Charterferie på Kypros, dag 3: Dette er bildet vi ikke fikk lov å ta

HIT, MEN IKKE LENGER: Bak gjerdet ligger den delen av Famagusta som er fullstendig forlatt. Her er hoteller og privathjem i ferd med å falle fra hverandre. Denslags må man for all del ikke ta bilder av. Foto: JOSTEIN MATRE

HIT, MEN IKKE LENGER: Bak gjerdet ligger den delen av Famagusta som er fullstendig forlatt. Her er hoteller og privathjem i ferd med å falle fra hverandre. Denslags må man for all del ikke ta bilder av. Foto: JOSTEIN MATRE

*Plystrelyd*, *HØY plystrelyd*, *HØYERE PLYSTRELYD!!!*

Å ja, det var meg det ble plystret på. Jeg skjønte ikke det jeg…

Fem sekunder etter at jeg har dradd opp kamera og knipset fire bilder av gjerdet midt på stranden uler det fra høyre. Jeg kikker opp, og der oppe, i et slags tårn, står en vakt og plystrer og hoier og roper. Det er helt tydelig at han ikke liker at jeg tar bilder. Han signaliserer at han vil komme ned og snakke med meg.

Men mer om den historien etterpå.

Først må jeg bare nevne at i går var det sykt varmt her på Kypros. Ryktene skal ha det til at det var opp mot 40 grader. Selv har jeg bare bevis for at det var minst 36, men jeg mener noen nå bør ta ansvar.

HOT: Ja, ikke han på bildet altså, men temperaturen. Selv i bussen med air conditon ble det intenst. Foto: SELFIE

HOT: Ja, ikke han på bildet altså, men temperaturen. Selv i bussen med air conditon ble det intenst. Foto: SELFIE

Det er greit at vi reiser til Syden fordi vi ønsker varme, og fordi vi gjerne vil kunne bade uten å oppleve at våre edlere deler gjemmer seg som en skremt skilpadde (nå snakker jeg selvsagt for oss menn, men dere damer har sikkert en metafor som passer dere også), men det holder med opp mot 30.

Er det lov å klage til Reisegarantifondet på grunn av dette? Jeg, vet de får mange rare klager, så det kan jo være verdt et forsøk. Opp mot 40 er jo nærmest helsefarlig. I hvert fall for barn og eldre.

Vel, det var altså denne Tobias i tårnet som plystret på meg, og var på vei ned for å snakke med meg. Mens han går ned trappene skynder jeg meg og tar ut minnebrikken fra kamera og gjemmer den i sekken. Så går jeg ham i møte. Han sier noe på tyrkisk. Jeg svarer på engelsk. Akkurat hva han sier aner jeg ikke, men han peker på et skilt som viser at her er det ikke lov å ta bilder. Skiltet hadde jeg allerede sett. Før jeg tok bildene.

ABSURD: Denne delen av stranden er åpen, men like bak ligger hotellene, som har stått tomme i 40 år. Totalt 10.000 hotellsenger hadde Famagusta. Foto: JOSTEIN MATRE

ABSURD: Denne delen av stranden er åpen, men like bak ligger hotellene, som har stått tomme i 40 år. Totalt 10.000 hotellsenger hadde Famagusta. Foto: JOSTEIN MATRE

IKKE FOTOFORBUD: Dette hotellet, det eneste i ordentlig stand på lange avstander, var selvsagt helt greit å ta bilde av. Her har forresten selveste Paul Newman bodd. Foto: JOSTEIN MATRE

IKKE FOTOFORBUD: Dette hotellet, det eneste i ordentlig stand på lange avstander, var selvsagt helt greit å ta bilde av. Her har forresten selveste Paul Newman bodd. Foto: JOSTEIN MATRE

Det er tydelig at han vil se bildene på kamera, og at han vil at jeg skal slette dem. Jeg viser (det går an selv etter at jeg har tatt ut disken, men ikke spør meg hvordan, for jeg har egentlig ikke så god peiling på foto), og jeg sletter. Det han ikke vet er at jeg fremdeles har bildene på minnebrikken i sekken. Han nikker fornøyd, jeg nikker tilbake og rusler bort igjen.

Ha! Lurte deg!

– Det er militært kontrollert område på andre siden av gjerdet. De liker ikke at man tar bilder inn der. Militæret er rare slik, sier Pambos.

PASSKØ: For å komme inn i det tyrkiskokkuperte området måtte vi gjennom passkontroll. Foto: JOSTEIN MATRE

PASSKØ: For å komme inn i det tyrkiskokkuperte området måtte vi gjennom passkontroll. Foto: JOSTEIN MATRE

Greskkyprioten, som snakker flytende svensk, er guiden på utflukten jeg er med på til Famagusta. En av byene på Kypros som har vært i tyrkisk kontroll siden de okkuperte rundt 37 prosent av landarealet på øyen i juli, 1974. 65.000 mennesker fikk bare noen timer på seg til å flykte fra byen. De fikk aldri komme hjem igjen.

I dag er store deler av det som VAR den store turistbyen på øyen en spøkelsesby. Ting står akkurat slik det ble forlatt, bare mye mer falleferdig. Det er dette området jeg tok bilde av. Et bilde som jeg publiserer på denne bloggen selv om den tyrkiske vakten ville ha det slettet. Det er ingenting hemmelig på bildet. Det ser bare ikke så bra ut for tyrkerne at de har latt store deler av byen forfalle. Men dette er virkeligheten, og den vil jeg vise frem.

– Før var spøkelsesbyen enda større, men etter hvert som stadig flere tyrkere flyttet fra fastlandet til Tyrkia og til Kypros tok de i bruk mer av dette området, forklarer Pambos, som er gift med en dame som selv måtte flykte.

Hun var ni år den gangen. Nå bor det en tyrkisk familie i huset hun bodde i sammen med sin familie.

Det er bare et land i hele verden som har anerkjent tyrkernes okkupasjon av den nordre delen av Kypros. Og hold dere fast and hold your horses; Jada, det er selveste Tyrkia. Absolutt INGEN andre land. Kypros ønsker å få landet sitt tilbake, og en løsning kan kanskje bli at dersom Tyrkia skal få EU-medlemskap må de trolig gå med på at hele øyen igjen skal bli én nasjon.

Du kan lese mer om konflikten her.

GUIDE: Pambos var Star Tours guide på utflukten. Foto: JOSTEIN MATRE

GUIDE: Pambos var Star Tours guide på utflukten. Foto: JOSTEIN MATRE

Utflukten jeg var med på – i regi av turoperatøren – gikk elles innom gamlebyen til Famagusta. Den er ikke en del av spøkelsesbyen, men ligger på sin måte inngjerdet bak en høy bymur fra 1530-tallet. Her fikk vi blant annet høre at innenfor muren dekker var det i sin tid 365 kirker. Ikke verst for et område bare på størrelse med en god håndfull fotballbaner.

Elles var utflukten i seg selv ganske grei. Jeg er alltid redd for å ende opp som en saueflokk når jeg deltar på slikt, men det meste av guidingen skjedde i bussen, så med unntak av noen minutters historietime inne i gamlebyen fikk vi gå rundt for oss selv. Det var hakket bedre enn den turen jeg var på da jeg var cruisepassasjer i fjor, og sammen med en haug masete amerikanere sprang etter en dame med et skilt, mens vi selv hadde nummerlapp på brystet.

ER DET MULIG? Parkeringsplass på historisk grunn. Foto: JOSTEIN MATRE

ER DET MULIG? Parkeringsplass på historisk grunn. Foto: JOSTEIN MATRE

I gamlebyen var det mest oppsiktsvekkende at tyrkerne – etter at de fra 2004 tillot turister å komme over på sin del av øyen – hadde valgt å legge enparkeringsplass midt inne i det som var ruinene etter et gammelt venetiansk slott. Sånt må det vel være mulig å sette folk i gapestokk for? Guiden var i alle fall oppgitt.

– Dette blir bare helt feil for meg, sa han.

Tykerne hadde gjort et par andre ting som virket noe snodig også; For eksempel gjort om den gamle St. Nikolas-katedralen, fra 1300-tallet til en moske. For så vidt greit. I alle fall bedre enn at den blir revet og erstattet med en ny moske, men det så unektelig rart ut med vegg til vegg-teppe i den eldgamle kirken.

ORGINAL PILSEN: Det er ikke noe juks i denne sjappa. Foto: JOSTEIN MATRE

ORGINAL PILSEN: Det er ikke noe juks i denne sjappa. Kjekt når du skal shoppe suvernirer. Foto: JOSTEIN MATRE

Rart var også et skilt jeg gikk forbi. Alle vet jo at i Syden flommer det over av falske produkter. Du kan kjøpe fotballdrakter som er produsert av Dadidas, vesker av Pada, solbriller fra Raybum og gud vet hva. Alt til «special price for you my friend».

Men at det muligens finnes fake alkohol var nytt for meg. Nå har jeg rett nok aldri sett det, men hvorfor ellers skulle alkoholsjappa i Famagusta reklamere med «Original Alcoholic Beverages»? Fantes det andre butikker i området som solgte Carlsbert, Black Daniels og Absolute Music Vodka? Veldig spesielt!

VEGG-TIL-VEGG-BONANZA: Kirken som ble til en moske. Foto: JOSTEIN MATRE

VEGG-TIL-VEGG-BONANZA: Kirken som ble til en moske. Foto: JOSTEIN MATRE

Hei, det er tid for dagens charterråd!

De av dere som har lest de første to innleggene i denne bloggserien vet at jeg hver dag presenterer et charter-råd fra selveste Svein Østvik. Bedre kjent som Charter-Svein. Han delte syv gode råd med meg før avreise. Her er dagens. «Legg igjen vanemønstret ditt. Nå er det «en lille en» til frokost!»

Jeg har tatt Svein på ordet, så da vet dere hvordan dagen i dag har startet. Skål!

Men helt til slutt skal jeg selv komme med et lite råd til dere. Det gjelder for så vidt ikke bare på charterturer, men hvor enn du har vært og tatt et bad. Og det er først og fremst for menn:

Ikke gå de to-tre kilometerne hjem fra stranden i våt badeshorts. Det blir gnissninger, og det er bare ikke smart. De av dere som har prøvd – som jeg idiotisk nok gjorde (igjen) i dag – vet hva jeg snakker om. De andre av dere får bare ta meg på ordet.

TIDLIGERE PUBLISERTE INNLEGG I BLOGGSERIEN OM CHARTERFERIE PÅ KYPROS:

Dag 1: En uke i helvete?

Dag 2: Ikke akkurat sommerkroppen

Charterferie på Kypros, dag 2: Ikke akkurat sommerkroppen

 

HUNKS AND CHUNKS: Ikke alle kan være topptrente. Foto: EN SVENSK DAME

HUNKS AND CHUNKS: Ikke alle kan være topptrente. Foto: EN SVENSK DAME

Det er ikke det at jeg er feit. Det er bare det at jeg ikke akkurat har gjort noen innsats for å få komme i form.

Vi i VG skriver jo stadig saker a la «Slik får du sommerkroppen», «Tren deg i form til badesesongen», eller «Sommeren er her allerede – SLIK blir DU råheit ved å trene bare 15 sekunder hver dag i en halv dag, og DERFOR kan du allerede gå på stranden i morgen og flekse muskler».

HOPP I HAVET: De tøffeste gutta hopper fra klippen utenfor Nissi Beach. I bakgrunnen en av ørtenvis paraseilere på strendene her. Foto: JOSTEIN MATRE

HOPP I HAVET: De tøffeste gutta hopper fra klippen utenfor Nissi Beach. I bakgrunnen en av ørtenvis paraseilere på strendene her. Foto: JOSTEIN MATRE

En hemmelighet vi normalt ikke deler med dere lesere, men som jeg skal røpe nå, er at det selvsagt er umulig å få den mye omtalte «sommerkroppen» (hva nå det egentlig er?) i løpet av en et par-tre uker. Med mindre du allerede har et godt utgangspunkt da. Det har ikke jeg. Derfor har jeg heller ikke fått noe sommerkropp. Ikke at jeg i det hele tatt har prøvd altså.

Derfor var det med litt skrekkblandet fryd jeg i går entret Nissi Beach. Stranden på Kypros som opp til flere ganger har kommet med i kåringer over verdens mest sexy strender. Her drar de hotteste sydenturistene. Her drar de som HAR sommerkroppen. Og de har gjerne jobbet lenge for den. Det hadde i hvert fall Morgan Evans og David Burtoft fra Birmingham i England.

Jeg fortalte dem at siden vi tilnærmet lik kroppsfasong burde vi ta et bilde sammen. Det syntes de var en god idé. Selv om de ymtet frempå om at vi kanksje ikke var helt like. Mens de, som er på Kypros for å ha det gøy, feste, slappe av og se på damer (ja, de var godt i gang med en samtale med to snyggä svenske tjejer da jeg møtte dem), hadde både vaskebrett og det ene med det andre, spøkte en av kompisene med følgende slengbemerkning til meg.

– Du ser litt mer ut som om du er gravid i tredje måned.

Haha…

Men Nissi Beach er selvfølgelig mer enn bare veltrente menn og toppløse damer. Ja, det var en del av de damene, men nei jeg tok ikke bilder. Det hadde jo vært den enkleste måten å få mange lesere til denne bloggen på, men så simpel kan jeg ikke være. Eller kanskje jeg bare feiget ut? Jeg tok jo tross alt bilder av tre toppløse damer bakfra…

FEIGET UT: Jeg turte ikke ta bilder forfra. Dessuten ville det blitt en for enkel måte å lure folk til å lese bloggen på. Men ja, folk soler seg toppløs. Foto: JOSTEIN MATRE

FEIGET UT: Jeg turte ikke ta bilder forfra. Dessuten ville det blitt en for enkel måte å lure folk til å lese bloggen på. Men ja, folk soler seg toppløs. Foto: JOSTEIN MATRE

Jo, altså stranden er mer enn dette. Det er også vanlig dødelige, som yours truly, og det er barnefamilier. Det siste merket jeg da jeg skulle ta denne charterferiens første bad. Jeg vasset ut i vannet, men hadde ikke kommet lenger enn til knene da en bleie fløt forbi! Akkurat det jeg hadde håpet på.

Det ble med det ene badet på Nissi Beach. Men det hadde egentlig ingenting med det flytende toalettet å gjøre. Jeg hadde uansett bestemt meg for å teste ut et par strender til. Derfor var jeg innom både Sandy Bay og Makronissos.

BLEIE: Ja. det er faktisk det du ser. Flytende inn mot stranden. Beklager dårlig bildekvalitet, men jeg var ikke spesielt interessert i å gå nærmere. Foto: JOSTEIN MATRE (med telefonen)

BLEIE: Ja. det er faktisk det du ser. Flytende inn mot stranden. Beklager dårlig bildekvalitet, men jeg var ikke spesielt interessert i å gå nærmere. Foto: JOSTEIN MATRE (med telefonen)

Jeg husker jeg var på disse strendene på Kypros også da jeg var her i oppveksten. Den gang tenkte jeg at det var de vakreste strendene som fantes. Det var selvsagt fordi jeg ikke visste bedre. Jeg hade jo ikke vært på andre strender enn i Syden, Danmark og Norge.

Det har jeg nå. Og for all del, strendene på Kypros er fine de. Vannet er uvanlig klart og sanden finkornet som bare det. Men det er jo så mange solsenger og parasoller overalt. Det skjemmer jo ut en elles fin strand. Nå har jeg vært på strender på steder som Cuba, Bali, Vietnam og Thailand. Og noen av de strendene der – flere av dem nesten uten andre folk – DET er hva jeg kaller fantastiske strender. I løpet av uken har jeg som mål å finne en slik strand på Kypros også. Det må da være mulig.

Apropos at jeg var her noen ganger i oppveksten. Den gang var det jo sammen med foreldrene mine. De er etter hvert blitt det man må kunne kalle Kypros-veteraner. Dersom ett eller annet kypriotisk kjendisblad deler ut en lokal variant av lusekoften til folk som er her mye fortjener nok mamma og pappa den. 15-17 ganger (de er ikke helt sikre selv) har de vært her. Og jaggu er de her nå også. Samtidig som jeg er her på jobb. Jeg benyttet derfor anledningen til å spørre dem hvorfor de stadig reiser tilbake hit (ja, jeg skjønner at denne bloggen nå står i fare for å bli i overkant navlebeskuende, men jeg lover at det ikke skal bikke fullstendig over).

– Det er folkene. De lokale altså, er deres samstemte svar.

IKKE AKKURAT ALENE: En endeløs rekke parasoller og solsenger på Sandy Bay. Foto: JOSTEIN MATRE

IKKE AKKURAT ALENE: En endeløs rekke parasoller og solsenger på Sandy Bay. Foto: JOSTEIN MATRE

Etter å ha vært et par ganger på Gran Canaria og Mallorca på 80-tallet forsøkte de Kypros. Det var visstnok en helt annen greie.

– I Spania opplevdes det som at folkene der følte at dere unger var i veien. Her på Kypros var dere mer viktige for dem enn oss. Derfor ville vi tilbake, forteller mamma.

Men det forklarer jo ikke hvorfor de har fortsatt å reise her etter at vi sønnene ikke syntes ferie med foreldrene var det kuleste i verden lenger.

– Det er jo fordi vi ble kjent med folk her. Derfor har vi blant annet vært både i brylluper og barnedåper, sier pappa.

FØR: Mamma (Anne Frøydis), undertegnede og pappa (Charter Stein) på siste ferie sammen på Kypros på midten av 90-tallet. Foto: TROLIG EN BARTENDER

FØR: Mamma (Anne Frøydis), undertegnede og pappa (Charter Stein) på siste ferie sammen på Kypros på midten av 90-tallet. Foto: TROLIG EN BARTENDER

FØR: Mamma (Anne Frøydis), undertegnede og pappa (Charter Stein) på Kypros i går. Foto: EN KELNER.

ETTER: Mamma (Anne Frøydis), undertegnede og pappa (Charter Stein) på Kypros – i går – to tiår senere. Foto: EN KELNER.

Nå kjenner de tre generasjoner av et par utvidede familier. Men i tillegg til folkene lokkes de av strendene, klimaet og det at det er enkelt å komme seg rundt på øyen, og se mer av den.

Noen ting er de ikke fullt så begeistret for (det kan selvsagt ha sammenheng med at de er i midten av 60-årene):

– Det er blitt litt for mye party inne i Ayia Napa, men det går jo fint an å holde seg på avstand fra.

Utgangspunktet for denne bloggen er jo å finne ut om en (les: undertegnede) som er skeptisk til charterferie kan la seg omvende. Derfor måtte jeg spørre foreldrene mine om hva de synes om konseptet charterferie:

KLASSISK SYN: Han selger «sexy juice» (!) på stranden, og er dreven i faget. FOTO: JOSTEIN MATRE

KLASSISK SYN: Han selger «sexy juice» (!) på stranden, og er dreven i faget. FOTO: JOSTEIN MATRE

– Vi har gjort begge deler her på Kypros. Både lagd vårt eget opplegg og bestilt via turoperatører. For oss betyr det egentlig lite hvordan vi gjør det. Man kan jo uansett gjøre sin egen greie, men charter er jo veldig enkelt. Man melder seg på, og ferdig med det, forklarer pappa.

Han heter forresten Stein. Så han skal vi fra nå av bare kalle Charter-Stein!

Det minner meg på at det er på tide å presentere dagens råd fra selveste Charter-Svein:

«By på deg selv, og du får betalt med renter.»

Det skal jeg prøve på når jeg i dag skal på utflukt sammen med andre charterturister til den tyrkiskokkuperte byen Famagusta. Det er noe av det du kan lese om på bloggen i morgen.

TIDLIGERE PUBLISERTE INNLEGG I DENNE BLOGGSERIEN:

Charterferie på Kypros, dag 1: En uke i helvete?

Charterferie på Kypros, dag 1: En uke i Helvete?

 

- TRÄVLIGT SEMESTER: Guidene tok imot de reisende med et smil på flyplassen i Larnaca. At noen tar imot en, og loser en trygt til hotellet, når en kommer på ferie kan selvsagt være en praktisk fordel.

– TRÄVLIGT SEMESTER: Guidene tok imot de reisende med et smil på flyplassen i Larnaca. At noen tar imot en, og loser en trygt til hotellet, når en kommer på ferie kan selvsagt være en praktisk fordel. Foto: JOSTEIN MATRE

Skal dette bli en uke i helvete, eller vil det bli like moro som barndommens Sydenturer?

Det er spørsmålet jeg de neste syv dagene skal forsøke å finne svar på, og som du hver dag frem til da kan lese om på denne bloggen.

For et år siden sendte VG meg en uke på cruise, for å finne ut om en som var skeptisk til den ferieformen likevel kunne like det. Konklusjonen ble noe slikt som «Joda, det var ikke så ille som jeg fryktet, til tider ganske bra faktsik, men jeg tror nok ikke jeg kommer til å gjøre det igjen med det første». I år er jeg sendt på charterferie. Jeg er vel ikke noe mindre skeptisk denne gang.

Førest tur til Ayia Napa og Kypros gikk allerede sommeren 1986. Her har en litt yngre versjon av undertegnede inntatt balkongen med ny walkman (for de av dere som vet hva det er for noe). Foto: HØYST TROLIG MAMMA ELLER PAPPA.

PJOKK: Førest tur til Ayia Napa og Kypros gikk allerede sommeren 1986. Her har en litt yngre versjon av undertegnede inntatt balkongen med ny walkman (for de av dere som vet hva det er for noe). Foto: HØYST TROLIG MAMMA ELLER PAPPA.

For all del, jeg har hatt min skjerv av charterferier i løpet av livet. Men det begynner å bli lenge siden. Og med et unntak for 12 år siden da jeg og en kompis dro på en impulsiv «hopp-på-tur» til Mallorca, var det utelukkende ferievalg mine foreldre var sjefer over. To ganger var vi på Gran Canaria. En gang på Mallorca. Og hele fire ganger samme sted som jeg er nå. Ayia NapaKypros. Men siste gang var når jeg var 16. Nå er jeg 36.

Selv foretrekker jeg ferier jeg har snekret sammen selv. Gjerne til varme strøk. Gjerne med sol og strand som viktig ingrediens, men også andre ting. Og gjerne en ferie der jeg er flere steder enn bare et hotell. Uansett, altså ikke charter. Ikke svenske guider, bamseklubb og en skandinavisk bar rundt hjørne.

Nå vet jeg selvsagt at charter kan være så mangt. Det finnes charterturer der du ikke en gang ser en guide, det finnes charterhoteller som aldri har sett verken en bamse eller en klubb og det finnes charterturer til steder som aldri kommer til å ha noe som ligner en skandinavisk bar. Faktisk er det ifølge E24 nå visstnok en trend at folk drar på luksuscharter til Maldivene, og gjerne betaler 100.000 kroner per person (Og her kan det passe med en aldri så liten melding til sjefen min: Hvorfor sendte du meg til Kypros og ikke på en slik tur? Det var jo DET vi skulle ha testet. Skjønner du ikke at folket er interessert i å bli oppdatert på de hotteste trendene? Alle vet jo hva en typisk chartertur til Syden innebærer. Denne bloggen kommer jo ikke til å gi noe nytt til noen. En tur til Maldivene derimot… Makan!).

GUIDET OMVISNING: Amanda viste en håndfull av gårsdagens nyankomne rundt på Callisto. Foto: JOSTEIN MATRE

GUIDET OMVISNING: Amanda viste en håndfull av gårsdagens nyankomne rundt på Callisto. Foto: JOSTEIN MATRE

Vel, nå er det altså Kypros jeg er på. Nærmere bestemt hotellet Blue Village Callisto like utenfor Ayia Napa, for mange kjent som en heftig partyby (mer om det senere i uken). Dette er et barnevennlig hotell. Og her er det så absolutt bamseklubb. Og en haug med andre aktiviter for små og store barn. Og for voksne. Ifølge den svenske (selvfølgelig!) guiden Amanda, som viste noen av oss nyankomne rundt her etter ankomst i går, er det både underholdningskvelder med barnesang, baby lounge, yoga, mamma fitness (!) og en haug med andre ting som en 36-årig mann som reiser alene kan ha det helt ellevilt moro med…

Jada, det er kanskje et litt rart valg av meg å velge et familiehotell. Det syntes Star Tour også, når jeg informerte dem om at VG i en uke kommer til å blogge fra en reise kjøpt hos dem (ja, vi betaler selv, så dette skal ikke bli noe reklameblogg for nevnte turoperatør). Men det var et bevisst valg. Tross alt er barnefamilier kanskje de som drar mest på charterferie. Ikke så unaturlig. Så selv om jeg ikke har barn selv, tenkte jeg at det var greit å få oppleve hvordan disse hotellene er når jeg nå altså skal teste charterlivet. Så skal jeg prøve så godt jeg kan å ikke la konklusjonen farges for mye av de irriterende bråkete ungene. Neida… De er så søte så:-)

KØ: Reisen til Kypros gikk relativt smertefritt, men køen som møtte meg på Gardermoen virket uendelig lang. Foto: JOSTEIN MATRE

KØ: Reisen til Kypros gikk relativt smertefritt, men køen som møtte meg på Gardermoen virket uendelig lang. Foto: JOSTEIN MATRE

Jeg skal komme tilbake til mer om hotellet og alt man her kan gjøre etter hvert som jeg har fått testet ting ut.

Nå derimot litt om reisen hit. Bortsett fra at man må stå opp ukristelig tidelig (jeg stod opp 04.15 på natten) når man skal på charterferie – i hvert fall i midt tilfelle – så gikk den for så vidt greit. Men hva har egentlig skjedd med den gode, gamle charterapplausen? Den der alle jubler vilt og hemningsløst når flyet lander trygt og piloten ikke har gjort en tøddel mer enn jobben sin? Bortsett fra et ynkelig forsøk fra en kar et par rader bak meg var denne fullstendig fraværende.

VARMT: Dette er bare i morgen, men alle dager ser slik ut den neste uken. Deilig! Faksimilie: PENT.NO

VARMT: Dette er bare i morgen, men alle dager ser slik ut den neste uken. Deilig! Faksimilie: PENT.NO

Ikke at jeg mener det burde klappes. For alle del. Det gjør jeg ikke. Det er jo betryggende at nordmenn har blitt hakket mer siviliserte og reisevante, men jeg ble bare overrasket. Jeg hadde nemlig allerede krøket meg sammen i fosterstilling som en slags beskyttelse mot den pinligheten jeg forventet. Den kom altså ikke.

Det som derimot kom, akkurat som det gjorde i barndommen, og som er et fint minne, er den intense varmen som slår imot deg som en vegg i det du stiger ut på flytrappen. Selvfølgelig ikke charterunikt, men et sikkert tegn på at man har forlatt det kalde nord (som strengt tatt har vært ganske varmt den siste tiden).

Før jeg reiste tenkte jeg forresten at jeg måtte søke charterråd fra noen med mer erfaring enn meg. I alle fall ferskere erfaring. Min er jo som nevnt flere tiår gammel. Derfor kontaktet jeg Norges mest legendariske charterturist, Svein Østvik. Selveste Charter-Svein. Jeg ba ham gi meg syv gode råd for en bra charterferie, slik at jeg kan presentere et råd i hvert blogginnlegg de neste syv dagene. Svein var ikke vond å be, og her er hans første råd:

«Pakk lite, for du trenger minimalt med klær i Syden!»

CHARTERLEGENDE: The one and only, Svein Østvik. Foto: TV3

CHARTERLEGENDE: The one and only, Svein Østvik. Foto: TV3

Jeg har forsøkt å følge dette, og kuttet ut alt som heter langbukser og jakker og denslags. Ut i fra værmeldingen den neste ukene skulle det være et greit valg.

Da er det bare til å sette i gang.

Charterferie here we go!

KLAR SOM ET EGG: Undertegnede foran bassenget på hotellet som den neste uken blir mitt hjem. Foto: SELFIE

KLAR SOM ET EGG: Undertegnede foran bassenget på hotellet som den neste uken blir mitt hjem. Foto: SELFIE

P.S. Ayia Napa blir noen steder referert til som Agia Napa og noen steder Aya Napa. I denne bloggen brukes Ayia Napa, som er det samme som turoperatøren bruker.