Charterferie på Kypros, dag 2: Ikke akkurat sommerkroppen

 

HUNKS AND CHUNKS: Ikke alle kan være topptrente. Foto: EN SVENSK DAME

HUNKS AND CHUNKS: Ikke alle kan være topptrente. Foto: EN SVENSK DAME

Det er ikke det at jeg er feit. Det er bare det at jeg ikke akkurat har gjort noen innsats for å få komme i form.

Vi i VG skriver jo stadig saker a la «Slik får du sommerkroppen», «Tren deg i form til badesesongen», eller «Sommeren er her allerede – SLIK blir DU råheit ved å trene bare 15 sekunder hver dag i en halv dag, og DERFOR kan du allerede gå på stranden i morgen og flekse muskler».

HOPP I HAVET: De tøffeste gutta hopper fra klippen utenfor Nissi Beach. I bakgrunnen en av ørtenvis paraseilere på strendene her. Foto: JOSTEIN MATRE

HOPP I HAVET: De tøffeste gutta hopper fra klippen utenfor Nissi Beach. I bakgrunnen en av ørtenvis paraseilere på strendene her. Foto: JOSTEIN MATRE

En hemmelighet vi normalt ikke deler med dere lesere, men som jeg skal røpe nå, er at det selvsagt er umulig å få den mye omtalte «sommerkroppen» (hva nå det egentlig er?) i løpet av en et par-tre uker. Med mindre du allerede har et godt utgangspunkt da. Det har ikke jeg. Derfor har jeg heller ikke fått noe sommerkropp. Ikke at jeg i det hele tatt har prøvd altså.

Derfor var det med litt skrekkblandet fryd jeg i går entret Nissi Beach. Stranden på Kypros som opp til flere ganger har kommet med i kåringer over verdens mest sexy strender. Her drar de hotteste sydenturistene. Her drar de som HAR sommerkroppen. Og de har gjerne jobbet lenge for den. Det hadde i hvert fall Morgan Evans og David Burtoft fra Birmingham i England.

Jeg fortalte dem at siden vi tilnærmet lik kroppsfasong burde vi ta et bilde sammen. Det syntes de var en god idé. Selv om de ymtet frempå om at vi kanksje ikke var helt like. Mens de, som er på Kypros for å ha det gøy, feste, slappe av og se på damer (ja, de var godt i gang med en samtale med to snyggä svenske tjejer da jeg møtte dem), hadde både vaskebrett og det ene med det andre, spøkte en av kompisene med følgende slengbemerkning til meg.

– Du ser litt mer ut som om du er gravid i tredje måned.

Haha…

Men Nissi Beach er selvfølgelig mer enn bare veltrente menn og toppløse damer. Ja, det var en del av de damene, men nei jeg tok ikke bilder. Det hadde jo vært den enkleste måten å få mange lesere til denne bloggen på, men så simpel kan jeg ikke være. Eller kanskje jeg bare feiget ut? Jeg tok jo tross alt bilder av tre toppløse damer bakfra…

FEIGET UT: Jeg turte ikke ta bilder forfra. Dessuten ville det blitt en for enkel måte å lure folk til å lese bloggen på. Men ja, folk soler seg toppløs. Foto: JOSTEIN MATRE

FEIGET UT: Jeg turte ikke ta bilder forfra. Dessuten ville det blitt en for enkel måte å lure folk til å lese bloggen på. Men ja, folk soler seg toppløs. Foto: JOSTEIN MATRE

Jo, altså stranden er mer enn dette. Det er også vanlig dødelige, som yours truly, og det er barnefamilier. Det siste merket jeg da jeg skulle ta denne charterferiens første bad. Jeg vasset ut i vannet, men hadde ikke kommet lenger enn til knene da en bleie fløt forbi! Akkurat det jeg hadde håpet på.

Det ble med det ene badet på Nissi Beach. Men det hadde egentlig ingenting med det flytende toalettet å gjøre. Jeg hadde uansett bestemt meg for å teste ut et par strender til. Derfor var jeg innom både Sandy Bay og Makronissos.

BLEIE: Ja. det er faktisk det du ser. Flytende inn mot stranden. Beklager dårlig bildekvalitet, men jeg var ikke spesielt interessert i å gå nærmere. Foto: JOSTEIN MATRE (med telefonen)

BLEIE: Ja. det er faktisk det du ser. Flytende inn mot stranden. Beklager dårlig bildekvalitet, men jeg var ikke spesielt interessert i å gå nærmere. Foto: JOSTEIN MATRE (med telefonen)

Jeg husker jeg var på disse strendene på Kypros også da jeg var her i oppveksten. Den gang tenkte jeg at det var de vakreste strendene som fantes. Det var selvsagt fordi jeg ikke visste bedre. Jeg hade jo ikke vært på andre strender enn i Syden, Danmark og Norge.

Det har jeg nå. Og for all del, strendene på Kypros er fine de. Vannet er uvanlig klart og sanden finkornet som bare det. Men det er jo så mange solsenger og parasoller overalt. Det skjemmer jo ut en elles fin strand. Nå har jeg vært på strender på steder som Cuba, Bali, Vietnam og Thailand. Og noen av de strendene der – flere av dem nesten uten andre folk – DET er hva jeg kaller fantastiske strender. I løpet av uken har jeg som mål å finne en slik strand på Kypros også. Det må da være mulig.

Apropos at jeg var her noen ganger i oppveksten. Den gang var det jo sammen med foreldrene mine. De er etter hvert blitt det man må kunne kalle Kypros-veteraner. Dersom ett eller annet kypriotisk kjendisblad deler ut en lokal variant av lusekoften til folk som er her mye fortjener nok mamma og pappa den. 15-17 ganger (de er ikke helt sikre selv) har de vært her. Og jaggu er de her nå også. Samtidig som jeg er her på jobb. Jeg benyttet derfor anledningen til å spørre dem hvorfor de stadig reiser tilbake hit (ja, jeg skjønner at denne bloggen nå står i fare for å bli i overkant navlebeskuende, men jeg lover at det ikke skal bikke fullstendig over).

– Det er folkene. De lokale altså, er deres samstemte svar.

IKKE AKKURAT ALENE: En endeløs rekke parasoller og solsenger på Sandy Bay. Foto: JOSTEIN MATRE

IKKE AKKURAT ALENE: En endeløs rekke parasoller og solsenger på Sandy Bay. Foto: JOSTEIN MATRE

Etter å ha vært et par ganger på Gran Canaria og Mallorca på 80-tallet forsøkte de Kypros. Det var visstnok en helt annen greie.

– I Spania opplevdes det som at folkene der følte at dere unger var i veien. Her på Kypros var dere mer viktige for dem enn oss. Derfor ville vi tilbake, forteller mamma.

Men det forklarer jo ikke hvorfor de har fortsatt å reise her etter at vi sønnene ikke syntes ferie med foreldrene var det kuleste i verden lenger.

– Det er jo fordi vi ble kjent med folk her. Derfor har vi blant annet vært både i brylluper og barnedåper, sier pappa.

FØR: Mamma (Anne Frøydis), undertegnede og pappa (Charter Stein) på siste ferie sammen på Kypros på midten av 90-tallet. Foto: TROLIG EN BARTENDER

FØR: Mamma (Anne Frøydis), undertegnede og pappa (Charter Stein) på siste ferie sammen på Kypros på midten av 90-tallet. Foto: TROLIG EN BARTENDER

FØR: Mamma (Anne Frøydis), undertegnede og pappa (Charter Stein) på Kypros i går. Foto: EN KELNER.

ETTER: Mamma (Anne Frøydis), undertegnede og pappa (Charter Stein) på Kypros – i går – to tiår senere. Foto: EN KELNER.

Nå kjenner de tre generasjoner av et par utvidede familier. Men i tillegg til folkene lokkes de av strendene, klimaet og det at det er enkelt å komme seg rundt på øyen, og se mer av den.

Noen ting er de ikke fullt så begeistret for (det kan selvsagt ha sammenheng med at de er i midten av 60-årene):

– Det er blitt litt for mye party inne i Ayia Napa, men det går jo fint an å holde seg på avstand fra.

Utgangspunktet for denne bloggen er jo å finne ut om en (les: undertegnede) som er skeptisk til charterferie kan la seg omvende. Derfor måtte jeg spørre foreldrene mine om hva de synes om konseptet charterferie:

KLASSISK SYN: Han selger «sexy juice» (!) på stranden, og er dreven i faget. FOTO: JOSTEIN MATRE

KLASSISK SYN: Han selger «sexy juice» (!) på stranden, og er dreven i faget. FOTO: JOSTEIN MATRE

– Vi har gjort begge deler her på Kypros. Både lagd vårt eget opplegg og bestilt via turoperatører. For oss betyr det egentlig lite hvordan vi gjør det. Man kan jo uansett gjøre sin egen greie, men charter er jo veldig enkelt. Man melder seg på, og ferdig med det, forklarer pappa.

Han heter forresten Stein. Så han skal vi fra nå av bare kalle Charter-Stein!

Det minner meg på at det er på tide å presentere dagens råd fra selveste Charter-Svein:

«By på deg selv, og du får betalt med renter.»

Det skal jeg prøve på når jeg i dag skal på utflukt sammen med andre charterturister til den tyrkiskokkuperte byen Famagusta. Det er noe av det du kan lese om på bloggen i morgen.

TIDLIGERE PUBLISERTE INNLEGG I DENNE BLOGGSERIEN:

Charterferie på Kypros, dag 1: En uke i helvete?