Frossen roadtrip dag 2: Rallarvegen på ski

I SPORET: Det er ikke lett å finne Rallarvegen under snøen. Men den gamle bergensbanetraseen… Foto: SELVUTLØSER

25.000 turister sykler Rallarvegen på en normal sommer. Det betyr minst 250 om dagen i løpet av den korte sesongen veien er snøfri. Men hvorfor går nesten ingen ruten på ski?

Det ville jeg finne ut av.

Men ikke før jeg hadde spist en durabelig frokost, fylt termosen, og brøsjet litt opp på historien.

Finse er nemlig mer enn rallare og rullere langs Rallarvegen. Det er også ekspedisjonshistorie; en god del av den på veggene i Finse1222. Nansen og Amundsen trente her før sine ekspedisjoner. Det samme gjorde Shackleton og Scott (Gjorde sistnevnte det? Eller er bautaen på Finse bare ironisk ment? Se kommentarfeltet). Og kanskje burde jeg blitt litt redd før min alenetur over snøen – i seg selv et brudd på fjellvettregel nummer syv: Gå ikke alene.

En i Scotts følge, bergenseren Trygve Gran, skrev nemlig følgende i dagboka si en gang på den tragiske sydpolekspedisjonen (Gran overlevde og var med inn og fant de avdøde): «Scenen minner om Finse, det ligner en dårlig vårdag der.»

Kanskje det var grunnen til at Rallarvegen+ski ikke er lik folkevandring? Tiden ville vise.

Det var 27 kuldegrader da jeg labbet i vei. I sånn kulde så jeg ingen grunn til å smøre skia; da får man jo is selv i rubben. I tillegg hadde jeg ingen planer om å ta av de gigantiske vindvottene en gang til, etter å ha fiklet med kodelåsen (av stål) på utgangsdøra til Rallarmuseet, som den kombinerte stasjonen og postkontoret låner ut nøkkel til.

SELVGUIDET: Jeg fant aldri lysbryteren inne på det vinterstengte Rallarmuseet. Det gjorde bare utstillingen enda tøffere. Foto: GJERMUND GLESNES

Jeg var med andre ord proppfull av kunnskap om rallare der jeg tråkket frem, med tre centimeter nysnø over skaren. I tillegg hadde jeg syklet ruten om sommeren, blant myrull, sommerfugler og stolte unger som hadde syklet fra foreldrene sine.

Kakestykke, som en engelskmann vil tenke!

Jeg innså imidlertid fort at Finse1222s daglige leder Merete Aarskog hadde rett da jeg spurte om hvorfor så få går Rallarvegen på ski.

– Når man kan gå overalt, går man enkleste vei. Det er over vannene. Og du ser jo hverken Rallarvegen eller broene eller tunnelene nå, svarte hun.

Det var helt rett. Jeg følte meg i slekt med Harald Heide-Steen jr.s russiske ubåtkaptein: Men vi kan jo ikke se den vei under snø…

Hvor var Rallarvegen?

TUNGTRÅDD: Du skal ha god tid – og enorme lårmuskler – for å sykle denne dressinen frem til Finse de første månedene. Foto: GJERMUND GLESNES

Den gamle Bergensbanen var derimot enkel å finne. Og hvorfor ikke? De eneste doningene som bruker den, noen dressiner, så ikke ut til å utgjøre noen fare. Og en jernbanetrasé blir ikke lagt tilfeldig. Med stor glede kunne jeg tenke på at linjen der mine trå ski såvidt gled fremover, er resultatet av både flere vintre med snømålinger og en anselig andel av Bergensbanens forbruk av 700 tonn dynamitt, 500 kilometer med lunte, og 2,5 millioner dagsverk.

FASTE SPOR: Trikkeskinner, snakker langrennsfolket om når skiløypene er ekstra faste og fine. Hva tenker de da om dette? Foto: GJERMUND GLESNES

I strålende sol – som faktisk varmet; jeg måtte ta av meg både en av genserne og lue nummer to – subbet jeg altså nordover langs jernbanen. Eller der også den var slukt av snøen, i generell retning Hallingskeid eller neste vokterbolig.

Hele tiden var jeg mutters alene. Ikke en villrein, ikke en rev, ikke engang en danske som hadde gått seg vill på skiskolen, så jeg.

Alt var dekket av et hvitt teppe av knasende snø, så hvitt at det definitivt ikke er jeg som har støvsugd det.

Her oppe bodde det altså folk. En eller to banevoktere sammen med kone og unger for hver tredje kilometer. De hadde i hvert fall stor hage. Og mye snø. Rolf Breili, som var banevokter på Fagerli fra 1948, fortalte om en snøskjæring på 12 meters høyde, ifølge en artikkel på Historieboka.no. Banevokterboligen lå så vindutsatt til at han måtte gå i løpestreng fra linja til huset for å komme helskinnet frem noen ganger. Og kona måtte ha tau rundt livet hvis hun skulle ut av huset i dårlig vær.

Sånt er kjekt å vite. Etterpå. Jeg er glad jeg ikke hadde lest det da jeg gikk på ski. For været skifter jo så fort på fjellet.

DRESSINBENK: Det er ikke alle skiløyper som tilbyr så fine steder å sitte nedpå. Foto: SELVUTLØSER

Jeg hadde uansett lest én skrekkhistorie allerede. På Rallarmuseet står det at arbeidsstokken som sprengte Gravhalstunnelen østfra, altså fra Myrdal, lå værfaste i ti uker (!) en vinter. Hvis du nå tenker at det sikkert var litt greit også, må du huske at dette var før radio, dataspill og Nordlandsbanen minutt for minutt. Selv ikke VG Nett var oppfunnet.

DET OBLIGATORISKE BILDET AV MAT: I dag: fire blingser finsebrød med saunaskinke, leverpostei fra flåm, og to-i-sammen med bacon fra Flåm og eggerøre. Foto: GJERMUND GLESNES

Så da så. Jeg slukte maten i solveggen på Fagernut, som en måke for ikke å fryse av meg tennene, før jeg krysset Taugevatn – det fullstendig mennesketomme vannet Bergensbanen skulle ha som endestasjon ifølge stortingsvedtaket i 1894. Det var «eit politisk spel for å få resten av landet med på planane,» ifølge fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Med andre ord: En jernbane fra Voss til ingensteder, det kunne østlendinger, sørlendinger og de nord for Dovre godta. Men en lengre bane? Ikke tale om. Jeg vet at bergensere er kjent for å være brautende, men var de virkelig ille på den tiden?

Rett etter nesten-endestoppen gikk jeg fiskebein opp til Rallarvegens høyeste punkt. Så suste jeg nedover til Moldådalen. Derfra handlet det mest om å komme frem til Hallingskeid. Den gamle anleggsveien lå under skavler, dalen lå i skygge, og rundt meg så jeg kraftledninger og Bergensbanens snøoverbygg oppe i lia.

Ved Hallingskeid var det uansett stopp. Ikke bare fordi det ville bli altfor sent. Men enda mer fordi det ikke er anbefalt å stå på ski ned Klevagjelet. (Se mer i kommentarfeltet.)

I venterommet på Hallingskeid stasjon (varmt og lunt) spiste jeg de to siste skivene. Eggerøren var blitt halvveis frossen.

MYRDAL: Da familien Aksnes kom hit for 30 år siden, bodde 40 mennesker her. Nå er det bare de og tre til. Foto: GJERMUND GLESNES

Deretter var det bare å vente på toget til Myrdal (57 kroner) og derfra traske de kanskje ti minuttene til Vatnahalsen Høyfjellshotell (1235 kroner inkl halvpensjon). Det er i ferd med å få en høy stjerne i min bok. Ikke bare serverte hotellsjef Jannet Aksnes far Kjell Arnes hjemmelagde kjøttkaker og mor Rigmors selvplukkede multer til dessert, før vi alle fire (Kjell Arne, Rigmor og datteren Jannet pluss hotellets ene gjest, meg) satt foran peisen og bablet.

Da kom det også frem at min journalistikk i hvert fall har gitt ett resultat. Da VG publiserte min artikkel om hvordan de solgte syltetøy som suvenir til cruiseturistene, ble det nemlig bråk. Telefonene og e-postene haglet inn fra rasende sogninger.

Hvordan kunne de selge Nora, de som ligger her? De måtte jo selge Lerum. Men Lerum hadde ikke små glass, de hadde bare store, og såntno vil ikke amerikanske turister ha i kofferten. Da ringte faktisk en kar fra Sogndal-bedriften hotellet og spurte om grunnen til den upatriotiske handelsvaren. Så nå selger også de små syltetøyglass – og Vatnahalsen har naturligvis byttet leverandør.

Det har jeg tenkt å skryte av på gamleheimen.

Jeg kan også skryte av dette, som hotellets eneste gjest:

– I natt har du en hytte med 40 rom og like mange bad. Det er mer enn Røkke, sa Kjell Arne.

Men kanskje skal jeg ikke høre altfor mye på ham. Da hadde Rigmor nemlig allerede sagt at «vi blir litt rare når vi bor sånn».

Her finner du resten av blogginnleggene om den frosne roadtripen:

Dag 1: Meg vs. Kong Vinter

Dag 3: Går det an å ake ned her?

Dag 4: Hele ferga for meg selv

Dag 5: Ekstremkalde Voss

Dag 6: Om Grieg og voodoo (og litt annet)

61 tanker om “Frossen roadtrip dag 2: Rallarvegen på ski

  1. Dette var jo en artig reportasje. Og en interessant vinterrefleksjon over hvordan rallarlivet hadde vært for over 100 år siden.
    Jeg leser gjerne mer om turer a la denne.

  2. Morsom og trivelig lesing. Var selv på Finse i 7 uker høsten 1980,og det er et veldig flott turområde. Og skifte i været er utrolig fasinerende. 🙂 Rallarvegen gående på sommertid med sekk på ryggen frister mere enn ski på vinteren, men smak og behag…….:-)

  3. Veldig ok artikkel. Godt skrevet og noe til ettertanke for dem som har syklet på sommeren! Kanskje en påsketur fra Haugastøl via Finse, Hallingskjeid og til Vatnahalsen?

  4. Kul tur nå har du satt en grille i hodet mitt, men du mangler vel første del av reisen (Haugastøl- Fisne) som er mist like fin og spektakuler som den siste delen.

  5. Veldig underholdene skrevet for oss som har syklet rallarveien og kjenner oss igjen.
    Matpakken som var frossen var en god metafor – de sier noe om hvor kaldt det er, og at den nok er for folk flest som ‘sykkelsti’ – en fantastisk flott tur.

    • Takk for det! Tror nok matpakka vil holde seg opptint hvis man går turen nærmere påsketider. På den annen side er det sikkert mer snø da, og dermed enda mindre å se av Rallarvegen og gamle Bergensbanen.

  6. Dette var fint å lese for ei som sït på verandaen i Bankok, +30gr. Eg har mange ggr gått på ski Finse-Hallingskeid o Hallingskeid-Myrdal-Vatnahalsen med far om var ein flink skilöpar og tok oss ungar med på tur. Heilt einig i at folk borde gå Rallarvegen også om vinteren.

  7. Artig at noen tar turen på vinteren. Jeg har gått Rallarvegen mange ganger i august måned.
    Det tok 27 år med diskusjoner før byggestart av Bergensbanen i 1898. Prislappen var et års statsbudsjett den gangen.

  8. Årets beste «reise» skildring så langt. Godt skrevet, og det rykke i ski-foten, for å komme meg avgårde for å prøve samme turen som beskrevet her….Takk!!!!

    • Tusen takk for det! Føler meg privilegert ja. Og nysgjerrig: Scott hadde jo med seg hester til Sydpolen (Hadde han ikke det? Korriger meg hvis jeg tar feil.). Hadde han med de til Finse også? Og byrde han ikke da skjønt at hest ikke alltid er best?

  9. Flott reportasje, men du har ikke skrevet hvorfor du ikke gikk strekningen Hallingskeid – Myrdal. Kanskje nettopp denne strekningen er grunnen til at Rallarvegen ikke er attraktiv om vinteren?

    • Beklager! Det glemte jeg å skrive. Klevagjelet er altfor rasfarlig ja! Tidligere gikk det kvista løype utenom, men den har de måttet droppe pga en grunneier. Og en ting til jeg glemte å skri e: på Hallingskeid stasjon har de så gammelt kart at den ikke-eksisterende løypa står på. Farlig! At Jernbaneverkets kart heller ikke har fått med seg Finsetunnelen, er mer bare komisk.

      • Eg har gått Hallingskeid-Myrdal gjennom Klevagjelet på ski ein gong i februar. Det var strålande sol og eg tykte det var rart ikkje fleire gjekk den turen som måtte vera fin og mest nedover. Eg vart overraska over kor vanskeleg det var. Det er rart at det ikkje står ein advarsel på Hallingskeid. Me kom oss ned men turen likna litt din tur ned Myrdalsvingane med store issvullar me hakka oss forbi. Litt for spennande og ikkje tilrådeleg.

  10. Det var en artig fortelling.Stusset litt i starten før jeg kom videre,hvordan passere Kleivagjelet.? Men det ble pr NSB. ga litt inspirasjon til å prøve samme turen,men da tur-retur..Å ha syklet tur retur Haugastøl-Flom var en herlig fornøyelse.Litt tungt en stund, men ville ikke vært den foruten.

  11. Flott formidlet Gjermund! Inspirerende og en skikkelig kontrast til det urbane liv i hovedstaden. God tur videre!

  12. Var 2 år som anleggesarb. på Ustekveika. En av grunnene til ikke å gå denne løypa vinterstid er jernbanen! Når den bli brøytet er det farlig å befinne seg på rallarveien da denne ligger på nedsiden av jernbanesporet og snøen blir kastet nedover for ikke å rulle tilbake i jernbanesporet!

  13. Angående rutevalg ved Kleivagjelet: Man skal IKKE følge Rallerveien ned i Kleivagjelet om vinteren. Her er det både rasfarlig og det er overhengende fare for å falle ned i elven.

    Ved utløpet av Klevavatnet går skiløypen litt inn i Vindedalen og opp på den brede fjellhyllen under Husdalsnosi, hvor kraftlinjen går. Fjellhyllen følges til Fretheimsdalen og derfra ned til Seltuftvatnet

  14. Flott artikkel om noe jeg selv ikke ville tenke på som skitur. Har syklet og vært flere ganger på Finse og feiret nasjonaldagen. Interresant med påfyll om historien om banen og turmulighetene.

  15. Tusen takk!!!,Jeg har lurt lenge på,hvor min neste tur skal være!
    Nå vet jeg det!.Kunne tenkt meg og gjøre det med noen gode venner!
    God mat og drikke i fjellpulken! Og være så heldig og bruke Norges flotte natur!

    Som eks marinejeger,må jeg innrømme at du har baller!!!,Å gjøre det allene.
    Meget flott! Tusen hjertlig takk

    MVH: Jacob

  16. Tusen, tusen takk Gjermund!! Flott reportasje! Jeg har selv alvorlig leddgikt og mange proteser som er årsak til at jeg selv ikke kan «subbe» innover viddene lengre.

    Men din lune humor, levende skildring og flotte bilder var gjort at jeg ble med på «reisen»!!
    Noen tårer har trillet, sammen med latteren, da jeg aldri kan reise tilbake til viddene. Men jeg er også SVÆRT takknemlig… Jeg har, tross alt OPPLEVD det…!

    • Tusen takk for det! Det er i hvert fall godt at du har opplevd det ja. For sånn er jo livet. Derfor er det ekstra viktig å ikke alltid å utsette de gode opplevelsene for stress, karrierejag eller annet tull.

      • Nemlig! Òg om man av forskjellige årsaker ikke lengre kan gjøre alt man har klart tidligere, er det desto VIKTIGERE å LEVE når man kan!!

        … Og at vi kronisk syke ikke kun fokuserer på hva vi IKKE kan gjøre…men alt vi fremdeles KAN…

        Og selv neglbiting er en bekreftelse på at vi LEVER!!! Nyt turen videre! Ser frem til mer nytt fra deg.

  17. Artig å lese! Du skriver godt, kunne nesten kjenne neggelbit’n! Gleder meg til flere reiseskildringer fra deg. Fortsatt god tur! 🙂

  18. Kjempe artikkel. Husker selv da jeg var på Finse en påske for noen år siden. Da jeg og min turkompis skulle returnere til teltet på andre siden av Finsevann etter kaffe på Finse hotell ble vi overrasket av grauttjukk tåke. En rask kryssing på noen hundre meter, ble famling i blinde i noen timer. Ekkel følelse. Redningen ble hyggelige hyttefolk. God Tur videre!

  19. Dette var et flott innlegg i kjente trakter. Har hatt hytte på Tunga i 60 år. Det var også kjent å gå i tau fra hytte til hytte,for det måtte vi en påske da vinden var så sterk. Vi har et familiested med tre hytter. Som liten jente måtte jeg stå i kjøkkenvinduet og blinke med en lommelykt for at familien skulle finne hytta,hvis vi var på besøk hos hverandre. Fjellet er tøft til tider,ja!!!!!

  20. Flott artikkel! Anbefaler dere å lese «Brobyggerne» av Jan Guillou for mer info om rallarne og byggingen Bergensbanen.

  21. 1932-1939 bodde jeg på Vatnahalsen.
    En vintersøndag var vi noen fra Myrdal som reiste med skitog til Taugevannstoppen. Det var utlasting på åpen linje. Etter Hallingskeid gikk vi ikke den omtalte rute. Men på vestsiden av Bergensbanen. om Vossaskavlen ned Myrdalen til Myrdal. Hørt ikke ruten øst for Kleivagjelet omtalt.
    Når du nevner Hallingskeid må jeg få omtale at da var det fjellstove der med ølsalg. Og mine turkammerater kjøpte øl. Dengang kunne de ikke få kjøpe øl i sin egen kommune (Flåm).

  22. Jeg bodde på Vatnahalsen 1932-39.
    En vintersøndag tok vi skitog til Taugevannstoppen. Det var utlasting på åpen linje. Mine turkammerater konkurerte om å komme først til Hallinskeid. For å bestille øl på fjellstuo. Den gang var det slik at en ikke fikk kjøpe øl i sin hjemmekommune (Flåm).
    Fra Hallingskeid tok vi ikke den omtalte rute på østsiden av Kleivagjelet. Vi gikk vest for Bergensbanen om Vossaskavlen ned Myrdalen til Myrda.l

  23. Jeg bodde på Vatnahalsen og Myrdal fra 1943 til 1952 og er lommekjent i områdene som
    Gjermund omtaler ruten Grøndalsvatnet – mellom Vossaskavlen og Finnanosi er ok sikrere
    fin nedkjøring til Myrdal st. Ellers særs vakker natur,Flåmpolitikere har nå eget øl de drikker.
    Fra fjellet Tarven 1700 m.o.h kan du ta deg en tur til start ved Reinunga vatnet 3 timer opp og
    20 min. ned

  24. Heia Gjermund. Dette er noe som har ligget i bakhodet i mange år. Skitur Finse-Vatnahalsen til Flåm. Dette må jo være en jobb for turistforeningen og få kvista ei skirute. Dette er jo en tur som er helt fenomenal 🙂 Dette må det skje noe medl!! Men dette burde bli et eldorado for skigåing. Så her burde Turistforeningen, Flåm næringsliv etc. sette igang. Men skulle jeg ha gått, så har det nok blitt nærmere våren engang. Sliter med kuldeproblemer. No har jeg bare vert der sommerstid, men det er eldorado. 🙂
    Takker for flott artikkel. 🙂
    Hilsen Dag-Oddvar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *