5000-kronersreisen Norge, dag 3: Playa del ingensteds

HOPP I DET: Vannet ved playaen i Kjørsviksbugen var bedre enn ventet. Men det er bedre å hoppe i det enn å seigpines. Foto: GJERMUND GLESNES

HOPP I DET: Vannet ved playaen i Kjørsviksbugen var bedre enn ventet. Men det er bedre å hoppe i det enn å seigpines. Foto: GJERMUND GLESNES

Man havner mange rare steder når man reiser. Som jeg i dag: Kjørsviksbugen. Rekk opp globusen de som visste hvor det stedet lå.

Det visste ikke jeg heller før jeg så rutetabellen for hurtigbåten mellom Trondheim og Kristiansund. Den hadde ikke mange stopp på veien. Men Kjørsviksbugen var der. Med videre bussforbindelse vestover.

Da ble det sånn.

Men tro ikke at det ikke var ganske tilfeldig. Jeg har måttet lete en del for å finne billig overnatting på denne turen, men jeg har også holdt fast ved mitt prinsipp: Den første innskytelsen er som oftest den beste.

Derfor ble det Trondheim og fra i dag Møre. Ikke fordi det er billigere her enn andre steder i Norge. Men fordi området…eh… Det bare ble sånn. Ferdig.

Rimelig tilfeldig var det også at det ble hurtigbåt. Det hadde sikkert vært rimeligere med buss. Men tanken på å gli utover Trondheimsfjorden og Trondheimsleia i 32 knop, virket forlokkende. Og tanken slo til.

Geirangerfjorden var det ikke. Naturen var like dramatisk som julekortene på tekst-tv. Men Fosen og Leksa og Hitra har kvaliteter som gir ro i sjelen: Vi fløt forbi rødmalte låver og grønne jorder, og rader av høyballer, hvitt glinsende som i en tannkremreklame.

FOSEN: Trondheimsfjorden er kanskje ikke smal med bratte fjell. Men det kan være fint det og. Foto: GJERMUND GLESNES

FOSEN: Trondheimsfjorden er kanskje ikke smal med bratte fjell. Men det kan være fint det og. Foto: GJERMUND GLESNES

– Du skulle vært med helt til Kristiansund. Det er fint. Eller til Halten…

Matros Vivian Hammer Winther fikk det uttrykket som sier mer enn tusen annonsehelsider. Og jeg skulle gjerne ha dratt til Halten – en fraflyttet øy laaangt til havs, heeelt ytterst i fuglelortrekka på norgeskartet. Billig overnatting har den. Og om bord i katamaranen «Mørejarl» fikk jeg vite at Fjord1 selger helgeturer dit til skarve 640 kroner. Neste gang.

Matrosen forsikret meg også om at valget av fremkomstmiddel slettes ikke var dumt. Joda, buss er sikkert like raskt. Men like komfortabelt?

– Bussen er en skikkelig melkerute som går innom alt mulig. Derfor er vi populære hos pendlere. De får internett ombord og kan jobbe. Om vinteren er fordelen enda større. Det er jo aldri glatt på sjøen, bemerket hun.

 

VOILA! Kjørsviksbugen. Og der kjører "Mørejarl" videre. Foto: GJERMUND GLESNES

VOILA! Kjørsviksbugen. Og der kjører «Mørejarl» videre. Foto: GJERMUND GLESNES

Så ankom jeg Kjørsviksbugen. Jeg hadde allerede sett gassanlegget til Statoil, som er stedets største ikke-attraksjon. Oppe ved riksveien så jeg et hvitmalt bedehus. Jeg fulgte veien mot venstre. Der kom jeg til en dagstengt kafé og dagligvarebutikken Matkroken.

Det var tre og en halv time til bussen skulle gå.

Etter å ha handlet lunsj samt brød og pålegg til frokost i morgen, spurte jeg kassamannen Christian Stavnesli Schou om tips.

– Nei. Hehe. Tre timer?

Han dro – som dere kanskje allerede har skjønt – på det.

– Du kan gå til (fjellet) Litj-Fonna. Men jeg vet ikke om du rekker opp og ned.

Så ringte han en bekjent for råd. Etter en stund ga han røret til meg. Min nye rådgiver kjente en spreking som hadde løpt opp på en time. Var jeg i god form? Det ble til at jeg tok en joggetur i lavlandet.

Men ikke før jeg hadde spist en festlunsj: Tebriks og fiskekaker. «Originale» kalte Matmesteren dem. Og det er ordet mye mer enn «tradisjonelle». Eller hva sier dere til fisk helt fra Stillehavet, og hele 28 ingredienser (min telling) i tillegg til fisk, melk, olje, salt, pepper og muskatnøtt?

HVA NU, LILLE DU? På busstoppet, over tre timer til bussen går. Det tar ikke så lang tid å spise tebriks med fiskekaker. Foto: SELVUTLØSER

HVA NU, LILLE DU? På busstoppet, over tre timer til bussen går. Det tar ikke så lang tid å spise tebriks med fiskekaker. Foto: SELVUTLØSER

Å få tid til å trene på tur, er luksus. Badingen som treningen fremtvinger etterpå, er tortur.

I hvert fall trodde jeg det. Gårsdagens havbad på Lade, Costa del Brrrr, var lokalbedøvende. Så hvordan kom det til å bli her, mye lenger ut mot havs?

Matros Hammer Winther hadde riktignok bedyret at Kjørsviksbugen er den varmeste plassen langs leia om sommeren. Men dog.

«Det er bare i starten det gjør ‘ont,» har en leser lært meg at trønderne sier. Så da jeg fant både andre badende og et stupetårn ved innsjøen like innenfor butikken, slo jeg til.

«Gjør som pingvinene i Antarktis. Ikke tenk,» resonerte jeg og vagget ut fra stranden med stive luffer. Og jammen. Vannet var ikke så gærent. Men selvutløseren hadde gått av for raskt. Jeg måtte bade igjen. It’s hard to be a bloggemann. Fire ganger var jeg uti før kameraet var fornøyd. Da hadde vannet blitt nesten levelig. Jeg hoppet til og med fra stupebrettet før jeg ga meg.

Jeg kunne like gjerne ha kalt stedet Playa del positiv overraskelse.

– Vannet her er godt og rent, sa Chrisiaan Oranje, som må ha vært uti i flerfoldige minutter som «badevakt» for sønnen og en kamerat.

– Så du syns ikke det er kaldt?

Nei. Ikke nå. For to dager siden var det kaldt. Men ikke i dag. Sola står bra her, svarte nederlenderen.

Så kjørte Oranje-ne. Alene på stranden studerte jeg omgivelsene i ro og mak. På playaen i  Kjørsviksbugen er det viktig å styre øynene riktig vei. I sør så jeg den blå innsjøen med siv og vannliljer, et par gårder, grønn skog, og snaufjellet bakerst. (Jeg tror det var Stor-Fonna.) I motsatt retning ventet riksveien, et smoltanlegg, en hvit Yara-tank, matbutikken, et lagerbygg og noen maskiner. Jeg snudde fleisen halvt mot ettermiddagssola.

Tre bokkapitler gikk før buss 821 til Kristiansund svinget inn foran Matkroken. Sjåføren gikk inn og spiste en is før han kjørte. Lenge var jeg eneste passasjer. Vei 680 smalnet og videt seg ut som en stålorm midt i et måltid köttbullar. Landskapet var en herlig miks av sund og viker, åkre og fjell. Etter et par mil steg den første medpassasjeren på.

– Hallo, hilste hun sjåføren.

– God dag, eller skal jeg si: God kveld, svarte han smilende.

Det virket som at de kjente hverandre.

– Jeg skal hjem, sa kjerringa. Sjåføren punsjet inn sone og skrev ut billetten.

Etter hvert steg tre til om bord i bussen. Det ble riktig folksomt, og jeg var nesten litt skuffet da sjåføren stoppet rett før en bro (utenom stoppeplass) og slapp meg av. Men ikke veldig skuffet. Dagens overnattingssted er DNT-hytta Imarbu. Og gjett om den ligger flott til! Men det får vente til i morgen. Det er ikke strøm her. Og jeg har lite batteri.

JO, FORRESTEN: Ikke vet jeg helt hvorfor, men dette bildet tok jeg med. Det var jo så fint å sitte i båten og fjernstudere fasaden på Rockheim (t.v.). Foto: GJERMUND GLESNES

JO, FORRESTEN: Ikke vet jeg helt hvorfor, men dette bildet tok jeg med. Det var jo så fint å sitte i båten og fjernstudere fasaden på Rockheim (t.v.). Foto: GJERMUND GLESNES

NB! Imarbu-overnattingen innebærer en liten logisk brist. Du må nemlig ha DNT-nøkkel for å komme inn i hytta. Jeg har ikke medregnet medlemskontigenten – mange av oss kjenner noen vi kan låne en nøkkel av. Overnattingsprisen i regnskapet er prisen for ikke-medlemmer.

 

DAG 3, PENGESTATUS:

Penger igjen etter dag 2: 3720 kroner

Hurtigbåt Trondheim-Kjørsviksbugen: 360 kroner

Lunsj og frokostmat i Matkroken: 83 kroner

Buss Kjørsviksbugen-Sagvågen: 80 kroner

Overnatting, Imarbu: 300 kroner

En boks lapskaus, Imarbu: 65 kroner

Utgifter til sammen, dag 3: 888 kroner

Igjen i reisekasse: 2832 kroner

 

 

Her finner du resten av innleggene fra 5000-kronersreisen i Norge:

Dag 1: Går det an å reise billig i Norge?

Dag 2: Trondheims erkeutsikt

Dag 4: Toppen av verden-følelsen

Dag 5: Fire land i én by

Dag 6: Fire punkter for en billigere norgesferie

Dag 7: Busser og troll

15 tanker om “5000-kronersreisen Norge, dag 3: Playa del ingensteds

  1. Når du kommer til Kristiansund bør du unne deg en dag på øya Grip!!!
    Prøv å få gratis tur dit med båten siden din blogg gir god reklame.
    Ei unik øy med klippfiskhistorie og Norges minste stavkirke.
    Moro å lese bloggene dine til morrakaffen!!!
    Stå på og fortsatt god tur.

  2. Bjørke Vandreheim og camping på Bjørke, innerst i Hjørundfjorden er et billig alternativ. Det ligger ved fjorden på vegen mellom Volda og Grodås i Horningdal. Teltplasser for 150 kr døgnet. Sovesal 250 kr. døgnet, enkeltrom 300 kr døgnet. Båtutleie, fiske veldig billig, turløyper og bygdemuseet er gratis. Tussefossen er et must som heller ikke koster noen verdens ting men som er verdt turen, pluss jettegryter, kulturminneløype, middelaldertun, 600 år gamle båtnaust +++ og ikke minst veldig kjekke mennesker som bor der og hjelper deg til å få en best mulig opplevelse av bygda Bjørke.

  3. Prøv å få sett atlanterhavsveien og alle bruene;) lei ei fiskestang å fisk fra brua! Middag i boks og utrolig billig!:) å om du tar turen innom molde/Fræna så må du ta en tur på hjertøya i molde og farstadsanda på Farstad 🙂 billig overnatting i molde: Rimo studenthjem!

    God tur videre!!:D

  4. Hei Gjermund!
    Det var meg som lurte deg på joggetur til Reinsjøen i Kjørsvikbugen. Du skulle kommet til Kjørsvikbugen dagen før. Da var det salg av Fiskeball og blandaball og fullt show ved Matkroken. 400 ballaspisende mennesker. Nå sitter jeg og nyter trondheimsleia i stampen, og det hadde jeg nok invitert med deg på og frykter jeg. Og så hadde du fått sovet ved ølskapet på butikken.
    God Natt!!!
    Hisen Hasse

  5. Artig å lese bloggen din også for en pensjonist. Her får en ideer og flott at du legger ut bilder fra turen. Lykke til videre!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *