

FLYVENDE? På turen var vi også innom en teppeforhandler. Noe vi ikke ble opplyst om på forhånd. Det synes jeg egentlig er en uting. Foto: Jostein Matre

På et så vakkert sted måtte jeg jo selvfølgelig ha et bilde av meg selv fra. Når du reiser alene må du jo da gjerne spørre en fremmed. Det gjør du for så vidt viss du reiser med noen og du vil ha bilde av hele reisefølge også, så jeg er vel strengt tatt ikke så unik i den sammenheng. Uansett… Jeg tenkte jeg skulle finne en som så ut til at han kunne bruke et kamera. Jeg har fått nok av folk som ikke en gang skjønner at du må kikke inn i søkeren for å se hva du tar bilde av. En kar med et nesten like stort kamera som meg (les: VGs eiendom) tuslet forbi. Jeg spurte ham, og fikk ja. Men da han så at jeg hadde stilt inn kamera på full automatikk gikk han fullstendig i vranglås.

Jeg kunne umulig ha behov for et slikt kamera dersom jeg ikke kunne bruke det, mente han.

At jeg forsøkte å fortelle at det ikke var mitt hjalp lite. Jeg sa at jeg ikke var fotograf, men at jeg skulle publisere bildene. Da ville jeg heller ha noen som dugde, om ikke de kom til å vinne priser, enn å leke meg med blender og lukkertid og ende opp med noe totalt ubrukelig.

Han bare ristet på hode. Han jobbet tross alt som profesjonell fotograf. Dette var nærmest under hans verdighet.

Det er mulig, men han klarte likevel ikke å ta det bildet jeg ba om. Jeg var ute etter et spesifikt utsnitt, med meg selv i venstrekant av bildet, og amfiteateret i bakgrunnen. Vel, se under, og døm om han lyktes, selv. Det er mulig han kan litt av hvert om lukker og blender, men det er mye himmel på dette bildet, for å si det slik…

KJEMPEBILDE: Slik ser himmelen ut. Foto: En proff.

KJEMPEBILDE: Slik ser himmelen ut. Foto: En proff.

Tilbake fra Ephesus vandret jeg litt rundt i Kusadasi før jeg etter hvert kom meg tilbake i sjarken. Det virket for så vidt som et ok sted, men jeg fikk bekreftet fordommen min om å dra på ferie til Tyrkia (eneste landet på turen jeg tidligere ikke har besøkt); Noen forsøker å selge deg noe hele tiden. Og mest sannsynlig noe du ikke har behov for.

HVIS BLIKK KUNNE SELGE: ...så ville denne mannen vært rik. Foto: Jostein Matre

HVIS BLIKK KUNNE SELGE: …så ville denne mannen vært rik. Foto: Jostein Matre

I kveld har jeg forresten igjen spist middag med gjengen på bord 559, men før det stakk jeg en snarttur innom buffetmiddagen også. Jeg hadde timet matinntaket litt dårlig i dag. Som dere skjønner er egentlig ikke det noe stort problem. Om bord kan man nesten spise hele tiden. Uten at det koster deg noe ekstra. Du kan for eksempel lett bestille frokost til rommet klokken 07.00 (viss du er en morgenfugl), så kan du spise litt mer frokost i frokostsalen klokken 09.00, for eksempel. Og dersom det er seilingsdag – og du likevel er på båten – kan du jo ta deg litt lunsj både i starten og mot slutten av lunsjbuffeten. Så kan du bestille deg et mellommåltid klokken 16.00 med roomservice, før du smaker litt på middagsbuffeten i 18-tiden. Da har du tid til å fordøye maten litt før din bordsetting i hovedrestauranten klokken 20.30. Og skulle du ha behov for noe nattmat etter å ha svingt deg på dansegulvet, så er det bare å si fra.

NAM: Et par desserter til dagen gjør susen. Foto: Jostein Matre

NAM: Et par desserter til dagen gjør susen. Foto: Jostein Matre

Nå har ikke jeg akkurat fulgt denne strategien, men jeg får likevel i meg nok mat. Og gjerne dessert et par ganger til dagen. Hadde jeg husket på det før avreise skulle jeg ha veid meg før og etter cruise. Det kunne blitt interessant. Når jeg kommer hjem har jeg kanskje igjen nådd vekten som gjorde at jeg for et par år siden måtte betale overvekt da jeg skulle hoppe i fallskjerm i California. Var du over 200 pounds (90,7 kilo), så måtte du betale 1 dollar ekstra per pound. Prisen var i utgangspunktet 200 dollar.

Jeg betalte 205, og ble spurt av fallskjermklubbens sekretær om jeg ventet gutt, eller jente.

Takk skal du ha!

TIDLIGERE PUBLISERTE INNLEGG FRA TUREN:

DAG 1: En uke på luksusdanskebåt

DAG 2: Rapport fra nummer 4

DAG 3: – Du slipper å få sand i trusa

DAG 4: – Nu er det jättebra i poolen

NB! Ettersom undertegnede er ute og gjør ting på dagtid vil det være folk i Oslo som publiserer kommentarer til bloggen. Dessverre rekker de ikke å publisere alle. Undertegnede vil hver dag forsøke å svare på noen av de publiserte kommentarene, men rekker heller ikke å svare på alt. Man skal jo tross alt oppleve cruiset. Da nytter det ikke å sitte på nettet hele dagen…