Cruise i Middelhavet, dag 7: Å cruise, eller ikke å cruise?

SJARKEN: Dette er altså Navigator of the Seas, et beist av en båt. Bildet er tatt under stoppet i Kusadasi, Tyrkia. Foto: Jostein Matre

SJARKEN: Dette er altså Navigator of the Seas, et beist av en båt. Bildet er tatt under stoppet i Kusadasi, Tyrkia. I en uke har dette vært mitt hjem. Foto: Jostein Matre

Det var vel omtrent det spørsmålet jeg stilte da jeg for en uke siden la ut på min første cruisetur noensinne.

En ferieform jeg i utgangspunktet var skeptisk til. Kunne en ferie med på mange måter lite frihet være noe for meg? Og ville det bare være pensjonister utenom meg?

Jeg kan like godt komme med konklusjonen først som sist:

Jeg er mindre skeptisk enn jeg var, og har for så vidt kost meg på tur, men cruise blir nok aldri min favorittferie.

Jeg skal ikke utelukke at jeg kan gjøre det igjen en gang, men jeg har mange reiser som står høyere oppe på lista. Kanskje blir det mer aktuelt dersom jeg får barn, eller når jeg blir betydelig eldre.

Jeg forstår nemlig at folk i disse to kategoriene synes cruise er et fint alternativ til for eksempel charterferie til Syden. På begge ferieformene er det meste godt tilrettelagt, og du kan konsentrere deg om å slappe av og nyte at du har fri. På cruise får du – i motsetning til på en charterreise – sett flere steder og det er forholdsvis enkelt å holde kontroll på barna om bord. På den negative siden får du aldri sett noen av stedene etter at solen har gått ned. Du har heller ikke like mange valg når det for eksempel kommer til hvor du skal spise måltidene dine.

SOLING: Det er fullt mulig å sole seg stående. I hvert fall for mannen til venstre for trappen. Foto: Jostein Matre

SOLING: Det er fullt mulig å sole seg stående. I hvert fall for mannen til venstre for trappen. Foto: Jostein Matre

Personlig liker jeg godt ferieformer der jeg får sett mer enn et sted. Jeg har gode erfaringer med for eksempel interrail, roadtrip og øyhopping. Sånn sett er cruise fint for meg. Men jeg har savnet friheten til å kunne dra dit jeg vil, ikke dit båten går. Jeg har også savnet å kunne bli lengre på steder jeg har likt meg, og heller dra raskt videre fra andre steder. Og så har jeg savnet å oppleve stedene på andre tider av døgnet enn midt på dagen. Jeg har også savnet å plutselig kunne være impulsiv, og ta en annen vei enn det som kanskje i utgangspunktet var planlagt. Jeg har rett og slett savnet litt av individualiteten og friheten. På cruise må man i stor grad gjøre som de fleste andre. Selv om det selvsagt er mulig å gjøre helt egne ting når man først er i land. En del av utfluktene blir fort litt saueflokkmentalitet, og det tiltaler meg ikke så veldig.

Det jeg ikke har savnet, og der cruiseferie er en positiv ting, er å sjekke inn og ut av stadig nye hoteller. Det er veldig deilig å ha det samme rommet hele ferien, men likevel – i hvert fall til en viss grad – få oppleve ulike steder.

BOB OG CATHY: Som vanlig møtte jeg ekteparet fra Orlando. Her nyter de utsikten til vulkanøyen Stromboli. Foto: Jostein Matre

BOB OG CATHY: Som vanlig møtte jeg ekteparet fra Orlando. Her nyter de utsikten til vulkanøyen Stromboli. Foto: Jostein Matre

Når det kommer til medpassasjerene, så var jo det en av de tingene jeg var litt skeptisk til. Jeg fryktet at det nesten bare ville være folk fra 50 år og oppover. Det har ikke vært tilfellet. Det er rett nok mange av dem, men det er også en del andre. Særlig barnefamilier og relativt unge par uten barn. Noen vennegjenger har det også vært, men ikke mange.

Ellers er jeg imponert over servicenivået om bord. Mannskapet står på hele tiden og er opptatt av at du skal ha det bra. Jeg er også imponert over logistikken og alt rundt det. Nivået på maten har vært helt bra, men ikke fantastisk. Selv om jeg har hatt hyggelig selskap på de fleste middagene skulle jeg gjerne hatt flere steder å velge mellom.

GRÅTER FOR AT DET ER OVER? Undertegnede fikk solkrem på øyet og tårene rant i flere timer. Ikke behagelig. Foto: Selvportrett

GRÅTER FOR AT DET ER OVER? Undertegnede fikk solkrem på øyet og tårene rant i flere timer. Ikke behagelig. Foto: Selvportrett

Det er stadig noe å finne på når man er på cruise. Jeg har kanskje ikke tatt del i alt for mange av aktivitetene. Det skyldes nok en kombinasjon av at jeg har reist alene og at det ikke er alt som har fanget min interesse. Men det er ikke verst at det er mulig å delta på, eller se på, så mye forskjellig om bord på en båt.

En ting som er litt trist med cruise er hvordan turistene knapt legger igjen penger på stedene de besøker. All overnatting skjer jo på båten og så godt som alle måltider blir spist om bord. Det er begrenset hva man legger igjen av penger på shopping og andre ting også. Jeg har brukt uvanlig lite penger (utover det cruiset kostet) denne uken. Når jeg har vært på utflukter så har selvfølgelig deler av beløpet jeg har betalt havnet hos lokale firmaer, men ikke alt. I disse tider der flere

Europeiske land, som Hellas hvor vi har vært, sliter med økonomien så gir det en litt dårlig smak i munnen å vite at de pengene jeg har brukt på denne turen stort sett alle havner i lommen på et gigantisk, internasjonalt rederi. Ikke hos Kostas som driver et lite hotell i Chania, eller Manuela som driver restaurant i Messina.

Siste dag om bord har for øvrig vært en ren seilingsdag. For å kort oppsummere høydepunktene, så har det vært å få solkrem i ene øyet (jeg er helt rød og tårene triller non-stop. Noen av medpassasjerene har sikkert trodd at jeg gråter fordi turen er over), se på folk som deltok i en mageplask-konkurranse og stå helt fremst i bauen og si inni meg – fordi jeg ikke turte å rope det høyt som Leonardo di Caprio, at «I’m the King of the World».

MAGEPLASK: Noen velger å gjøre dette frivillig. Foto: Jostein Matre

MAGEPLASK: Noen velger å gjøre dette frivillig. Foto: Jostein Matre

Ellers har jeg inntatt et siste måltid med mine middagsvenner på bord 559 (takk for at dere har tatt godt vare på meg!), og nå står kofferten klar utenfor døren for å bli plukket opp av mannskapet. For meg gjenstår det bare å sove gjennom natten, før vi i morgen tidlig går i land utenfor Roma, og reiser tilbake til gamlelandet.

Takk for nå!

1000 KRONER: Redd Barna sitt katastrofefond har fått eit lite tilskudd.

1000 KRONER: Redd Barna sitt katastrofefond har fått eit lite tilskudd.

P.S. Jeg skylder Redd Barna 1000 kroner. Jeg så ingen halvfeite, amerikanske damer med blått hår. Jeg så faktisk ikke noen med blått hår. Halvfeite, amerikanske damer derimot…

Oppdatering 7. juni: Pengane til Redd Barna er no betalt. 

 

TIDLIGERE PUBLISERTE INNLEGG FRA TUREN:

DAG 1: En uke på luksusdanskebåt

DAG 2: Rapport fra nummer 4

DAG 3: – Du slipper å få sand i trusa

DAG 4: – Nu er det jättebra i poolen

DAG 5: Hvorfor møter jeg disse to hele tiden?

DAG 6: Drita full på Middelhavet – tralalalala

NB! Ettersom undertegnede er ute og gjør ting på dagtid vil det være folk i Oslo som publiserer kommentarer til bloggen. Dessverre rekker de ikke å publisere alle. Undertegnede vil hver dag forsøke å svare på noen av de publiserte kommentarene, men rekker heller ikke å svare på alt. Man skal jo tross alt oppleve cruiset. Da nytter det ikke å sitte på nettet hele dagen…