5000-kronersreisen dag 1: Billig-Roma for dummies

IMPONERER: Pantheon er den best bevarte bygningen fra romertiden, mye takket være at den ble brukt som kirke fra det syvende århundre. Foto: GJERMUND GLESNES

Dette skal ikke være nok en jammertale over norsk prisnivå (for da klager man nesten automatisk samtidig på norske – våre egne – lønninger), men:

På turens første dag brukte jeg mer penger i Norge, på bussbillett med Rygge-ekspressen, enn jeg brukte i Italia. Og her har jeg spist lunsj, middag, en is og en kaffe, i tillegg til å ha betalt bussbillett fra flyplassen til sentrum og regnet inn gebyret min norske bank krever for at jeg tok ut penger i en italiensk minibank.

To ting må riktignok tilføyes: Jeg kjøpte tur/retur-billett med Rygge-ekspressen (det sparer man 30 kroner på i forhold til to enkeltbilletter). Og jeg har ennå ikke betalt for senga i åttesengsrommet her på Cherry Hostel i Roma. Det vil koste meg 379,45 kroner for tre netter (inkludert gebyret Hostelclub tok for bestillingen) men herberget tar ikke kort, til tross for løftet både på bookingsiden og i døra.

Et par tvilsomme dommeravgjørelser altså, men likevel Italia-Norge 1-0.

Da har jeg tatt i bruk de fleste av Romas mest essensielle sparetips:

* Kaffe, annen drikke og mat er billigere hvis du bestiller og spiser al banco, stående ved bardisken, enn ved et bord.

* Det samme gjelder iskrem (gelato).

* Du kan drikke vannet i springen og fra fontenene i byen, vel å merke så sant de ikke er skiltet «acqua non potabile«. Derfor lønner det seg å ha med flaske.

* Ikke sett deg på den første og beste restauranten, spesielt ikke i Centro Storico eller nær andre superseverdigheter.

* Du trenger ikke å tipse. Selv om Facebook-milliardæren Mark Zuckerberg fikk overskrifter mot seg da han kun betalte regningen i Roma i vår, gjorde han ikke noe direkte galt. En mynt eller to blir imidlertid satt pris på.

TOLERANSE: Burim Xhemaili (t.v.) og Valentin Ciuperca mener ikke forskjellig religion er noe problem for samarbeidet i Bar Toto. Foto: GJERMUND GLESNES

I tillegg sparte jeg mer penger enn egentlig planlagt på lunsjen. Roma har tusenvis av restauranter, noen av dem skammelig dårlige, andre helt fabelaktige. Jeg har derfor satt opp en liste med steder jeg vil sjekke ut, etter å ha trålet nettet etter anbefalinger.

Men dessverre stenger mange romerske restauranter mellom lunsj og middag. Og det gjelder spesielt de som ikke sikter seg inn mot turistmarkedet. Da jeg endelig hadde fått sjekket inn på Cherry (de var ikke inne da jeg kom, så jeg måtte vente en god stund), var klokka allerede tre, altså over offisiell lunsjtid.

De to første dørene jeg kom til, var boltet og låst (muligens er de stengt uansett), og i det tredje stedet drev de og vasket etter siste lunsjgjest, klare til å stenge.

Da var klokka nesten fire. Jeg var i Ghetto, og hadde til sammen trasket rundt 3,5 kilometer fra hotellet. Jeg var sulten. Og jeg var lei.

De dyre kosher-fortausrestaurantene i strøket fristet lite, så jeg gikk heller på bar. Heller billig og halvdårlig enn dyrt og halvdårlig.

Og inne på Bar Toto (Via Portico d’Ottavia) ble humøret straks bedre. Ikke fordi paninoen med mozzarella og tomat eller Moretti-ølen var så fenomenale. Men fordi historien helt tilbake til 1890 visstnok gjør den til Ghettos eldste bar, fordi Michael Pavoncello gikk fra plassen bak kassen for å vise svart/hvitt-bildet av besteforeldrene utenfor samme bar, tatt i 1957 (- Både bestefar og bestemor var de eneste i sin familie som overlevde krigen. Alle de andre ble deportert og døde, fortalte han), og fordi han sammen med de to andre bak baren kan gå foran med et godt eksempel også for resten av verden.

Michael er jøde, Burim Xhemaili er muslim, og Valentin Ciuperca er ortodoks kristen.

– Her jobber vi sammen uansett religion, sa Michael.

I tillegg ble regningen (5 euro) kun halvparten så dyr siden jeg spiste al banco – stående ved bardisken – som hvis jeg hadde sittet ved et av bordene på utsiden.

– Der blir man servert av kelnere. Man sitter et vakkert sted. Og i tillegg må vi betale avgift til kommunen for tillatelsen til å sette opp bord. Vi betaler 7000 euro i året, sa Michael Pavoncello om Bar Totos ni bord.

Humøret steg ytterligere da jeg litt senere og lenger nord i Centro Storico gikk forbi Romas kanskje mest berømte kafé, Sant’Eustachio Il Caffè (Piazza di Sant’Eustachio, 82). Hver gang jeg har vært der tidligere, har køen strukket seg til enden av ferien og lenger. Nå var det ingen der. Dermed kunne jeg ikke styre nysgjerrigheten – selv på sparetur.

En espresso al banco der koster 8,93 kroner, ved et utebord er prisen det tredobbelte(!). Og smaken? Himmelsk. Jeg vet i hvordan de gjør det, men Sant’Eustachios nøtteaktige espresso er mer kremet enn noen annen kaffe jeg har drukket.

Nå var tiden moden for iskrem, på Gelateria del Teatro (Via di San Simone, 70), som jeg hadde fått anbefalt av bloggeren Katie Parla. Der – i tillegg til å servere makeløs is – lar de gjestene også få kikke inn på bakrommet og se hvordan gelato blir laget, men klokka seks, da jeg var der, var iskremmaskinen slått av for dagen.

De to kulene, én med fersken og én mer original med salvie og bringebær, smakte uansett fantastisk!

Etter lunsj, kaffe og is var jeg klar nå klar for sightseeing. All verdens tid var det riktignok igjen så jeg dro innom tre steder som alltid er uten kø og uten inngangspenger: Piazza Navona (alltid fascinerende med gatekunstnere, «kunst»malere, don Juan-er, i tillegg til at selve plassen er vakker), Pantheon (den best bevarte bygningen fra Romertiden i Roma – opprinnelig bygd som tempel for alle romerske guder men senere gjort om til kirke, og dermed bevart), og Spansketrappen. Første gang jeg var der, var stemningen fantastisk: Folk satt på trinnene med to øl hjemmefra, noen med gitar, og vi sang, snakket og hygget oss. Denne gang så jeg følgende skilt nedenfor trappen: «Forbudt å (…) rope, hvine og synge». Også mat og drikke sto på forbudsskiltet.

Ved middagstid fikk jeg endelig min store romerske restaurantopplevelse også. I Antica Osteria da Giovanni (Via della Lungara, 41/a), på andre siden av Tiberen, midtveis mellom Vatikanet og Trastevere.

ENDELIG VED ET BORD: Journalisten spiser middag i Antica Osteria da Giovanni. Foto: KELNEREN

Restauranten, som jeg hadde funnet anbefalt på About.com, er beskjeden å se til: Ikke stort mer enn fire ganger fire meter, og med grønnrutete papirduker på bordene. Men den er hyggelig, og maten er god – og svært billig.

– Atmosfæren, det uformelle, og det er bra mat uten pretensjoner, ramset Jose Peralta, en kubanskfødt amerikaner som vinket meg bort til sitt bord da jeg sto og ventet fånyttes på å bli tildelt plass av kelneren, opp som grunner til at dette har blitt hans stamsted – i løpet av fire år bosatt i nabolaget.

– Noen ganger bestiller du vann eller brød, og det kommer ikke. Eller det kommer først sent i måltidet, sa han videre.

Mens jeg spiste kalvestek med sjampinjong og ovnsstekte poteter og brød fra steinovn, røpet Jose at restauranten har ett rom til, innenfor bueåpningen og veggklokka.

– Det er for de som er virkelig nær. Jeg har ikke kommet dit ennå.

– Kanskje om et par år? foreslo jeg.

– Kanskje jeg må få barn her først. Jeg har hørt at det åpner dører.

Akkurat da gjorde det ingenting. Steiken var saftig, potetene dynket i olivenolje, og halvflasken med rødvin (- Den står ikke på menyen men den finnes, tipset Jose) akkurat passe.

Og i morgen er det en ny dag. Og jeg har masse penger igjen. (det vil si: rent teknisk blir dette skrevet før frokost dag 2, pga et teknisk sammenbrudd i natt. Rett skal være rett.)

 

DAG 1. PENGESTATUS:

Penger igjen fra dag 03537,71 kroner

Tur/retur-billett med Rygge-ekspressen: 290 kroner

Bussbillett fra Ciampino til Romas jernbanestasjon Termini: 29,01 kroner

Gebyr for uttak i minibank: 25 kroner

Panino og øl på Bar Toto: 37,19 kroner

Kaffe al banco på Sant’Eustachio Il Caffè: 8,93 kroner

Iskrem på Gelateri del Teatro: 22,31 kroner

Middag, brød, vin og tips på Antica Osteria da Giovanni: 104,13 kroner

Utgifter til sammen, dag 0: 516,57 kroner

Igjen i reisekasse: 3021,14 kroner

 

Her finner du resten av blogginnleggene om 5000-kronersreisen:

Utfordringen og reglene

Dag 2: Døden på utstilling

Dag 3: Slik lager de den beste italienske isen

Dag 4: Ikke-Bella Napoli

Dag 5: Det beste valget av øy

Dag 6: En liten håndbok til Sør-Italia

Dag 7: Et sterkt møte i Atrani