Frossen roadtrip dag 4: Hele ferga for meg selv

TRANGT: Har kapteinen kjørt feil? Nei, det er bare Nærøyfjorden som er så trang. Foto: GJERMUND GLESNES

Dette er visst turen for å teste ut VIP-livet. Jeg har allerede hatt et helt høyfjellshotell for meg selv én natt, og i dag klarte jeg ja min santen å kjøre privat fjordcruise ned Aurlandfjorden og Nærøyfjorden – til bare 270 kroner!

Det var riktignok en vanlig bilferge, «Fjærlandsfjord». Men jeg var eneste passasjer på store deler av turen fra Kaupanger til Gudvangen (rutetider her). «Fjærlandsfjord» er ikke akkurat Kiel-ferga, men uansett: Det føltes litt herlig å tøffe rundt med et 44 meter langt fartøy på 372 brutto registertonn – attpåtil med med et mannskap som ytte spesialservice.

Starten på dagen var til gjengjeld nokså trang. Jeg var rett og slett fryktelig trøtt da jeg presset kroppen til busstasjonen for 07.45-bussen fra Sogndal til Kaupanger kai (42 kroner). Og tro for all del ikke livet ble bedre på kaia. Rimlaget der var så tykt at du kan gå skirenn på det, og rimkrystallene hadde dimensjon som juletrepynt.

GODT UNDER NULL: Morgenstemning har brrrrr i munn på Kaupanger kai en januardag. Foto: GJERMUND GLESNES

Med andre ord: Var det kaldt? Ikke spør.

Jeg følte meg som en papegøye i Antarktis en stund før jeg i desperasjon gikk til det stengte huset langs kaia og kjente på alle dørene bortetter. Én av dem var åpen! Det var toalettdøra, men pyttsann. Termostaten der sto på 17,5 grader. Ellers konstaterte jeg at sogningene er gode til å informere. Se bare på bildet under.

FØLG SKILTING: Du kan ikke misse det. Foto: GJERMUND GLESNES

Etter en time på avtredet, kom endelig ferga. Jeg kan ikke skryte av noen voldsom velkomstkomité. Vi var to som løste billett. I tillegg møtte postmannen Torben Stedje ferga for å levere brevene som skulle til Frønningen.

– De får bare post tre ganger i uka. Men de får nesten ingen ting da heller, sa han.

Passasjer nummer to (eller én ettersom du ser det) var rørlegger. Da han, utypisk for håndverkere, til slutt ikke hadde flere samtaler på vent, pratet han mer enn gjerne med en enslig turist.

Ingmar Fimreite var på vei til Frønningen, et veiløst fergeanløp langs selve Sognefjorden, for å bytte en kjøkkenvask.

– Jeg var der på onsdag og så på den og tok mål. Da tok jeg ferga ut og en rutebåt hjem. I dag kan jeg ta ferga begge veier. Da er jeg tilbake i Kaupanger 19.20, fortalte han.

Og om du ikke syntes dette var tungvint – og dyrt – nok for Frønningen-folket, som Ingmar tror teller 14 sjeler:

– Dette er den eneste dagen jeg kunne komme hjem samme dag. Ellers måtte jeg ha sovet over der. Det har jeg gjort mange ganger, la han til.

ALDRI LEI: Ingmar Fimreite syns fortsatt fergeturene er fine. – Det er litt spesielt. Det er en del av Norge som er på vei vekk, mente han. Foto: GJERMUND GLESNES

Ingmar er selv oppvokst på en annen plass uten veiforbindelse. Fimreite fikk vei først i 1994.

– Vi kjøpte stort volum av hvetemel og så videre når vi først var i Sogndal, fortalte han.

Da Ingmar kjørte av ferga med kjøkkenvask og verktøy (jeg håper virkelig han ikke hadde glemt noe!), var jeg «Fjærlandsfjord»s eneste passasjer. Jeg hadde en hel kafé (selvbetjent) for meg selv, og hele soldekket rundt broen. Hele turen løp jeg i skytteltrafikk opp og ned mellom dekkene – opp fordi naturen utenfor fortjente bedre enn skjoldete vinduer, ned fordi det var bestialsk kaldt utenfor.

På veien passerte vi gårder der bonden lot til å ha hatt én overordnet tanke: Den beste vei til godt naboskap er stor avstand.

NABOVARSEL: Kjære naboer. Førstkommende fredag vil vi gjennomføre en atomprøvesprengning. Det er mulig dere vil høre litt svak rumling som følge av dette. Foto: GJERMUND GLESNES

Jeg så derimot ikke det jeg egentlig hadde forventet: De bittesmå gårdene som henger som post it-lapper høyt over fjorden. De du har sett på «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» og der sikkert Oddgeir Bruaset spurte: «Ja, du måtte vel tjora fast både kyrne og ungane her oppe?» hvorpå husbonden svarte noe sånt som at «Nei, da einaste eg tjora fast, det var kjeringi. Men e va jo nøyd å føra slekti vidare.»

Muligens er sidene langs Nærøyfjorden så bratte at selv Smalhans-Noreg aldri var desperat nok til at folk bosatte seg i høydene – det ville vel ha vært steget under arveløs. Eller kanskje folk her bare ikke hadde hørt om Bruaset.

Uansett, skulle jeg sett høyt-henger-de-plassene, måtte jeg ha fulgt ferga videre til Flåm. I stedet hoppet jeg av i Gudvangen, etter at kapteinen ombord selv hadde ringt sjåføren på ekspressbussen (50 kroner til Flåm) for å forsikre meg om at han ikke hadde passert stoppestedet langs E16.

Gårsdagens visitt i Flåm hadde nemlig gitt konsekvenser. Tarun Midje Hjelle på Flåm Marina mente at et så kort besøk slettes ikke var nok.

– Vi er jo rekordbygda, sa han og ramset opp:

STOLT: Tarun Midje Hjelle, setter han Flåm i rekordboka for lokalpatriotisme? Foto: GJERMUND GLESNES

– Vi har rekorder i vannkraftproduksjon, cruiseturister, Flåmsbana og tunneler (Lærdalstunnelen), vi har den lengste fjorden, den beste osten (Underdalsost ble utnevnt til «Årets ost» i TV 2s «Det Norske Måltid»), og det beste ølet (India Pale Ale fra Ægir Bryggeri ble Årets øl i kåringen til bl.a. Aperitif).

Klokken 13 skulle jeg derfor møte ham til lunsj – og øl til meg – på Furukroa kafé. Der så jeg nok en gang hvor hysterisk overdimensjonert alt i Flåm virker i lavsesongen. Fem gjester på en kafé er dagligdags i norske bygder og småbyer. Men de kafeene pleier ikke ha plass til flerfoldige hundre…

FLYTTET TILBAKE: Aud Melås bodde i USA og hadde tenkt å bli der, helt til hennes amerikanske ektemann overtalte henne. – Søsteren min kaller meg Flåm-offer. Foto: GJERMUND GLESNES

– Vi mater i hvert fall 1500 om dagen. Mange av dem har dårlig tid for å rekke toget eller bussen. Så vi er gode på logistikk her i Flåm, sa Aud Melås, som er daglig leder av blant annet Flåmsbrygga.

Hvis alle får servert så god mat som hjorteburgeren fra Haugen gardsmat (140 kroner, 90 for en halvliter), er de durabelig gode på storkjøkken også.

Aud er også delansvarlig for bryggeriet i den tidligere «tørrlagte» kommunen (les kommentaren fra Ragnvald Monge om hvordan hans kamerater fra Flåm tok tog til Hallingskeid for å kjøpe øl, i innlegget om Rallarvegen på ski). Hun er også delansvarlig for at kafeen har øl i de fleste oppskrifter: Brownies, sjokoladekake, supper, marinader – selv hamburgerbrødet hadde øl, fikk jeg vite.

– Det skal ikke være drikkepress. Men hvis folk ikke skal kjøre videre, anbefaler vi folk å ta en porter til kaken i stedet for kaffe, sa hun.

Ægir bryggeri er egentlig ektemannen Evan Lewis’ hjertebarn. Og han skulle jeg gjerne ha møtt. Han er en amerikaner, som etter ni år i Flåm ikke bare snakker kav saugning (ifølge Aud), men attpåtil er nynorskpoliti overfor sin kone (som er fra Leikanger litt lenger ut langs Sognefjorden)!

– Han retter på meg. «Aud, dette e ikkje nynorsk!» sa hun til latter fra Tarun og meg.

Etter en kort omvisning i mikrobryggeriet og puben (som selvfølgelig er stengt nå, men om du spør, får du nok lov å ta en titt innenfor), hadde jeg tid til å se én ting til før 16.20-bussen mot Bergen.

Tarun mente jeg måtte se Otternes. Det er et nesten perfekt bevart klyngetun med 27 gamle bygninger, kanskje 150 høydemeter over Flåmsfjorden. Hele 58 mennesker bodde der i 1801, og siste familie flyttet noen meter lenger opp i lia i 1996. De skriftlige kildene til Otternes går helt tilbake til 1522.

ÅLREITE DYR: På Otternes overvintrer 32 gammelnorske spel og kvite norske spæl (saueraser) fordelt på flere små fjøs – eller bæææbuer. Foto: GJERMUND GLESNES

– Men man regner med at noen av husene er eldre, sa Laila Kvellestad, som holdt på å gi tunets 32 sauer silofôr da jeg trampet inn på tunet. Laila står for driften av plassen i dag, og om sommeren serverer hun sveler, rømmegrøt, spekeskinke, og hun-vet-hva til turister og fastboende gjester.

Nå ga hun gjerne en liten omvisning til en austlending.

– Bli med inn her. Dette er Eilertstova. En gang bodde det en familie på 14 her. Alle deres 12 unger ble født her inne, sa hun og fortalte at Eilert bodde i huset til 1980.

– Sett deg på benken her. Dette var sofaen til Eilert, bød hun videre. Og jeg, lydig som et lam, satte meg ved siden av henne.

Så fortalte hun om hvordan Eilert hadde sittet der, en beinkald vinterdag på slutten av 70-tallet, da en mann fra Flåm kommune kom inn døra. Vannet ved den andre veggen i stua hadde frosset.

– Her var det kaldt, sa mannen. – Har du ikke elektrisk ovn her? – Jo, svarte Eilert. – Men nå er det så kaldt at jeg måtte sette han i potetkjelleren.

– Det forteller litt om nøysomhet, slo hun fast. (Slå opp ordet «nøysom» her, alle som er like lenge etter krigen som meg.)

NO HAR ME JUKSA LITE: Laila Kvellestad lokket den gammelnorske spælsauen ut av fjøset. Men et fint bilde ble det. Foto: GJERMUND GLESNES

 

– Flåm er egentlig litt undervurdert. Jeg har jo trodd at det stort sett var fjorden, toget, og de digre turistplassene, sa jeg til Tarun på vei tilbake til busstoppet og Valdresekspressen til Voss (128 kroner).

Der bor jeg nå på Park Hotel Vossevangen (1175 kroner som ble prutet ned til 975 uten at jeg sa et ord), og har spist steinbit på Café Stationen (170 kroner).

At jeg ikke hadde kafeen helt for meg selv, var i grunnen fint. Det får holde med én hele-plassen-for-meg-selv-opplevelse på en dag.

 

Her finner du resten av blogginnleggene om den frosne roadtripen:

Dag 1: Meg vs. Kong Vinter

Dag 2: Rallarvegen på ski

Dag 3: Går det an å ake ned her?

Dag 5: Ekstremkalde Voss

Dag 6: Om Grieg og voodoo (og litt annet)

27 tanker om “Frossen roadtrip dag 4: Hele ferga for meg selv

  1. En utrolig inspirerende og morsom reiseskildring!! Ga meg umiddelbart lyst til å «ta turen»…! Flott skildret. Takker!

  2. Flott reiseblogg! Får nesten tårer i øynene. (To tiår bosatt i utlandet!). Dette er jo mitt Norge. Der jeg vokste opp. Når du skriver om det minner du meg på at det fortsatt finnes, jeg må bare oppsøke det! Nøysomheten varte forresten en god stund etter krigen. Vi som har foreldre som var barn under krigen – vi ble også kjent med nøysomheten. Den gikk igjen som en ånd i huset …

  3. Likte å lese dette jeg fikk lyst å reise hjem til Bergen via Flåm og disse andre stedene du har beskrevet. Har nesten tårer i öynene jeg. Bor i en liten landsby 30 km utenfor Åbo, Finland. Kan ikke måle seg naturmessig mot denne delen v Norge, Men kaldt har vi det her og. -17 nå.. Mvh Edel

  4. Fantastisk landskap. Å forflytte seg fra Norges tak og ned til havets flate, en trang fjordarm, i løpet av noen få timer som man gjør når Rallarvegen sykles. Fin opplevelse å lese om den samme turen på din måte. Andre inntrykk! Takk for det!

    • Vilka vackra bilder och så humoristisk text. Har aldrig varit i Norge men min bestefars familj var från Norge och flyttade till Finland. Drömmer att få åka längd Hurtigruten.

  5. Kjempe flott! !! Kjempe fin skildring av eit fantastisk område, sjølv om de har gløymt Vidunderlige undarlege Vid-Undredal, me har faktisk den minste stav kyrkja som forsatt er i normal bruk, med plass til rundt 50 personar….. håpar de tek turen neste gong 🙂

      • Rutebussane stoppar på langhuso (mellom tunnelane)… ellers må ein anten ta båt eller heika heim… då eg flytta heim måtte eg ha ein bil, kultursjokk etter å ha vorte vandt til kollektivtilboda

        • I Liverpool…. når det er sagt, går det alltid å få tak i nokon av lokalbefolkningen som kan skyssa trengande 😉

  6. Jeg har vært stort sett i alle verdensdeler gjnnom et langt liv …. du kan dra hvor du vil men jeg føler meg rimelig trygg på at du finner ikke noe annet sted som er så vilt og vakkert som fjordene i indre sogn .. god tur

  7. Godt fortalt, kjekt å lesa! 🙂 Hende eg er på dei kanta, men må ta ein tur med den ferja mellom fjella trur eg, er nok ein flott opplevelse 🙂 Òg å besøka desse veglause bygdene langs fjorden trur eg hadde vert kjekt. Otternes bygdetun er ein vakker stad eg har besøkt fleire gonger, det er flott i heile Sogn:)

  8. Du har virkelig vært flink til å innhente info. Imponerende for en tidligere Frønningboer, et sted du absolutt burde utforske. Her kan du gå flotte turer over fjellet til Lærdal eller Aurland. Anbefales!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *