Charterferie på Kypros, dag 5: Himmelen for alle partysvensker

OOA HELA NATTEN, OOA HELA DAN: På Kypros festes det døgnet rundt. Her fra skumparty på strandbaren på Nissi Beach. Foto: JOSTEIN MATRE

OOA HELA NATTEN, OOA HELA DAN: På Kypros festes det døgnet rundt. Her fra skumparty på strandbaren på Nissi Beach. Foto: JOSTEIN MATRE

…men et aldri så lite helvete for oss andre!

Ayia Napa her på Kypros er viden berømt for sitt heftige natteliv. Det er et sikkert tegn på at det er sommer når VG eller Dagbladet skriver hjem om de elleville sexfestene, spritcruisene og småjenter som drikker seg snydens kanakkas før solen har rukket å gå ned, men likevel fortsatt får servering.

Nå har jeg testet selv. Ja, altså jeg var ikke på noe sexfest eller spritcruise (det er vel forresten egentlig to ord for sakke greie). En plass får grensen gå for hva jeg orker å utsette meg selv for på denne turen. Mitt oppdrag er jo ikke å skrive kritiske reportasjer om uansvarlig, norsk ungdom.

STILLE FØR STORMEN: Slik så det ut ved inngangen til partygata på ettermiddagen. Bare timer senere er stedet en orgie av fyll og fest. Foto: JOSTEIN MATRE

STILLE FØR STORMEN: Slik så det ut ved inngangen til partygata på ettermiddagen. Bare timer senere er stedet en orgie av fyll og fest. Foto: JOSTEIN MATRE

Jeg skal bare erfare ulike sider ved en charterferie i Syden.

Og en av disse tingene er altså partylivet. Og party var det. Men ikke akkurat min kopp med sprit, for å si det slik.

Jeg følte meg enda mer malplassert i partygaten enn hva jeg – som reiser alene uten barn – gjør på familiehotellet jeg bor på. Opplevelsen av å gå på byen blir selvsagt ikke like kul når du går ut alene, knapt drikker, fordi du tross alt er på jobb, og hele tiden må tenke på å klare å få tatt noen bilder som er mulig å bruke. Det ville trukket ned en byturopplevelse uansett hvor det var. Men å gå på byen i Ayia Napa ville neppe vært noen höjdare for meg uansett om jeg var her på ferie med mine beste kompiser og det hadde vært alkohol i lange baner.

For det første ville vi vært 10-15 år for gamle. Her er folk gjerne i begynnelsen av 20-årene (yngre også!). Jeg er 36. På ene stedet jeg var innom ba DJen alle som var født på 90-tallet om å «make some noise». Etterpå måtte alle som var født på 80-tallet gjøre det samme. Han ba aldri oss fra 70-tallet om å gaule alt vi var gode for. Men det var kanskje like greit ettersom jeg trolig var den eneste.

For det andre er ikke rave-lignende musikk det jeg løper etter på byen. Burde ikke rave dødd på 90-tallet, forresten?

Og for det tredje blir jeg så sykt irritert over alle innkasterne som hele tiden maser på at du må komme inn på akkurat deres bar, eller nattklubb. De føltes helt kliss like alle sammen, så det spilte jo egentlig overhode ingen rolle hvor man gikk.

VORSPEIL: Det tok ikke akkurat av på balkongen min, men et par øl for å få opp motet til å gjøre en jobb jeg ikke hadde veldig lyst til. Foto: SELFIE

VORSPEIL: Det tok ikke akkurat av på balkongen min, men et par øl for å få opp motet til å gjøre en jobb jeg ikke hadde veldig lyst til. Foto: SELFIE

Jeg var som sagt tilnærmert edru. Rett nok motet jeg meg opp på balkongen min med et par pils før jeg fant stripa i 01-tida. Når jeg først kom dit fremstod jeg jo selvsagt som kveldens store nerd uansett hvilket sted jeg gikk inn på. Alene, edru og tok hele tiden bilder med mobilen. Jeg tok ikke sjansen på å ta med VGs store, dyre kamera ut, og litt fordi jeg tenkte folk da kanskje ville skygge banen når jeg tok bilder og litt fordi jeg var redd for hva som kunne skje med det. Det gikk selvfølgelig ut over kvaliteten på bildene, så beklager det.

Den første baren jeg var innom var av typen som har et par lettkledde damer dansende ut mot gata for å lokke til seg kunder. Det er ganske fascinerende at mange unge gutter så ut til å falle for det trikset. Trodde de virkelig at de skulle få sjanse på disse damene? Det var begrenset med andre damer på dette stedet.

DE VIL HA EN BLÅ BALLONG:: Hva navnene deres var fikk jeg aldri vite, men de to britiske damene var strålende fornøyde med sine ballonger. Foto: JOSTEIN MATRE

DE VIL HA EN BLÅ BALLONG:: Hva navnene deres var fikk jeg aldri vite, men de to britiske damene var strålende fornøyde med sine ballonger. Foto: JOSTEIN MATRE

Jeg møtte derimot to unge, britiske damer ute på gaten i det jeg skulle sjekke ut neste sted (som lå ca 10 sekunder unna – barene ligger tett i tett i tett i tett). De hadde akkurat kjøpt seg hver sin blå ballong som de stod og innhallerte av. Jeg spurte hva greia var.

– Det er lattergass, svarte hun ene og begynte umiddelbart å le seg skakk.

Jeg vurderte et øyeblikk å synge «Jeg vil ha en blå ballong», og få meg en selv. Kanskje det var det som måtte til for at jeg skulle hatt det moro på byen.  Men jeg droppet det.

DANS ÅPPÅ DISKEN: Gutta syntes det var stor stas å få danse sammen med denne snella. Foto: JOSTEIN MATRE

DANS ÅPPÅ DISKEN: Gutta syntes det var stor stas å få danse sammen med denne snella. Foto: JOSTEIN MATRE

I stedet kom jeg i prat med noen svenske gutter. De ville ikke la seg avbilde i en norsk avis.

– Vi er ikke helt edru, skjønner du, forklarte han ene.

Å!? Sier du det, tenkte jeg i mitt stille sinn. Det hadde jeg ALDRI klart å gjette meg til.

Men partysvenskene fortalte gladelig om hvorfor de bare elsket å gå på byen her.

– Billig sprit og villige damer, sa han samme som følte han trengte forklare meg at han var snydens.

– Det här är som at komma til himmelen, sa han som insisterte på at han het Kong Carl Gustav.

Og joda, jeg kan skjønne at festglad ungdom synes det er moro på et slikt sted, selv om jeg – gamle, trauste mannen – dødde litt mer inni meg for hvert sted jeg besøkte.

OOA HELA NATTEN, OOA HELA DAN: Det er skumparty på kvelden også. Foto: EN NERD SOM VAR EDRU OG ALENE PÅ BYEN.

OOA HELA NATTEN, OOA HELA DAN: Det er skumparty på kvelden også. Foto: EN NERD SOM VAR EDRU OG ALENE PÅ BYEN.

Aller mest dødde jeg da jeg etter klokken 02, når barene stengte, måtte inn på en nattklubb og endte på – jada – den med skumparty.

Hvor morsomt er det egentlig at alle på diskoen ser ut som om de er stjerner i den seneste Lano-reklamen? Bortsett fra det, og at det etterhvert ble glatt på gulvet – såpeglatt faktisk (ka-ching!) – og klærne ble våte, var det liksom ikke så mye mer å som skilte dette fra en hvilket som helst annen nattklubb.

GOD NATT: For noen sluttet kvelden tidlig.

GOD NATT: For noen sluttet kvelden tidlig. Foto: JOSTEIN MATRE

Det var på denne nattklubben jeg ba bartenderen om noe vann, men fikk et glass som inneholdt sprit. Dersom det er normen så skjønner man jo hvorfor folk ligger strødd gatelangs i løpet av natten. Nå kan det selvsagt tenkes at han bare misforstod, men det er vel ingen overdrivelse å si at man ikke er så nøye på skjenkeregler i partygaten i Ayia Napa. Faktisk var det her jeg selv aller første gang drakk sprit. Da var jeg 16 og ble huket tak i av en innkaster. Jeg, en jente på 15 og en gutt på 13. Vi fikk alle servering. Også han på 13 (mulig han var 14 den gang, men uansett).

I dag er det liten tvil om hvilket av rådene Charter-Svein ga meg før avreise som skal med. Råd nummer fem er som følger:

«Start dagen med et smil. Det er vanskelig å være fyllesyk når man smiler.»

TIDLIGERE PUBLISERTE INNLEGG I BLOGGSERIEN OM CHARTERFERIE PÅ KYPROS:

Dag 1: En uke i helvete?

Dag 2: Ikke akkurat sommerkroppen

Dag 3: Dette bildet fikk vi ikke lov å ta

Dag 4: Solkrem skaper kjempeproblem