5000-kronersreisen Norge, dag 7: Busser og troll

  

ZORRO VAR HER: Det ser kanskje ut som arret etter en fektekamp mellom troll. Men det er bare et resultat av norsk veibygging på 20- og 30-tallet. Foto: GJERMUND GLESNES
ZORRO VAR HER: Det ser kanskje ut som arret etter en fektekamp mellom troll. Men det er bare et resultat av norsk veibygging på 20- og 30-tallet. Foto: GJERMUND GLESNES

Åndalsnes vandrerhjem hadde bare ett problem: Et sagbruk for grov plank i kontinuerlig drift i køya over meg. For øvrig var alt fryd og gammen. Frokost var inkludert, og rutebussen til Trollstigen, Geiranger (og endestopp Langevatn) startet rett utenfor døra.

Dermed var det bare å fråtse i karbohydrater og slurpe i seg gratis kaffe helt til avgangstid. Jeg var i 5000-himmelen.

Senere ble det bare bedre. Fylkesvei 63 bryr seg nemlig ikke om noen lang innledning før dramaet starter. Vi hadde kanskje kjørt en mil da dalen bare stoppet foran oss. Herfra bar det opp, rett opp, i lange lakrislisseslynger – men ikke før vi hadde hatt fotostopp i bunn av bakken.

Jeg satt i beste sjåførplagersete og nikoste meg mens Tor Sindre Grønningsæter snurret ratt som om det var en håndsveiv, og lirket bussen rundt serpentinene med bare centimeters klaring.

Ifølge bussjåføren er det ikke svingene som er utfordringen med å kjøre 50-seter opp Trollstigen. Det er å lese trafikken slik at du stopper på møteplassene, uten at noen må rygge.

Selv kjørte han sin første buss opp bakkene allerede i 1979. Og det er visst slik at ville veien er ikke som før.

– Svingene har blitt utbedret. Så litt av sjarmen er borte, sånn sett, sa han etter nok en gang å ha snudd langbilen sin på en femøring.

VENSTRE OM! Tor Sindre Grønningsæter bedyrte at det ikke er svingene som er problemet opp eller ned (som her) Trollstigen. Jeg velger å stole på hans ord uten å forsøke selv. Foto: GJERMUND GLESNES

VENSTRE OM! Tor Sindre Grønningsæter bedyrte at det ikke er svingene som er problemet opp eller ned (som her) Trollstigen. Jeg velger å stole på hans ord uten å forsøke selv. Foto: GJERMUND GLESNES

Så snakket han om arbeidslagene som lagde veien, som ble åpnet av Kong Haakon i 1936. De hadde kun dynamitt og stubbryter av «moderne» hjelpemidler og må ha jobbet som besatt. Mange av svingene er oppkalt etter arbeidslagslederene, fortalte Tor Sindre.

– Det er et fantastisk byggverk. Og det er et prosjekt som aldri hadde blitt lagd i dag. Nå hadde man bare lagt en tunnel tvers gjennom fjellet, konstaterte han.

Da samtlige 11 svinger var gjennomført og bussen stoppet på Trollstigplatået for nok en fotostopp (denne gang 15 minutter), tok jeg sekken min og steg av. Jeg skulle gjerne ha vært med helt til Geiranger, for så å kjøre retur med samme buss et par timer senere. Men jeg kunne ikke. Jeg hadde et budsjett å holde.

STAKKARS LITEN: Nå er det snart slutt på det gode livet i fjellheimen. Neste stopp blir på en dansk eller tysk peishylle. Foto: GJERMUND GLESNES

STAKKARS LITEN: Nå er det snart slutt på det gode livet i fjellheimen. Neste stopp blir på en dansk eller tysk peishylle. Foto: GJERMUND GLESNES

Derfor ble jeg igjen ved Trollstigen-senteret og utsiktsplatformene som alle ble bygd i forbindelse med at veien ble nasjonal turistvei i fjor. Senteret, tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter, var virkelig lekkert, men originalt formspråk gjør fortsatt at det må stå oppslag for at nødne og forvirrede turister ikke skal ta vasken for å være et pissoar.

Takket være min slunkne pengebeholdning hadde jeg over fem timer på bakketoppen. Men helt ærlig: Denne gangen var det helt ålreit. Jeg sto en stund på utkikksplattformene og så på turister. Deretter soset jeg rundt på en liten fottur opp bakkene mot øst.

Mesteparten av tiden studerte jeg imidlertid kaoset som oppstår når campingfolket får hetta og akutt rattfobi midt i slyngene.

Ifølge Tor Sindre Grønningsæter er dette nokså vanlig.

– En gang måtte jeg overta rattet og flytte en bil og campingvogn. Det er flere år siden nå. Men det skjer nesten daglig at noen stopper midt i veien, vill i blikket, og nekter å rygge, fortalte han på oppturen.

Etter en overraskende rimelig dagens lunsj på kafeen og litt kvalitetstid med lett skydekke og bok, bar det atter ned til Åndalsnes. Det var tid for neste etappe av spektakulær kollektivtransport.

De siste to dagene har vært rene bonanzaen i det. Først Atlanterhavsveien i går, så Trollstigen. Og selve hjemturen innledet jeg med ettermiddagstoget opp Raumabanen – ifølge Lonely Planet intet mindre enn verdens vakreste togstrekning.

RAUMABANEN: Verdens største tunnel uten tak. Eller bare en jernbane gjennom en sykt bratt dal. Valget er ditt. Foto: GJERMUND GLESNES

RAUMABANEN: Verdens største tunnel uten tak. Eller bare en jernbane gjennom en sykt bratt dal. Valget er ditt. Foto: GJERMUND GLESNES

Det slo reisebokforlaget fast i fjor høst, med en beskrivelse av utsikten mot høye topper, taggete klippekanter og fjellsider opp mot forblåste platåer mens du kjører langs elven Rauma.

Enda flottere enn Flåmsbana, altså. Det kunne ikke bli verst. Selv om jeg akkurat i dag uansett ikke ville brydd meg. Raumabanen går fra Åndalsnes til Dombås, og drives av NSB. Jeg som kjøpte togbilletten tidlig, fikk dermed verdens vakreste togtur og transport helt hjem for skarve 299 kroner – 19 kroner mer enn en enveisbillett Flåm-Myrdal.

Har så Lonely Planet rett? Aner ikke. Sikkert. Kanskje. Muligens. Er det så nøye, da? Raumabanen har ingen hulder som synger, men er lengre (114,2 km mot 20,2 km) og har mye færre tunneler (6 mot 20).

Det er også en togstrekning du får kink i nakken av. Fjellsidene her er bratte som garderobeskap, og nærmest uendelig høye. Trollveggen, som passerte rett utenfor togvinduet mitt etter bare noen minutters kjøring, er 1700 meter høy – hvorav 1000 meter er loddrette!

Som et bilde på hvor avsindig høy Trollveggen er, tenk på dette: Hvis en mann på 1,80 står foran den, blir forholdet rundt regnet det samme som om en Lego-mann står foran et 38 meter høyt klesskap. Alternativt et hus, selvfølgelig, men den tanken er ikke like surrealistisk.

SYNDER IKKE: Våken kan jeg være når jeg kommer hjem. Foto: GJERMUND GLESNES

http://reisebloggen.vg.no/wp-admin/post.php?post=1088&action=edit SYNDER IKKE: Våken kan jeg være når jeg kommer hjem. Foto: GJERMUND GLESNES

Så der satt jeg i vogn to og følte meg som legomannens legomann iblant Romsdal-naturen. Og så kom på at jeg har enda en grunn til å heie på Raumabanen. Prøv å skrive inn «www.raumabanen.no» i nettleseren din, og se hvor du havner! Snakker om å ikke unne andre en liten Lonely Planet-effekt. (RETTELSE: Det viser seg at en helt utenforstående har kjøpt både www.raumabanen.no og www.flåmsbanen.no og feilkobler med vilje. Hensikten er å få dem til å betale femsifrede beløp i året for bruksretten. Jeg kjenner ikke vedkommende, men har en anelse om hva tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen ville ha kalt ham/henne.)

Da det dieseldrevne toget nådde Bjorli, var regnet tett og grått som utvasket gardin. Men flaksen min holdt. På Dombås var det atter oppholdsvær, og jeg hadde ganske nøyaktig 35 minutter på meg før Gudbrandsdalsbanen skulle gå. Akkurat nok tid til haste nedom Dombås sentrum og proviantere – slik at jeg klarte å nå Oslo S uten å lide av hverken underernæring eller sprukket budsjett.

Så jeg klarte det visst. Akkurat. De 19 kronene jeg har igjen holder ikke til stort.

Så vil kanskje noen innvende at jeg kun har hatt seks overnattinger. Det stemmer. Og kanskje er det litt juks. Turen har vart i under 168 timer. Men jeg måtte dra hjemmefra tidlig onsdag, og med togankomst i Oslo 23:04 blir det sent nok før jeg er i hus. Og nattelivet i Åndalsnes eller Dombås? Jeg tror ikke jeg har gått glipp av noe.

Dere får tenke at jeg må tilbake på jobb i morgen. Det er for så vidt sant. Jeg har en god del dank jeg bør få gjort. Etter denne ferien føles det mest som at jeg trenger en ferie.

DAG 7, PENGESTATUS:

Penger igjen etter dag 6: 586 kroner

Bussbillett Åndalsnes-Trollstigplatået: 50 kroner

Dagens (blomkålsuppe) i kafeen på Trollstigplatået: 75 kroner

Bussbillett Trollstigplatået-Åndalsnes: 50 kroner

Kroneis på Narvesen, Åndalsnes jernbanestasjon: 25 kroner

Brødmat og cola på Bunnpris, Dombås : 68 kroner

Togbillett Åndalsnes-Oslo S (minipris): 299 kroner

Utgifter til sammen, dag 7: 567 kroner

Igjen i reisekasse: 19 kroner

 

Her finner du resten av innleggene fra 5000-kronersreisen i Norge:

Dag 1: Går det an å reise billig i Norge?

Dag 2: Trondheims erkeutsikt

Dag 3: Playa del ingensteds

Dag 4: Toppen av verden-følelsen

Dag 5: Fire land i én by

Dag 6: Fire punkter for en billigere norgesferie

 

26 tanker om “5000-kronersreisen Norge, dag 7: Busser og troll

  1. Takk for turen! Det har vært en fornøyelse å følge med på denne turen, som de forrige. Perfekt lektyre til morgenkaffen når man er på jobb og lengter etter neste ferie. Jeg ser frem til neste tur, og håper du får et litt romsligere budsjett da. Uansett har du fått frem at det går an å oppleve (litt av) Norge for en billig penge, tross alt. Det hjelper jo godt på at de fleste naturopplevelser er gratis…

  2. Trollstigen er så UBESKRIVELIG pen, var der for noen uker siden selv etter å ha bodd på Juvet landskapshotell! Tror ikke DET hotellet passer inn i et 5000 kroners budsjett, men fader for en opplevelse. Åh, Norge. Det er så lett å glemme alt det fine vi har her hjemme, jeg måtte reise hele jorden rundt for å forstå det!

  3. Hei Gjermund, håper arbeidsgiveren er såpass gavmild at du får beholde de 19 kronene… Ellers får du ha god ferie, morsomt å lese disse bloggene dine. De burde vel stå i papiravisen også?

    • Takk for det, Stian.
      Papiravisa, ja. Mulig de føler at den blir litt bakpå, blogginnleggene er jo som oftest ikke ferdige før i ettida på natta, trolig for sent for papirfolket. Men hvis Torry vil, så gjerne 🙂

  4. Takk for turen 🙂
    Forsøkte raumabanen.no. Noen som bør rydde og donere et domene her… Sendte nåværende eier et spørsmål om hvorfor jeg havnet hos dem.

      • Hittil er svaret at de ikke vet, men at de sjekker det.

        Forklaringen kan være så enkel at domenet ikke ble med på en omorganisering som jeg mener at fant sted for 10-15 år siden. Og da bør det være enkelt å få donert det til Raumabanen.

        • Nå har jeg fått langt og oppklarende svar, om enn veldig trist. En fyr/et firma har kjøpt domenet (og det til flaamsbanen) med tanke på utleie, og feilkobler med vilje. Jeg har også fått kopi av en sak om dette fra Romdsdalen Budstikke 28/6/2012. En sak for VG??

    • Sendte også en melding via kontaktlenken på raumabanen.no for å finne ut hva en bygd i Sogn og Fjordane har med en jernbane strekning i Møre og Romsdal. Regner ikke med å få svar.

  5. Takk for turen . 🙂 men ferie !!!! Neiiiiiiiiiiiiiiii.. Men du fikk da testa hva det koster å komme seg litt rundt i Norge.
    Sjølv ville jeg helst tatt meg en tur rund i Irland ( Den grønne øy) og kost meg med irsk folkemusikk 🙂

  6. Hurra ! Utrolig stilig!! Jeg elsker selv å reise å har kjøpt meg penthouse leilighet og motorsykkel i Thailand! Du kunne jo kommet dit! Vedder på at for 5000 der kunne du levd som en konge;)

    Takk for at du besøkte hjembyen min og for at du har delt hva du har opplevd!:)

  7. Ingenting slår nattelivet i Åndalsnes, så der gjorde du et dårlig valg! Bortsett fra det var det veldig bra blogg! #Godstemning!

  8. Tusen takk for interessant, hyggelig og levende reiseblogg. Det har vært så kjekt å følge deg på tur i fylket mitt. Lykke til med neste reise!

  9. En ide, kanskje til ny tur… En reise i Finland med kun 3 ting, en sykkel, en kasse brennevin og 1 badbukse! Lycka Til!

  10. Har vi virkelig kommet dit hvor det skal være en utfordring å ikke overleve på kr. 5.000,- på en uke i Norge som turist? Da vil jeg anbefale absolutt alle om å droppe Norge som feriedestinasjon, for du kan få veldig mye bra på det budsjettet ellers i verden, ofte til og med inkludert flyturen frem og tilbake. Vi har sett nok av eksempler på skammelige priser i Norge, følelsen av å bli flådd, faktisk svindlet.

  11. Takk for fine reiseskildringer!
    Fin lektyre til morgenkaffen.
    Men jeg legger merke til at du har hatt et fryktelig dårlig kosthold på reisen, er usikker på om du hadde klart å holde budsjettet dersom du skulle spist litt mer fornuftig og sunt. Dvs. Frokost, mellommåltid, lunsj, mellommåltid, middag og kvelds – og ikke tenkt at cola og is er en del av måltidet 😉

    • *Kremt* Noe mellommåltid bortsett fra is har det nok blitt dårlig med, ja. Men frokost, lunsj og middag har jeg hatt.
      Og er ikke det relativt vanlig på ferie, da? Jeg mener, hvis vi holder isen utenfor? Jeg pleier i hvert fall ikke å få lurt inn så mange mellommåltider om dagen. Og middagen blir stort sett så sent på kvelden at jeg ikke får tid til kvelds. Men her er vi nok forskjellige. Og jeg er også generelt en slabbedask når det gjelder kosthold…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *