Cruise i Middelhavet, dag 1: En uke på luksusdanskebåt

DAGENS DRINK: Hver dag blir det servert en spesiell drink. Denne kelneren jaktet på folk som var interessert i Dagens Drink. Foto: Jostein Matre

DAGENS DRINK: Hver dag blir det servert en spesiell drink. Denne kelneren jaktet på folk som var interessert i Dagens Drink. Foto: Jostein Matre

Jeg er skeptisk til cruise. La det være sagt med en gang. Men det er også grunnen til at jeg nå befinner meg på et gigantisk cruiseskip i Middelhavet. For noen timer siden forlot Navigator of the Seas (311 meter lang og kapasitet på 3114 passasjerer) havnen i Roma, og har akkurat nå retning mot Messina på Sicilia.

Vi i reiseredaksjonen i VG tenkte deg var på tide å sjekke hvorfor stadig flere drar på cruise. Er skepsisen til en 35 år gammel reisejournalist som ikke liker å gå i kø med andre turister berettiget, eller kan cruise faktisk være en hyggelig måte å feriere på?

Visstnok er det ikke lenger bare halvfeite, gamle, amerikanske damer med blått hår. Nå drar unge par, småbarnsfamilier og vennegjenger også på cruise. Jeg kjenner selv folk i alle disse kategoriene som har lagt ferien på bøljan blå.

DRESS: På cruise kler man seg classy. Derfor måtte finstasen pakkes før avreise. Foto: Jostein Matre.

DRESS: På cruise kler man seg classy. Derfor måtte finstasen pakkes før avreise. Foto: Jostein Matre.

Og joda, selvsagt er det pensjonister her. Amerikanske er de gjerne også. Så jeg forventer fremdeles å se minst én halvfeit, gammel, amerikansk dame med blått hår før jeg mønstrer av kommende søndag. Kanskje vi skal ha en betting for når det skjer? Jeg tipper onsdag. Jeg legger i hvert fall 1000 kroner i potten på at det skjer i løpet av uken. Viss ikke blir Redd Barna den 1000-lappen rikere. Det er et løfte!

Uansett… Ifølge Cruise Market Watch reiste i fjor over 20 millioner mennesker på cruise. Det er over 15 millioner flere enn for bare 20 år siden. Ifølge kollega Dag Fonbæk, en ringrev innen norsk reiselivsjournalistikk, er det ingen ferietyper folk oftere vender tilbake til.

– Har du først vært på cruise blir du visstnok bitt av basillen. Så du skal bare se at etter dette ekseprimentet ditt kommer du til å ta med deg kjæresten og reise på ny tur før du vet ordet av det, sa Dag til meg før jeg forlot kontorlandskapet på VG-huset i Oslo før helgen.

Da hadde jeg akkurat lagt ut om min skepsis til denne ferieformen. Om Dag får rett vet jeg – og dere som leser – kanskje på søndag.

Nå skal det i hvert fall testes, og blogges, i syv dager.

Men før jeg kom så langt som her jeg sitter nå – som altså er om bord på båten – måtte denne turen planlegges. Og allerede her ble skepsisen min ytterligere forsterket. Ikke akkurat en god start for de som håper jeg skal bli omvendt (Jada, jeg lover å ikke bare være sur og negativ. Jeg skal lett innrømme det når det er ting jeg synes er bra!).

DEN IKKE FULLT SÅ GAMLE MANNEN OG HAVET: Bildet er tatt fra min private balkong om bord. Foto: Selvportrett

DEN IKKE FULLT SÅ GAMLE MANNEN OG HAVET: Bildet er tatt fra min private balkong om bord. Foto: Selvportrett

Grunnen til at jeg ble mer skeptisk er at folk som har vært på cruise før har sagt til meg at «men det er jo utrolig deilig at du ikke trenger å tenke på noe, fordi alt er fikset». Slik opplevdes det ikke i planleggings-fasen. Jeg tror aldri jeg har måttet ta stilling til så mange ting før jeg skal ut på reise. Det var registrering av hvilke utflukter jeg ville være med på, hvilke bordsetting jeg ville ha i hovedrestauranten, hvilke andre restauranter jeg ville spise i, hvilke drikkepakker jeg ville ha under turen og booking av spa-timer og registrering av kredittkort for betaling underveis (skipet er kontantløst, så jeg har fått meg et kort hvor alle utgifter blir registrert. Litt fiffig i grunn).

Selvsagt kunne jeg ha ventet med mye av dette til jeg kom om bord, men da jeg leste om de ulike utfluktene stod det at det kunne være lurt å forhåndsbooke, slik at man var sikret plass. Og jeg vil jo nødig misse den beste uflukten fordi jeg ikke gadd å melde meg på før dagen i forveien.

EFFEKTIVT: Man må la seg imponere over logistikken før man kommer om bord.

EFFEKTIVT: Man må la seg imponere over logistikken før man kommer om bord. Foto: Jostein Matre

En annen grunn til at jeg ble litt mer skeptisk er de to «formelle» kveldene jeg plutselig oppdaget at er en del av konseptet. Da må vi menn stille i dress eller smoking. Jeg tror faktisk aldri tidligere jeg har pakket med meg dress og slips før en ferie (strengt tatt er jeg på jobb for VG, men dere skjønner hva jeg mener).

Kanskje det sier mest om meg. Jeg liker ikke å gå i dress, men når det står som punkt 1 under «viktig informasjon» før avreise har man neppe noe valg. Men jeg er åpen for at det kan bli kule kvelder altså. Omtrent som for turen generelt. Litt skeptisk, men åpen for at det blir bra.

Og nå er vi altså i gang. Som sagt på vei mot Sicilia. Dagen i dag har gått med til å fly fra Oslo til Roma. Der ble jeg, og en del andre, tatt imot av en representant for Royal Caribbiean Cruise Line, og etter hvert fraktet til havnen hvor vi sjekket inn på båten.

BALJEN: Dette er Navigator of the Seas. Foto: RCCL

BALJEN: Dette er Navigator of the Seas. Foto: RCCL

– OH MY GOD! WOOOOW! LOOK AT THAT BOAT! Amerikanerne bak meg på bussen var tydelig imponerte i det vi svingte inn på havnen i Civitavecchia, utenfor Roma. Men så ferdes det kanskje ikke like mange store cruisebåter på den amerikanske prærien som på Vestlandskysten der jeg er oppvokst.

Ikke lenge etter de amerikanske utbruddene var jeg om bord. Og det skal cruiseferie i hvert fall ha. Ting er effektivt. Fra jeg tok kofferten av bagasjebåndet på flyplassen i Roma til en representant for rederiet hadde tatt hånd om den gikk det knapt et minutt. Først noen timer senere så jeg den igjen. Da stod den på lugaren. Slik service liker jeg. Resten gikk også effektivt. Rett i buss, som brukte en times tid til havnen. Og fra jeg gikk ut av bussen til jeg var om bord i båten gikk det knapt fem minutter. På den tide var jeg gjennom både sikkerhetskontroll og selve innsjekkingen, hvor jeg fikk mitt magiske kort som gir meg neste alt det jeg peker på her. Ikke verst når man vet at det er flere tusen passasjerer.

I det jeg gikk om bord gikk likevel begeistringen raskt over i skepsis igjen. Vegg-til-vegg-tepper og trange lugarkorridorer. Tankene gikk umiddelbart til danskebåten. En tanken som for øvrig ble sterkere de neste timene.Dog er det litt som en luksusutgave. Jeg føler jeg skal være en uke på luksusdanskebåten.

GLADE FOR AVGANG: Noen viste mer glede for avreise enn andre.

GLADE FOR AVGANG: Noen viste mer glede for avreise enn andre. Foto: Jostein Matre

I sol og varme. Ikke i stiv kuling og høye Skagerakbølger.Her er buffet, her er tax free, her er disko, her er spillehall og her er altså vegg-til-vegg-teppe. Men det er også basseng, boblebad, minigolfbane, balkong på lugaren (alle har rett nok ikke det) og en haug med andre ting som bringer frem følelsen av litt luksus.

Som for eksempel at jeg har min egen «stateroom attendant», eller lugarhjelper om du vil. Soma, heter han. Hver dag den neste uken vil han være innom lugaren og fikse og ordne to ganger. Formiddag og ettermiddag. Slikt kan vi like. Allerede har han tatt imot en håndfull skjorter som han skal få strøket for meg, og har lovet å levere tilbake i morgen. Og han har spurt om jeg kanskje trengte et nytt håndklede. Jeg er litt usikker på om jeg skal tolke det som god service, eller at han tror jeg har et sært behov for å dusje flere ganger i timen. Etter tre timer om bord hadde jeg på ingen måte rukket å «bruke opp» de to håndkledene som henger på badet.

Første dag ble avsluttet rundt middagsbordet. På forhånd hadde jeg booket meg inn på skipets hovedrestaurant. Der blir du tildelt et fast bord, som du sitter på hele uken. Jeg havnet på et rent norsk bord (Til tross for at det bare er noen og 50 nordmenn med på denne seilasen. Visstnok er det over 1000 amerikanere). På bordet er det meg og syv pensjonister. Eva, Håkon, Lene Marie, Per Olav og Karin fra Askim, samt Tor Inge og Oddrun fra Steinkjer. Man kan trygt si at jeg trekker ned snittalderen rundt bordet, men jeg har egentlig alltid hatt et godt lag med de eldre, så dette skal nok gå bra. Første kveld var i hvert fall hyggelig. Som Eva sa:

MIDDAG: Her er folka jeg skal spise sammen med den neste uken. Allerede døpt til "pøbelbordet". Fra venstre: Eva, Lene Marie, Håkon, Per Olav, Karin, Oddrun og Tor Inge. Foto: Jostein Matre

MIDDAG: Her er folka jeg skal spise sammen med den neste uken. Allerede døpt til «pøbelbordet». Fra venstre: Eva, Lene Marie, Håkon, Per Olav, Karin, Oddrun og Tor Inge. Foto: Jostein Matre

– Det er så fint at vi kan sitte på det samme bordet hver kveld. Da kan vi om dagene oppleve forskjellige ting, og så møtes vi her på kvelden og forteller om dagen vår.

Og det vi skal fortelle om neste gang vi møtes er våre opplevelser på Sicilia. Der har jeg meldt meg på en utflukt til vulkanen Etna, samt byen Taormina. Den turen var rett og slett et tilbud jeg ikke kunne takke nei til. Kanskje kan jeg ha en heftig mafiahistorie å dra under neste middag…

KORTET TIL SUKSESS: Med dette kortert betaler man alt. I tillegg til at det er nøkkel til lugaren. Foto: Jostein Matre

KORTET TIL SUKSESS: Med dette kortert betaler man alt. I tillegg til at det er nøkkel til lugaren. Foto: Jostein Matre

Den komplette reiseruten ser for øvrig slik ut:

Dag 1: Avreise fra Roma

Dag 2: Sicilia

Dag 3: Seilingsdag

Dag 4: Athen (her har jeg ikke meldt meg på noen utflukter, men tenker å utforske byen på egenhånd. Legg gjerne igjen tips i kommentarfeltet!)

Dag 5: Ephesus, Tyrkia (her har jeg meldt meg på en tur til et tyrkisk bad, samt en guidet tur i byen)

Dag 5: Chania, Kreta (Ikke påmeldt på utflukter, så tar imot tips).

Dag 6: Seilingsdag

Dag 7: Ankomst Roma og retur til Oslo

Vel, da er det bare å la moroa for alvor begynne.