Cruise i Middelhavet, dag 4: – Nu var det jättebra i poolen

DUPPING: Lindha Hjärtåker og søsteren Emilie synes bassenget om borde er en relativt grei plass å tilbringe litt tid. Lindas sønner Oscar og Theo sitter sammen med hennes ferske ektemann Christer Sperring i bakgrunnen. Foto: Jostein Matre

DUPPING: Lindha Hjärtåker og søsteren Emilie synes bassenget om borde er en relativt grei plass å tilbringe litt tid. Lindas sønner Oscar og Theo sitter sammen med hennes ferske ektemann Christer Sperring i bakgrunnen. Foto: Jostein Matre

I dag har endelig fått testet bassenget om bord.

Og jeg har nesten vært på Akropolis.

Ja, det ble bare nesten. Mange hevder at nesten ikke er godt nok, men for meg holdt nesten i massevis akkurat i dag.

Etter å ha fått i meg litt frokost hoppet jeg på en hop on-hop off-buss (hvorfor tenker jeg på Karate Kid hver gang jeg ser slike busser?) fra havnen i Piraeus. Den gikk strake veien inn til Athen og nevnte Akropolis.

AKROPOLIS: Dette var omtrent så nær jeg kom. Foto: Jostein Matre

AKROPOLIS: Dette var omtrent så nær jeg kom. Foto: Jostein Matre

Det skulle sikkert være unødvendig å si det, men Akropolis er altså Hellas’ mest kjente byggverk. Eldgammelt og full av historie står de berømte søylene på toppen av et slags minifjell.

Jeg tenkte det var et passende sted å dra i dag, selv om jeg ikke hadde meldt meg på en utflukt arrangert av cruiset. Jeg har nemlig aldri vært i Athen før, og når jeg kommer til nye steder liker jeg godt å gjøre de klassiske turisttingene først. For deretter å utforske byen mer på egenhånd. Noe det ikke er særlig med tid til når man er på cruise, så det ble det uansett ikke noe av i dag.

Uansett, i det jeg hoppet off bussen forstod jeg relativt kjapt at jeg ikke var den eneste som synes det er fint å sjekke ut byens største attraksjon når man er ny et sted. Det virket som om hele Navigator of the Seas hadde tatt turen.

ÅPEN TOPP-BUSS: Her er jeg cirka fem minutter fra å innse at jeg skulle bli solbrent midt oppå hodet. Hælle måne, som de sikkert sier i Fredrikstad, og der omkring. Foto: Selvportrett.

ÅPEN TOPP-BUSS: Her er jeg cirka fem minutter fra å innse at jeg skulle bli solbrent midt oppå hodet. Hælle måne, som de sikkert sier i Fredrikstad, og der omkring. Foto: Selvportrett.

Sammen med alle passasjerene på det andre gigantiske cruiseskipet som lå til kai.

Og denne gang burde jeg kanskje ha deltatt på en utflukt i regi av båten. I dag savnet jeg min gule klistrelapp, som jeg hadde på Sicilia for to dager siden, med nummer 4 på. Rett nok var klistrelappene i dag lilla, men dere skjønner hva jeg mener. De som hadde disse lappene gikk jo rett forbi køen. Billetter inn var allerede ordnet for dem.

Det var den ikke for oss andre.

Vi måtte stå i kø.

I lang kø.

UTSIKT: Dette bildet har ingenting med dagens tekst å gjøre, men jeg vil bare få formidle at dette er mitt nye favorittpissoar. Ingenting er som å være på do og nyte utsikten samtidig... Foto: Jostein Matre

UTSIKT: Dette bildet har ingenting med dagens tekst å gjøre, men jeg vil bare få formidle at dette er mitt nye favorittpissoar. Ingenting er som å være på do og nyte utsikten samtidig… Foto: Jostein Matre

Og ikke bare var den lang, men den gikk så innnnnnnnmari tregt. Såpass tregt at jeg rett og slett ikke gadd å stå der.Lysten ble ikke mindre av at jeg tydelig kunne se hvordan folk gikk i kø på innsiden (i hvert fall den delen jeg kunne se).

Dermed har jeg ikke vært på selve Akropolis. Bare nesten. Men det var for så vidt helt greit. Jeg tok noen bilder, ruslet litt rundt i området, og snakket med en greker som mente alt var bedre før.

Jeg er rett nok litt usikker på hva han egentlig la i «før». Om han mente før Hellas gikk på en real økonomisk smell nå nylig, eller om han mente i de dager da Akropolis hadde sin høytid før stå ubesvart. Eneste jeg vet er at han var veldig opptatt av at alt var bedre før.

– Nå er det bare mas, sa han.

For meg ble det jo egentlig ikke så mye mas siden jeg droppet hele sulamitten, og heller hoppet on bussen tilbake til havnen.

På veien tilbake kjørte turistbussen for øvrig forbi en nesten urovekkende mengde strippeklubber. Det ble aldri sagt noe fra den forhåndsinnspilte guiden om dette, men jeg lurer nesten på om grekerne ser på dette som en slags turistattraksjon siden de valgte å legge ruten til hop on-hop off-bussen forbi alle de sjappene. Kanskje det er ved hjelp av disse de skal få økonomien opp og gå igjen. Vi har jo alle hørt historier om hvordan menn på guttetur blir loppet for tusenvis av kroner på slike steder.

Bussturen gikk ellers fint. Det fine med sånne åpen topp-busser er at selv når det er sol og veldig varmt så får du frisk bris som holder deg noenlunde kjølig. Det som ikke er like fint er at for oss som er tynne i håret er det litt for lett å bli solbrent midt oppe på skallen. Tilbake på havnen måtte jeg derfor kjøpe en suvenircaps.

BASSENG: Noen har etterlyst et bilde som viser bassengområdet. Foto: Jostein Matre

Ikke bra for en som utelukkende ser teit ut med hodeplagg. Jeg lover ingenting, men dere får kanskje se bilde etter hvert.

Men dette betydde jo at været var bra i dag, og for de av dere som leste gårsdagens innlegg, så var jeg jo en smule oppgitt på grunn av skyer. Men i dag var det altså ingen grunn til å klage på de greske værguder. Så når Akropolis rant bort i køen, bestemte jeg meg for å gjøre det jeg ikke fikk gjort i går; Henge ved bassengene og boblebadene (i flertall ja) om bord på sjarken.

De neste dagene har jeg jo andre planer i land, så på ett eller annet tidspunkt MÅTTE jeg jo velte meg på en solseng – ja, pluss å duppe litt i basseng og boblebad selvsagt – i et par timer med en bok og en drink. Det er jo også en del av cruiselivet, så det må også testes. Har jeg først bestemt seg for å lage blogg om livet på cruise, for å finne ut om min skepsis til denne ferieformen er overdreven, eller ikke, så må man teste alle sider. Det er en knallhard jobb. Jeg vet det. Men noen må gjøre den.

Jeg har tatt ansvar.

NOE Å KJØLE DEG NED PÅ? Kelnerne er aldri langt unna.

NOE Å KJØLE DEG NED PÅ? Kelnerne er aldri langt unna.

Det var det for så vidt flere som gjorde. Både bleike briter og høylytte amerikanere. Men også blide svensker. Som de nygifte Christer Sperring og Lindha Hjärtåker, og hennes barn Oscar og Theo og hennes søster Emelie.

– Nu var det jättebra i poolen, mente sistnevnte, som også hadde prøvd seg når det var overskyet.

Da var det ikke like varmt i saltvannsbassenget.

I kveld (jeg regner med dere allerede har skjønt at disse innleggene blir skrevet dagen før de legges ut på VG Nett, så når jeg skriver «i kveld», så betyr det egentlig i går kveld for dere som leser denne bloggen) har jeg for øvrig sviktet mine venner på bord 559 i hovedrestauranten.

MAT: Rikingen Warren Buffet har ofte manet til måtehold. Det er det neppe mange som gjør på cruisets buffet. Foto: Jostein Matre

MAT: Rikingen Warren Buffet har ofte manet til måtehold. Det er det neppe mange som gjør på cruisets buffet. Foto: Jostein Matre

Jeg tenkte jeg måtte teste ut buffetmiddagen. I tillegg til hovedrestauranten er det altså en buffetrestaurant (der man også spiser lunsj) og et par-tre spesialrestauranter. Jeg må si det var litt skuffende. Maten var for så vidt god, og det var jo mye å velge mellom. Man kunne spise seg langt mer fordervet her enn i hovedrestauranten. Men jeg savnet selskapet.

Selv om jeg sikkert kunne spurt noen fremmede om å få sitte med dem, ble jeg sittende alene. Det er jo ikke nødvendigvis så moro. Nå reiser jo ikke folk flest på cruise alene, så under normale omstendigheter hadde det nok ikke hvert noe problem, men jeg vet i alle fall at jeg skal tilbake til Tor Inge, Oddrun, Karin, Per-Olav, Lene-Marie, Eva og Håkon i morgen.

Enten de vil det eller ei!

TIDLIGERE PUBLISERTE INNLEGG FRA TUREN:

DAG 1: En uke på luksusdanskebåt

DAG 2: Rapport fra nummer 4

DAG 3: – Du slipper å få sand i trusa

NB! Ettersom undertegnede er ute og gjør ting på dagtid vil det være folk i Oslo som publiserer kommentarer til bloggen. Dessverre rekker de ikke å publisere alle. Undertegnede vil hver dag forsøke å svare på noen av de publiserte kommentarene, men rekker heller ikke å svare på alt. Man skal jo tross alt oppleve cruiset. Da nytter det ikke å sitte på nettet hele dagen…