5000-kronersreisen Norge, dag 4: Toppen av verden-følelsen

 

LØNN NÆR HIMMELEN: Ja, det er en badeshorts. Nei, jeg har ikke badet. Jeg har bare strevet meg opp til Skarven (896 m.o.h.) Foto: SELVUTLØSER

LØNN NÆR HIMMELEN: Ja, det er en badeshorts. Nei, jeg har ikke badet. Jeg har bare strevet meg opp til Skarven (896 m.o.h.) Foto: SELVUTLØSER

Ondt ofte lider den Fiskermand,

Som ud maae fare, før Hanen galer,

Al Dagen pladske i kolde Vand,

Paa Hiem ei tænke, før Solen daler,

I vaade Trøie

Sneedriv i Øie (…)

Jeg tror det er det første diktet jeg hørte, sikkert av bestefar eller onkelen min. Selv om diktet føltes fjernt der jeg satt og nøt panoramaet fra Skarven (896 m.o.h.), var det nært på Imarbu der dagen startet.

DNT-hytta har nemlig to geitbåter som gjestene kan bruke for 30 kroner. Den har også garn og teiner, og i et tre hang en solbleket blåse. I går kveld låste jeg meg inn i naustet. Duften av tjære lå mellom esingene, utenfor dørene lå Imarsundet speilblankt.

ALT KLART FOR FISKE: Geitbåtene fra rundt 1890 er vakre. Men altfor tunge til at jeg kunne sette dem ut alene. Foto: GJERMUND GLESNES

ALT KLART FOR FISKE: Geitbåtene fra rundt 1890 er vakre. Men altfor tunge til at jeg kunne sette dem ut alene. Foto: GJERMUND GLESNES

Det var bare ett problem: Jeg var alene på hytta. Disse bloggturene i Norge har gitt mange slike opplevelser: Rallarvegen, et høyfjellshotell, en bilferge, et fyr – alt sammen har jeg hatt helt for meg selv. Da har det vært fint. På Imarbu skulle jeg gjerne hatt selskap. For hvordan skulle jeg få ut båten helt mutters alene?

En kjapp leting etter armmusklene var nok. Jeg måtte gi opp. Ute i sundet trakk torsker og krabber et lettelsens sukk.

DE TRE B-ER: Det er vanskelig å klage på beliggenheten til Imarbu. Foto: GJERMUND GLESNES

DE TRE B-ER: Det er vanskelig å klage på beliggenheten til Imarbu. Foto: GJERMUND GLESNES

I stedet begynte jeg å gå. Imarbu ligger langs Fjordruta, en merket fottur på hele 15 mil og 13 hytter på Nordmøre. Min plan var å følge stien til fergekaia Tømmervåg på øya Tustna, tre broer lenger vest.

Jeg tok grusveien tilbake til dit bussen slapp meg av i går, fulgte riksvei 680 over Jørnøya og mistet rødmerkingen på Stabblandet. Dermed ble det hvitstripa langs hovedveien til jeg kom til Tustna.

Nesten inne ved DNT-hytta Gullsteinvollen ombestemte jeg meg. Fjordruta gikk nede i en dal. Jeg ville til topps. I en dusj av svette kløv jeg opp småskauen mens jeg rasket med meg et og annet blåbær. Dette var vaade Trøie, jeg hadde allerede pladsket i varme Myyre.

Men opp gikk det. Til slutt tok skogen endelig slutt. Jeg spiste litt niste, beundret utsikten over småøyene i sundet, den digre pannekaken Smøla og vindmølleparken, plukket 10-12 multer, og fikk øye på en annen vandrer lenger oppe.

TAKK! Det var fluer og klegg - og multer. Foto: GJERMUND GLESNES

TAKK! Det var fluer og klegg – og multer. Foto: GJERMUND GLESNES

Peter Oswald kom fra Gullsteinvollen der han hadde bodd i to netter – helt alene han også.

Dagen før hadde han gått over ryggen på motsatt side av dalen. På toppen skrev han navnet sitt i en bok som gir turpoeng. Ifølge den Inderøy-bosatte sveitseren er det 24 slike bøker på Tustna. Han antydet at 150 poeng kvalifiserer til en pokal.

– Mens jeg sto der og beundret utsikten, kom en dame og skrev seg inn. Etterpå så jeg. Hun hadde vært der 16 ganger i år, fortalte Oswald.

Selv var han lite overbevist om nordmenns turvalg i fjellet.

– En sveitser går til toppen og ser utsikten. Nordmenn sirkler helst rundt i dalene. Bare med en pokal i vente går de opp, smilte han.

GODT KLEDD: - Det er så mye fluer i skogen, forklarte Peter Oswald sin ikke akkurat tropiske habitt. Foto: GJERMUND GLESNES

GODT KLEDD: – Det er så mye fluer i skogen, forklarte Peter Oswald sin ikke akkurat tropiske habitt. Foto: GJERMUND GLESNES

Så satte jeg opp dampen. Jeg hadde en topp som ventet. Og Kristiansund. Utsikten ble villere og villere. Øyrekka nord for Valsøyfjord er der hvor Fjord-Norge gjør et siste krafttak før det bøyer seg for havet.

Ingen skal påstå at ikke fjellene prøver. Som digre bamsemumser skyter de opp fra sundene. Det hele kan minne om en halvveis druknet Toblerone. (Denne beskrivelsen kan være noe påvirket av sjokoladepålegget jeg hadde på nisten.)

Nær toppen møtte jeg noen flere turgåere. Jeg dumpet ned på ryggsekken, nøt å la beina være helt i ro, og spiste en brødskive. Deretter lot jeg øynene sluke utsikten. Langt der nede seilte ørsmå ferger og skip rundt som dukkeleker. Husene var prikker. Jeg var på toppen av verden. Høy på natur. Og absolutt, absolutt ikke sliten.

Fra fjellet til fergekaia var Fjordruta mindre spennende. Småskog, ormegress, og en gammel traktorvei som snart gror igjen. Og jeg fant ingen å spørre: «Er det langt igjen?»

Langt om lenge nådde jeg fergen. Det var åtte timer siden jeg forlot Imarbu.

Jeg var varm, jeg var svett, jeg var sliten. Jeg kjøpte en saftis på kaia og satte meg. Hva nå? Ved en kjedsomhet sjekket jeg rutetidene for bussen. Da så jeg det. Det går ingen sen ettermiddagsbuss fra Seivika til Kristiansund på lørdager. Det står DX67 i rutetabellen. Og ruta ved siden av står det 7 ved.

DÅRLIG NYTT: Jeg orket ikke finne frem kameraet ved dette skiltet. Dere får ta til takke med dette instagrammet. Foto: GJERMUND GLESNES

DÅRLIG NYTT: Jeg orket ikke finne frem kameraet ved dette skiltet. Dere får ta til takke med dette instagrammet. Foto: GJERMUND GLESNES

Kunne jeg haiket? Det kan godt være at noen hadde stoppet, svettelukten til tross. Men reglene tillater det ikke. Jeg måtte gå.

Rett oppi bakken fra kaikanten sto skiltet: «Kristiansund 10». Nå var det ikke gøy lenger. Og ingen av busskurene hadde rutetabeller oppslått, så hva skulle jeg gjøre? Vente på en buss som kanskje ikke kom? Ondt ofte lider den vandringsmann…

Øreflippene og et parti frampå leggene var uten smerter da jeg ankom Atlanten motell og camping. Resten av kroppen ga meg bevegelsesmønsteret til en zombie. Og selvfølgelig fikk jeg hytta lengst unna resepsjonen.

Ellers var hytta fin. Kjøleskap og kokeplate, to køyesenger og en hjørnesofa. Perfekt for fire venner på 5000-kronersreiser. For en soloreisende er campinghytter verre. Da blir sovesaler, som i Trondheim, eller DNT-hytter langt billigere.

Og så var det mat. Jeg hadde en kropp skapt for korte avstander. Men Atlanten kafé var stengt. Så da måtte jeg ut å gå igjen. Sukk!

HERREMÅLTID: En så dyr middag måtte selv jeg fotografere. Mine damer og herrer: Blandaball. Foto: GJERMUND GLESNES

HERREMÅLTID: En så dyr middag måtte selv jeg fotografere. Mine damer og herrer: Blandaball. Foto: GJERMUND GLESNES

Leserne hadde tipset meg om Fishanbua, men så langt kom jeg aldri. Flere hundre meter før – ifølge kartet fra campingen – lokket nemlig en rødmalt bygning: Smia fiskerestaurant. Langt utenfor mitt budsjett, men det fikk briste eller bære. Undersåttene varslet mytteri. De ville ikke bære meg mer. Ikke et skritt.

Så da ble det blandaball. Og vann (som aldri kom). Litt må man ta seg råd til på ferie. Selv når budsjettet kun er på 5000. Men nå er jeg spent på om måltidet vil straffe seg.

 

DAG 4, PENGESTATUS:

Penger igjen etter dag 3: 2832 kroner

Kaffe, Imarbu: 5 kroner

Ferge Tømmervåg-Seivika: 33 kroner

Is, kiosken på Seivika fergekai: 17 kroner

Overnatting, Atlanten: 495 kroner

Blandaball, Smia fiskerestaurant: 190 kroner

Utgifter til sammen, dag 4: 740 kroner

Igjen i reisekasse: 2092 kroner

 

Her finner du resten av innleggene fra 5000-kronersreisen i Norge:

Dag 1: Går det an å reise billig i Norge?

Dag 2: Trondheims erkeutsikt

Dag 3: Playa del ingensteds

Dag 5: Fire land i én by

Dag 6: Fire punkter for en billigere norgesferie

Dag 7: Busser og troll

9 tanker om “5000-kronersreisen Norge, dag 4: Toppen av verden-følelsen

  1. Dette her Gjermund er jeg ikke så sikker på om jeg ville kalt ferie !!!! 🙂 For meg så hadde det vert en slankekur. 🙂 Synes det er litt lite mat på deg. lykke til videre på reisen , følger med deg .
    Ha en fin dag.
    Turid.

  2. Ja så er det to steder til jeg vil gjerne bemerke som å ha følessen av å stå på toppen av verden, det er på Lifjellet i Sandnes det hele Jæren Rogaland er under deg og Siggjo på Bømlo, der havet fjoder, ja hele Sunnhordland er under dine føtter. Ja du kan set nesten til Bergne og til Haugesund og enda litt til.

  3. Hei. Saa artigt aa lese om Tustna turen din. Jeg sitter her i New York (hvor jeg har bodd i 23 aar) og leser bloggen din og jeg faar helt hjemlengsel. Jeg vokste opp paa Tustna, en av de fineste oyene som finnes. Har vaert paa Skarven mange ganger. Kos deg videre paa turen din.

    Sissel

  4. Hei!
    Artig å lese bloggen din, spesielt om turen gjennom kommunen vår og opp på Skarven. Veldig flotte bilder du har tatt, og god reklame for Fjordruta og de fine hyttene som KNT har her på ytre Nordmøre. Håper ennå flere får øynene opp for de mange flotte (og rimelige) turmulighetene som denne ruta gir.
    Lykke til videre, og velkommen tilbake til Aure og Tustna en annen gang!

    Mvh Ingunn O. Golmen, ordfører i Aure

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *