Nordkapp-Oslo dag 7: God, gammel…

GAMMEL STIL: Hildrun Granseth tenner stearinlys i Gammelstuggu, der fortidens stil er bevart selv om huset har vært løftet til side og fått ny grunnmur. Foto: GJERMUND GLESNES

Mye er sagt om prisnivået i Norge. «Så dyrt at du må selge din førstefødte», «det dyreste stedet jeg noen gang har vært» og «så dyrt at du bare kan le». Det er dommene fra tre utenlandske reisejournalister jeg har intervjuet om hjemlandet mitt de siste par årene.

De burde ha besøkt Engelshus Gard sør for Dovre (Km: 2130. Kjøretid: 35.01).Det burde forresten flere.

Se bare på bildet over. Det er stua i huset mitt for natten. I etasjen over sov jeg – mutters alene med to soverom å velge mellom. Pris: 300 kroner for en enkeltseng, 500 for en dobbeltseng.

– Huset du bodde i, kalte vi for Gammelstuggu. Nå som vi har satt også sørstuggu i stand, har vi to gammelstugguer, én og to. Ellers har vi et eldhus, et stabbur og en aurbu, fortalte Hildrun Granseth mens vi åt frokost i dag morges.

ROMMET MITT: For 300 kroner fikk jeg dette rommet for meg selv. Foto: GJERMUND GLESNES

I aurbuloftet (på aurbua lagret man melkeprodukter), i rommet der tjenestefolkene lå, har de innredet en sovesal med syv senger. Der koster det 200 kroner natten.

– Men da får de oppredd seng, presiserte Hildrun.

GÅRDSMIDDAG: Fjellørret og laks til forrett, hjortestek og elgkarbonader med gårdsdyrkede poteter til hovedrett, jordbær fra hagen til dessert (årets definitivt søteste). Pris: 250 kroner. Foto: GJERMUND GLESNES

Overnattingstilbudet langs grendeveien i lia øst for E6 er et resultat av en heftig oppussing. Gammelstuggu (nummer to, den jeg sov i) var skeiv og ble løftet til side og satt på plass igjen med flunkende ny grunnmur, Sørstuggu sto til nedfalls og måtte jekkes opp, og resten av «Inntunet» trengte stell det også.

VERNET TUN: Fire hus står rundt «Inntunet», alle fra rundt 1700-tallet. Hildrun og Magne Granseth har pusset opp alle. Foto: GJERMUND GLESNES

Det kostet. Men så har resultatet blitt deretter også. Og selv om badet i Gammelstuggu to (deles mellom de to soverommene) har varmekabler og dusjkabinett, er det gammel stil som rår. Her henger Haakon VII i gangen. Og i Gammelstuggu én (bygd i 1745) står en vevstol fra 1859 og gjestene blir bedt om ikke å spytte på gulvet – gjeldende også for tobakksspytt (!)

– En del gjester sier at det var artig å bo her ja, bekreftet husbond Magne.

 

Km: 2173. Kjøretid: 35.58. Mellom Sjoa og Kvam

Har du bruk for et par Skilom- eller Splitkein langrennsski, eller én Landsem treski type 1-1? Eller kanskje en kassettspiller fra Acon med autostopp, en skjøteledning, vaskeservant, stålampe, gammel stekepanne, kakeboks eller en barnetermos med Donald og Dolly?

Da bør du stoppe hos Alfred Letrud (84 og vel så det) langs E6. Han har tunet fullt av gamle ting (- Det er skrot, fastslo han med trykk) – om enn langt yngre enn alt det hjemmesmidde rosemalte på Engelshus.

– Da burde du få deg en dram, mente han da jeg forklarte mitt ærend.

– Det blir vanskelig. Jeg kjører jo bil.

– Det var synd.

Svarte Alfred. Og gliste godt. Han fortalte at han har overtatt butikken etter broren, som startet den i 1968. Og om han bor i huset (som har to etasjer)?

– Ja. Det er så fullt at jeg må stå om natta.

– SKROT: Langs veggene, på bord ute på tunet, inne i husene; Alfred Letrud har brukte ting overalt. Foto: GJERMUND GLESNES

Jeg spurte ikke om prisen på noen av varene, men antar at han er rimelig. Og hvis prisantydningen er i høyeste laget, er det sikkert mulig å akkedere.

 

Km: 2233. Kjøretid: 36.51. Glomstad Gjestehus

Jeg hadde vært på vei fra Nordkapp og kjørt over 200 mil, dette var siste dagen; da kan jeg vel tilgis for et ønske om å komme hjem? Dette ble derfor ikke dagen for lange stopp eller avstikkere.

Det ble derfor ikke noe elvebrett i Sjoa på meg, og jeg stanset ikke for å sykle villmann ned bakkene på Hafjell.

Men mat må man ha. Og jeg hadde fått tips om at Glomstad Gjestehus aldri blir feil. Dermed tok jeg av fra E6-en et stykke før Tretten og kjørte igjen opp i den østre dalsiden.

– Vi serverer lunsj bare på søndager, fikk jeg beskjed om og måtte kjøre videre like sulten.

Helt bom ble likevel ikke turen. Gudbrandsdalen har ikke noen lysende stjerne hos gjennomgangsfarende bilister, men det er ikke dalens feil (mener jeg). Det skyldes nok fartsgrensene: 60, 70, 60, 80, 60 igjen… og fartsboksene. I tillegg ligger E6 nede ved Lågen, og dalens beste side(r) viser seg først når man kommer opp i høyden.

Der er Gudbrandsdalen dalstroka, gardstroka (med tjukk l) innafor; det er beis på tømmerveggene og gress på taket, og fritt utsyn over engene ned mot elva.

VAKREST FRA OVEN: E6 ligger helt nede ved Lågen; Gudbrandsdalen er flottere når du kommer litt opp i høyden. Dette bildet er tatt like sør for Glomstad Gjestehus. Foto: GJERMUND GLESNES

 

Neste gang, tenkte jeg og hastet videre. Jeg hadde jo også et leiebilkontor i Vika, Oslo sentrum å rekke. Likevel la jeg veien om Gjøvik og indre Toten. Det er nemlig bare én vei som kjeder meg mer enn E6 sør for Hamar, og det er E18 gjennom Vestfold.

Snart angret jeg på dette valget. For vel er korteste vei mellom A og B en rett linje; korteste vei mellom store opplevelser er gjerne langt mer krokete. I hvert fall i sentrale strøk. Der er det ikke – med unntak for Alfred oppi dalen – lett å finne gull langs hovedveiene . Og du kan i hvert fall ikke stoppe der – selv om du skulle se en elg vade over en elv like ved.

Jeg tror heller ikke du finner noen dugnadsdrevet kafé langs riksvei 4. Og nå, med mitt tidspress (i dag var det reelt, ikke innbilt), hadde jeg uansett ikke tid til å stikke innom Tegneseriemuseet på Hadeland, og jeg kunne ikke stoppe ved Einavatnet der fisket er så bra at selv jeg har fått gjedde.

I stedet konstaterte jeg at det er 40-sone gjennom Jaren (eller var det Gran?), og at det fins mange her i verden som trives godt i 60 selv om skiltene langs veien viser 80, i hvert fall når det ikke er mulig å komme forbi.

Til slutt kunne jeg likevel sette nøkkelen i døra hjemme og lempe inn bagen med skittentøy og våte sko.

 

Km: 2434. Kjøretid: 40:34. Vika

På vei ned til Vika (de syv kilometerne tok 25 minutter) tenkte jeg på Jarle Nilsen og en av hans første reaksjoner da han flyttet til Oslo fra Tromsø: Han syntes trærne var så store. Nå som jeg har sett den treløse Magerøya, de busklignende bjørkene nær Sennalandet, og trærne langs veien som gradvis har skjult fjellene, dalsidene og til slutt åsene, skjønner jeg det.

Jeg har også lært mer. Visste du for eksempel at:

* Den første turisten på Nordkapp var en italiensk prest, Francesco Negri, i 1663?

* Annenhver lyktestolpe i Snåsa har norsk og samisk flagg? (Snåsa har kontorer for mange samiske organer.)

* Cistercienser-ordenen krever seks bofaste munker i et kloster før den sponser  bygging av kirke?

* En gang forelå det planer om trikkelinje i Løkken Verk? (Det er med andre ord ikke bare til Fornebu slike planer lar vente på seg…)

 

Jeg har også lært at det er langt å kjøre fra Nordkapp til Oslo, men også mye morsommere enn å fly.

Neste gang skal jeg huske å gå ut med søpla før jeg drar.

HJEM, KJÆRE HJEM: Østland, Østland, når eg ser deg slik… Det er kanskje ikke akkurat Lyngen. Men det er uansett ikke så aller verst å komme hjem etter 243 mil bak rattet. Foto: GJERMUND GLESNES

Her finner du resten av blogginnleggene om reisen Nordkapp-Oslo:

Dag 1-2: Den lange veien hjem

Dag 3: Norges mest fryktede sted?

Dag 4: Norge på sitt beste

Dag 5: Tid og sted og sånn

Dag 6: Inn i landet på alvor

9 tanker om “Nordkapp-Oslo dag 7: God, gammel…

  1. Når det er moro og spennende å reise ut og godt å komme hjem igjen, ja da har turen vært vellykket.
    Takk for at du tok oss med og også har presentert landet for en stor del av befolkningen.
    Godt og nyttig tiltak, ros til sjefen som brukte «rett mann på rett plass».

    Oddbjørn Kristiansen

  2. Hei og takker for en morsom reise gjennom Norge.
    En biltur gjennom vårt land er noe mange burde bevilge seg, men helst ikke med kun 7 dager tilgjengelig. Det er så mye å se.
    Neste tur blir vel forhåpentlig 2 uker slik at du får tid til å besøke de stedene du ikke fikk med deg denne gangen?
    Og forhåpentlig med kartleser som hjelper deg med å finne fram og kanskje passe på dagene 😉

    • Neste gang vil jeg definitivt ha bedre tid ja. Og helt klart en kartleser. Ellers er det fryktelig lett å glemme/gå glipp av interessante steder underveis – og litt mindre lett å bomme på ukedagene…

  3. «A selge sin førstefødte» var vel muligens ikke de vedkommende sa- Uttrykket «å selge sin rett som den førstefødte» stammer fra Forste Mosebok som forteller hvordan Esau selger sin førstefødterett til sin yngre bror jakob for en rett med linser ( røde linser). Han kom hjem fra jakt og var svært sulten, der og da betød ikke hans arverett til rangen som familieoverhode noe i forhold til det å få seg noe i livet. Jakob var litt av en luring, han klarte også å få sin døende far til å velsigne ham på dodsleiet i det han hjulpet av sin mor fikk faren til å tro at det var Esau han velsignet. Historien om Esau og Jakob har inspirert malere i over tusen år, historien elsker slike lurendreiere som Jakob ( og Goldman Sachs).

    • Hei og takk for interessant forklaring og bakgrunn!
      Når det gjelder Ian Wrights uttalelse, var det en mer britisk vri på det hele: «sell your firstborn to the mines when he is 14,» var ordlyden da jeg møtte ham på flyplassen i Bodø i fjor.

  4. Fin reiseskildringer. Er totalt enig med deg om at en biltur er bedre enn fly i dette vakre landet vårt. Men selvsakt er det en kostnads forsjell her. Hvor mye drivstoff var det du brukte på turen ned?

    • Godt spørsmål! Skal se gjennom kvitteringene på mandag og regne sammen. Det var overraskende lite, tror vi snakker rundt 110 liter. I tillegg kommer bompenger (pga autopass aner jeg ikke hva det beløp seg til – vanskelig å kjøre og notere samtidig).

  5. Jeg og de andre i Nordkapp crew som da er jeg og de tre andre gutta, tok strekningen uten tvil på strak arm i sommer når vi på vei til bodø fant ut at vi likeså godt kunne dra en tur innom Nordkapp også. Seig løype, men ingenting er for langt for Nordkapp crew, hadde gjort det igjen i kveld.

  6. Har fulgt turen fra nord til sør og funnet ut at det finnes mange reisemål i Norge som må prioriteres i kommende feriedager.

    Takker VG og journalist Gjermund for å gjøre oss oppmerksom på hva Norge har å tilby av reise-/feriemål (og selvsagt også Italia, den forrige «turen» var også flott).

    Håper på flere reiseblogger som kan gi inspirasjon!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *