Nordkapp-Oslo dag 4: Norge på sitt beste

 

TRANØY FYR: Utsikt fra toppen av tårnet. «Faderen, Sønnen og Den hellige ånd» er fjelltoppene til venstre. Foto: GJERMUND GLESNES

De siste dagene har vært som klippet ut av en reklamefilm for Norge, bare at jeg selv har valgt musikken. Blå himmel, grønt løv, purpurrøde geiterams, svarte tinder eller lyngkledde vidder, myrer og skogstjern bakenfor trærne, og vann og fjorder i samme farge som himmelen eller nærmeste dalside.

I min lille bil i dette store landskapet har jeg pønsket ut en teori om hvorfor vi så interessert søker den vakreste kyststrekningen eller fjellområdet på ferier i utlandet:

Fordi utlandet ellers kommer så fryktelig langt bak Norge.

Ja, jeg vet at dette er patriotisk, kanskje sjåvinistisk. Men like fullt.

Se bare på bildene fra Tranøy fyr (Km: 954. Kjøretid: 15.35) i gårsdagens aftensol. Det ligger på Hamarøy (i hvert fall nesten, før de lagde gangbro måtte fyrvokteren ro 20-30 meter over til fyret), jeg skulle nesten si midt i Hamsun-land – men da hadde det vært et malplassert fyr – så rett skal være rett:

VERTSKAP: Tranøy fyr har vært åpent med kafé siden 1993, to år etter at siste fyrvokter forlot utposten. På de tre årene Inger og Villy Sund har drevet stedet, har kun én spurt etter TV. Foto: GJERMUND GLESNES

På det ytterste brenningskjær mot Vestfjorden, med Lofoten midt imot, og det samme med vestavinden, nordavinden, og bølgene som om vinteren har det med å slå sønder murer eller kaste stein inn på plenene rundt den gamle fyrvokterboligen.

Der betalte jeg 900 kroner for et rom, og fikk holmen helt for meg selv om natten, med døra ulåst og nøkkelen på utsiden – det kan man på slike plasser.

KVELDSSTEMNING: Tranøy fyr ble tent for første gang i 1864. Frem til 1937 bodde fyrvokteren i huset der det lyser – det var rommet mitt denne natten. Foto: GJERMUND GLESNES

Men først fikk jeg omvisning – også opp i fyrtårnet – av vertene Inger og Villy Sund. De har drevet fyret på vegne av Kystverket i tre år nå, og er like betatt fortsatt.

– Det er like vakkert hver gang jeg kommer over bakketoppen der borte, sa Villy. Og de er ikke de eneste.

– Vi ser folk som så vidt er gangføre. Men de strever seg over broen til fyret. Selv i skitvær. De holder seg fast i gelenderet og kjemper seg frem, fortalte Inger.

Fra toppen av de 83 trappetrinnene pekte de ut navn og steder i Lofoten og Vesterålen for meg (- Lofoten er som vakrest fra Tranøy fyr, mente Inger).

Det granittskapte kurvediagrammet er heller ikke de eneste sagtannete fjellene i panoramaet. Denne delen av Nord-Norge har så mange av dem at du faktisk risikerer å bli retningsvill hvis du ikke passer det. Det er en dramatisk fjellformasjon overalt.

Som tindene rundt Hamarøyskaftet (613 m.o.h.) – eller Faderen, Sønnen og Den hellige ånd som en presteutdannet (!) nederlender kalte dem da hun overvintret på Tranøy fyr i 2010.

 

Jeg skulle gjerne ha bodd i skjæret fra det blinkende fyrtårnet resten av sommeren jeg, men da ville både Europcar og sjefen (antar jeg?) ha savnet meg.

Så jeg måtte videre.

HJELVIK: Jeg prøvde å kjøre nokså nonstop mot Saltstraumen for ikke å bruke så lang tid. Men helt uten fotostopp er det vanskelig å ferdes. Foto: GJERMUND GLESNES

Norge hadde på seg konfirmasjonsdressen også i formiddag. Skydekket var riktignok skiftende, men leseren som skrev dette hadde helt rett: E6 mot Fauske var «som en champagnefest. Inn i tunneler for så å få naturen midt i fleisen når man kommer ut». Det var kun pliktfølelse og erfaringen fra de foregående dagene (ting tar tid, jeg kan ikke stoppe overalt) som drev meg frem nesten uten stopp.

(Med tid ville jeg for eksempel ha sjekket ut Polarbanen, Hitler-Tysklands krigsfange-jernbaneprosjekt fra Fauske og nordover.)

 

Km: 1126. Kjøretid: 18.21. Like nord for Fauske

MIDTPUNKTET: En liten geografileksjon til mange søringer om lengden av Norge: Halvveien mellom Svinesund og Kirkenes er her, ved Fauske. Foto: GJERMUND GLESNES

Nær tre timer etter at jeg forlot fyret fikk jeg belønningen for min standhaftighet: Skiltene som viste at jeg var halvveis på E6 gjennom Norge. Den går riktignok fra Kirkenes, et godt stykke lenger unna enn Nordkapp, men likevel. Jeg feiret med å følge det en rekke lesere ha anbefalt: Jeg svingte av E6.

 

Km: 1177. Kjøretid: 19.01. Saltstraumen

Fire gange rom dagen går 372 millioner kubikkmeter vann gjennom det 150 meter brede og 31 meter dype sundet Saltstraumen. (Takk, NAF Veibok!)

For dem som tenker at det var fælt til tall:

Det gjør at sundet ser ut som en stri elv!

Her lærte Odd Stenersen (65) å ro i farens straumbåt (ifølge Odd bredere og tyngre å ro enn en nordlandsbåt, straumbåten går opp i stavnene og kan snu «på en femøring»).

– Far bandt et langt snøre til båten, slapp den og meg ut i straumen og lærte meg å ro, fortalte han.

Tauet var liksom livlinen. Redningsvest var nemlig et ukjent begrep den gang, ifølge Stenersen, som heller ikke kunne svømme. Vannet i straumen holder så godt som aldri over 10 grader…

VANNKREFTER: Saltstraumen er så stri at de trengte spesielle straumbåter for å kunne ro over til butikkene tvers over sundet. Odd Stenersen lærte å ro i en liknende båt som den museet nå eier. Foto: GJERMUND GLESNES

 

Km: 1214. Kjøretid: 19.40. Misvær

Det var her jeg skulle ha fortsatt riksvei 17, Kystriksveien, langs Helgelandskysten. Jeg vet ikke hvor mange lesere som har anbefalt dette, men det er i hvert fall mange nok til at kyststrekningen må være kandidat for temaet for dette innlegget: Norge på sitt beste.

Mens jeg snakket med Odd Stenersen, begynte det imidlertid å regne. Og jeg ønsket å spare kystveien til en dag med klar himmel rundt toppene (den har mange ferger).

I tillegg er vel «Norge på sitt beste» så mangt? Og det er individuelt, personlig, trolig et spørsmål om identitet. Hvis jeg måtte velge en favoritt, ville det for eksempel ha blitt utmarka ved Glesvær/Glesnes når sola skinner og sotralyngen er i blomst. (Så kan dere se på stedsnavnet og gjette hvorfor…)

Dette skal uansett ikke være noen kåring. Og jeg husket et tips om å kjøre veien over Misvær til Rognan (riksvei 812). I tillegg sa Odd at dette var en kortere rute til E6 sørover enn å kjøre tilbake om Fauske.

Jeg ble glad for valget da jeg i Misvær sentrum stoppet i Amors butikk, der Anette Morsund driver kafé, håndverksutsalg og brukthandel i foreldrenes tidligere bakeri.

Jeg hadde lyst på møsbrømlefse, men det sto ikke på menyen.

KOS PÅ KAFÉ: Anette Morsund (t.h.) og Gøril Tidslevold ga ikke inntrykk av å ha det travelt i Amors butikk. Og hvorfor skulle de det? Foto: GJERMUND GLESNES

– Den er veldig god men jeg tror ikke søringan liker den. Den har mye rømme, smør, fett, sa Gøril Tidslevold fra Bodø som virket å ha satt av noen timer til Amors butikk.

– Hvorfor er det ikke noe for oss søringer?

– Dere er så sunne, svarte Anette og lo.

Jeg nøyde meg med en scone med brunost og kaffe (55 kroner). Mer mat var det visst ikke å få i Misvær på en ukedag, men damene fortalte at Urtehagen er anbefalt i helgene. (Anettes sønn skal forresten snart begynne å lage sjokolade i det gamle bakerirommet i kjelleren på Amors butikk.)

 

Km: 1312. Kjøretid: 21.18. Polarsirkelen

UKLAR BESKJED: En gang fortalte skiltet at det ikke var lov å kjøre bort til Polarsirkelsenteret. Nå er budskapet mindre tydelig. Foto: GJERMUND GLESNES

Jeg suste rett forbi Saltdal og Norges minste hotell for å nå frem til nok en milepæl: Polarsirkelen. Men vinden var sur og regnværet påståelig, så jeg nøyde meg med å ta et fotografi, og priset meg lykkelig for at jeg ikke var i kjeledressen til han som dirigerte trafikken forbi asfalteringsarbeidet over Saltfjellet. Han hadde vært på jobb i over 12 timer, sa han, og kom ikke til å bli ferdig med blåsten før bilene var tomme for asfalt.

 

Km: 1331. Kjøretid: 21.44. Krokstrand

HISTORIE: Krokstrand kafé og overnatting har servert mat til reisende nesten siden veien over Saltfjellet åpnet. Noe av fortellingen kan du se på veggene. Foto: GJERMUND GLESNES

Reiser avhenger av flaks og her sto Fortuna meg bi. Krokstrand kafé og overnatting så riktignok ut som noe mer enn en veikro med smaker tynne som løvbiff. Men at det skulle presentere så stolt norsk matkultur, kunne jeg ikke ane.

Bildene på veggen fortalte at Kaia og Abaron Krokstrand åpnet kafeen i 1938 – året etter at Kong Haakon VII åpnet veien over Saltfjellet. Mye sier meg at mitt dagens-valg kunne ha stått også på datidens meny: salt fårekjøtt med kålrotstappe og poteter til den nette sum av 145 kroner, 175 med en brus.

Det er billig til å være i Norge.

– Vi tar det vi må ha, ikke noe mer, sa Tove Rakvaag som har drevet kafeen de siste 30 årene.

 

Km: 1484. Kjøretid: 23.59. Mosjøen

Leseranbefalte Fru Haugans Hotell var fullt, men Norlandia Lyngengården Hotell hadde et enkeltrom til meg (795 kroner). I morgen akter jeg å sjekke ut trehusbebyggelsen i Sjøgata før jeg kjører videre. Kanskje viser Norge seg igjen fra sin beste side. Jeg begynner å tro det.

 

I morgen beveger jeg meg gjennom Trøndelag, så går ferden (høyst sannsynlig) gjennom Gudbrandsdalen og (tror jeg) over Toten. Er det noen som har tips til severdigheter, opplevelser, spisesteder eller spesielle overnattingssteder underveis? Skriv! Dessverre har jeg ikke tid eller lov (pga leiebilreglene) til å kjøre noe særlig omveier.


Vis større kart

Her finner du resten av blogginnleggene fra turen Nordkapp-Oslo:

Dag 1-2: Den lange veien hjem

Dag 3: Norges mest fryktede sted?

Dag 5: Tid og sted og sånn

Dag 6: Inn i landet på alvor

Dag 7: God gammel…

36 tanker om “Nordkapp-Oslo dag 4: Norge på sitt beste

  1. Kjempe moro lesning, og regner med du har en god tur:-)
    Når du kjører gjennom trøndelag, så husk å ta en pause i Grong, der finner du Namsen, en av Norges beste lakseelver! Tissepause skal man jo ha, så da blir det en fin stopp på Namsen Lakseakvarium på Fiskumfoss, rett ved E6 like før Grong. Når du har passert Steinkjer, så ta den Gyldne Omvei om Inderøya, tar 8 min mer… enn E6, men naturen gjør at det kan ta litt mere kanskje… Stopp på Gulburet http://www.gulburet.no/, for noe godt å spise. Før du setter kursen mot pilgrimsstedet Stiklestad og til sist Nidarosdommen i Trønder hovedstaden.

  2. Veldig interessant og godt skrevet reiseblogg! Skal følge denne de neste dagene! Du gikk ikke glipp av så mye når du ikke la merke til Skjold forresten…

    Tenkte å komme med noen tips til deg for vakre Sør-Trøndelag! Sør for Trondheim har du to valg i rundkjøringa på Klætt/Leinstrand:
    – E6 til venstre, forbi Melhus, gjennom Gauldalen langs lakseelva Gaula, hvor du passerer Støren, med Størens Bageri (Bør Børson).

    eller du kan velge en vei som er ca 3 mil lengre gjennom nabodalføret. Et alternativ som etter min mening har litt mere å by på:
    – E39 rett fram i nevnte rundkjøring. Gjennom Skaun kommune går ferden på en ganske ny vei av klasse «Motortrafikkvei», med bompenger og noen tuneller. Gjennom Skaun kommune kjører du langs Orkdalsfjorden, og kommer etterhvert til Orkanger i Orkdal kommune, Trøndelags største industrikommune. Videre sørover tar du av fra E39 og kjører Fv65, her langs lakseelva Orkla.

    For å komme deg sørøstover mot E6 så har du igjen to valg:
    – Etter 1-1,5 mil på Fv65 tar du på Svorkmo av på Fv700, skiltet «Løkken Verk» og «Thamshavnbanen»;
    Nå befinner du deg i Meldal kommune, og på Løkken Verk finner du arnestedet til Orklakonsernet, med de gamle kobber- og svovelgruvene. I dag er deler av gruva omvisningsgruve, mens andre deler benyttes av Nammo NAD til destruksjon av militær ammunisjon, eneste sivile firma i landet som har tillatelse til det. I sentrum av Løkken har Orkla Industrimuseum turistkontor og utstillinger over bergverksdrifta og Thamshavnbanen, Norges første elektriske jernbane.
    Like ved museet finner du SANS Bergmannskroa, som i 2006 ble kåret til «Årets spisested langs veien» av Ganefart. Fortsatt samme eiere/drivere og samme atmosfære der i dag som den gangen. Avhengig av når på døgnet du kommer dit så har Bergmannskroa også muligheter for overnatting.

    – Alternativet til å svinge av på Svorkmo er å følge elva og Fv65 ca 1,5 mil lengre, når du så kommer til Storås, kjent for Storåsfestivalen, så kjører du Fv701 ca ei mil, deretter Fv700 sørover.
    Uansett hva du velger av disse to (mer å se på/oppleve ved Løkken-alternativet) så passerer du etterhvert Meldal sentrum, med den 65 år gamle og tradisjonsrike hoppbakken Kløvstein (med WorldCup og hele 14 NM på CVen!). Om du valgte Løkken-ruta tidligere så vil du nå se at du er ved lakseelva Orkla igjen, og siste tettsted i Meldal kommune er Å, med verdens korteste stedsnavn!! 😀 Det var her Aasmund Olavsson Vinje fikk servert «Grauten på Grut», som omtalt i «Ferdaminne fra sumaren 1860».

    Ny kommune, Rennebu, fortsatt Fv700 og langs Orkla-elva. Du følger denne veien videre oppover dalen gjennom Rennebu kommune, hvor du i kommunesenteret Berkåk kommer inn på E6 igjen.

    Angående videre ferd sørover så kjører jeg alltid Rv3 gjennom Østerdalen på tur til/fra Oslo, men da er det snakk om ren transport. Over Kvikne og ned gjennom Østerdalen er det mindre å se på enn via Oppdal, over Dovre og ned Gudbrandsdalen, så det høres fornuftig ut at du vurderer å holde deg til E6, mandatet ditt, for å kalle det det tatt i betraktning. 😉

    GOD TUR VIDERE!!

    • Tusen takk for grundig og interessant anbefaling! Skal se hva kjørelysten tilsier når jeg kommer til rundkjøringa. E6-en i området har jeg kjørt rimelig mange ganger, så høres spennende ut med en forandring.

      • Ingen årsak! Google Maps som jeg ser du har benyttet tidligere sier hhv. 69,9 km og 56 min fra Klætt til Berkåk langs E6, vs. 97,9 km og 1 t 38 min gjennom Orkladalen. Om man ikke har tid lyst til så veldig mange og lange stopp for severdigheter og fotoshoot så er det altså en knapp times forskjell. Men om den biologiske kjøre- og hviletida melder sitt behov så kan man altså bruke litt tid enten i form av en ren pause, eller før man tar kveld.

  3. Hei!
    Når du kjører nedover Trøndelag, så sving innom inderøya – ser det er noen som har anbefalt den gylne omvei, den anbefaler jeg å! Utrolig mye fint å se 🙂 videre nedover så kommer du til Trondheim, og her er jo nidarosdommen (som tidligere anbefalt), noe å sjekke ut. Et bygg som får deg til å miste litt pusten, når du står foran det og tenker på at du er i Trondheim og ikke i en sør-europeisk by. Gå gjerne over en tur til bakklandet til fots, som du finner rett ved Nidarosdomen. Her er det mange små kafeer og butikker som i seg selv er så søte og verdt å sjekke ut. Etterpå setter du deg i bilen g farter videre sørover- kjør 12 mil fra Trondheim, da kommer du til Oppdal. Her anbefaler jeg å svinge av mot Sunndalsøra og kjøre videre i nesten 2 mil. Sving av mot «Gjevillvassdalen» og videre innover i noen km (ups: bomvei!). Her kommer du til norges vakreste fjelldal. Når du står ved spissen
    Av Gjevillvassdalen, så ser du fjellene som sklir ned i fjellvannet. Kjører su videre innover mot «Gjevillvasshytta», så kommer su til Rauøra. Kvitthvit sydenstrand med iiiiskaldt smeltet snøvann. Oppdals svar på syden! Hele denne omturen fra E6, vil havne på en 6-7-8 mil (spørs om du kjører innover dalen). Men som sagt: det er verdt det 🙂 videre fra Oppdal og nedover E6, anbefaler jeg en stopp oppe på Dovrefjell, for å gå til utkikksbygget som er nytt. Et vakkert bygg plassert midt i et majestetisk landskap, hvor det er moskusen som er kongen. Er du heldig, så møter du kanskje på en/noen – men hold god avstand! De ser late ut, men kan løpe som et olja lyn. God tur:-)) hilsen Oppdaling.

    • Gjevilvatnet og Gjevilvassdalen kan oppleves ved å velge Orkladalen og, da svinger du av til høyre skiltet Nerskogen et par km etter du krysser kommunegrensa mellom Meldal og Rennebu. Når du kommer «ned igjen» så er du på Oppdal. Ved å følge dette så passerer man Gjevilvassdalen langs en alternativ rute, istedet for å ta en avstikker tur/retur Oppdal.

        • Hele omveien Trondheim – Orkdalen – Gjevilvasshytta – Oppdal ser du her: http://goo.gl/maps/5uW36. 155 km, tid 3h 02min.

          Strake veien langs E6 her: http://goo.gl/maps/tAM0T. 119 km, tid 1h 38min.

          Forskjellen i kjøretid er altså 1h 24min. Utover det er det som du har skjønt flere grunner til å stoppe langs omveien, så total tidsforskjell vil antakeligvis bli større. Merk forøvrig at veien fra Orkdalen over Nerskogen til Gjevilvassdalen på ingen måte er en alminnelig gjennomfartsåre – en betydelig del av strekningen har grusvei, delvis bomfinansiert, slik det ofte er i fjell/hyttestrøk. Til gjengjeld er området rundt Gjevilvassdalen det udiskutabelt fineste – og bortimot det eneste – Sør-Trøndelag har å by på rent naturestetisk. Noe av det unike er at fjellområdet ikke er veldig høyt (fjelltopper på 1500-1700 moh., Gjevilvatnet 660 moh), så nede i dalene er det mye mer frodig og fargerikt enn f.eks. i Jotunheimen. Samtidig er fjellene omtrent like alpine.

          Dersom du må kompromisse kan du:
          a) Droppe Orkdalen og kun ta avstikkeren til Gjevilvassdalen; 160 km, 2h 34min, http://goo.gl/maps/xovpq. Da prioriterer du naturskjønne fjellandskap fremfor kulturhistorie med gruvedrift og (en høyst unik) jernbane.
          b) Droppe Gjevilvassdalen, og kun kjøre Orkdalen slik det først ble foreslått. 147 km, 2h 20min, http://goo.gl/maps/pT0WC. Innebærer såklart den motsatte prioriteringen.

          • Hei og takk for info! Som du kan lese om i morgen, har jeg faktisk bedre tid enn jeg trodde. Så jeg akter å ta den ruta. Er det noen ålreite steder underveis der jeg kan kjøpe mat?

        • Av en eller annen grunn er det ikke Reply-knapp under kommentaren din «22. august 2012 at 20:38», så da havner svaret her, får bare våge seg at kronologien blir litt rotete.

          Dersom du kjører Orkdalen, så er som sagt Bergmannskroa på Løkken et ypperlig sted å spise mat, dersom det tidsmessig passer sånn når du kommer dit.

  4. Etter din måte å framstille tingene på, skjønte jeg at det var en gryende Nord Norge patriot på gang. Nå er saken avgjort. Han sitter i saksa!
    Hva tror du om Tranøy fyr i nordvest storm?
    Det må oppleves.
    Vi nordlendinger er ikke og gir oss ikke ut for å være særlig religiøse.
    Vi er liksom mere «på nikk» med Vårherre. Vi møter han «i døra» hver dag og nikker god morgen, også på Tranøy fyr, i godt vær og i dårlig vær. Vi har ikke det store behovet for å gå i kirka, vi møter han heller utendørs.
    Jeg kjørte ned i Gratangen for å finne ut noe om kriges hendinger og hvor min far deltok. Det var søndag og folk gikk til og fra et litt spesielt bygg på en stor plass. Jeg stoppet en kar og spurte han om det der var ei kirke.
    Han lente seg mot bilen, så seg tilbake og konstaterte: «Jo, det er i kirke.Men stygt som et helvete».
    Vi har et fantastisk land. Mewn når du kommer sør for Trondheim skulle jeg gjerne sende deg mot Østerdalen for så å ta Friisveien over til Ringebu. Fantastiske vidder som nesten får tyngdekreften til å slutte å virke, ihvertfall føles det sånn. Får du tid så…og du vil tenk så flott–og så nært.
    Du skriver godt og har nok pådratt deg en stor leserskare. Sjefen din er nok en luring.
    En ting tror jeg er sikkert. En tur gjennom Sandvika vil etter dette gi deg den store naturopplevelse.
    God tur. Vi følger med,

  5. Hvilken flott reportasje:))) Jeg blir så glad av sånt! Selv er jeg fra Fauske og bor for tiden i Lørenskog. Var på Tranøy fyr i sommer og jobbet der i 3 uker sammen med Inger og Villy, mitt paradis!!! Kom dit neste sommer så skal jeg servere deg kaffe:)

  6. Om du fortsatt er på kystriksveien, ville jeg absolutt si at Brønnøysund (og øyene utenfor, Ylvingen, Vega, Skogsholmen, Lånan mm.) er verdt et besøk. Fantastisk natur. Videre ville jeg fortsatt ferden via kystriksveien, Rørvik og «Norveg», Hofles, Lund, til du kom til Namsos. Her har du muligheten for å oppleve Rock City opplevelsessenter før du tar veien videre, anbefales! Man kan også ta av fra Grong og ned til Namsos, og videre derfra til Steinkjer..

  7. 40 km fra Mosjoen, kommer du til Svenningdal og et skilt hvor det staar Rv 76, Bronnoysund. Tar du av der, passerer du Tosen, vakre og ville Velfjord og du vil faa se det beromte hullet gjennom fjellet Torghatten paa din ferd ned fra Gaasheia til Kystriksveien 17 igjen. Fortsetter du denne vakre veien gjennom Nord Norges storste kornprodusent kommune, Somna, og fortsetter til Revyriket Hoylandet, hvor du svinger av mot E6 igjen og kommer ut paa E6 ca. 1 mil nord for Grong.

    Lykke til, utrolig fint aa folge deg.

    Ps. Tastaturet har desverre ikke de 3 siste bokstavene i alfabetet….

  8. Når du kommer til Klett, rundkjøringa, så kjør E6. Gørrkjedelig å kjøre om Orkdal. Mener jeg da. Så stikker du heller til Gjevilvasshytta. GODE vafler.
    Størens bakeri bør du kjøpe med deg veimat, og kanksje kan du spise middag der? Koslig plass.
    Når du kommer til Verdal, ta av mot Stiklestad (spelet om Slaget på Stiklestad). Mye historie. Der kan du jo også kjøre rånerunden i Verdal Sentrum 🙂

    Levanger og Gråmyra (drivstoff, is og mat), og den ytterdøra som bestandig står åpen.
    Når du kjører sørover fra Levanger, bør du ta av mot Ekne (etter norske skog) og Falstadleiren/skogen. Mye krigshistorie som er verdt å få med seg. Etterpå kan du kjøre mot Frostad (potetlandet) og ut på E6 igjen.

    I Vuddudalen bør du stoppe på Lysstøperiet. I 2.etg der, er det utstilling av gamle møbler og en butikk. Du kommer til å huske sååå mye fra barndommen når du ser alle varene som er der. Anbefales. Ser ut som et fjøs (like før fotoboksen, høyre side)

  9. På vei over Dovre, når du kommer til Hjerkinn, tar du til venstre Rv29 retning Folldal. I Folldal tar du sørover Rv27, Nasjonal Turistveg Rondane, vakkert, særlig i finvær. Fortsett på 27 over Venabygdsfjellet ned ca til Ringebu i Gudbrandsdalen (E6). Denne ruta er faktisk noen km kortere enn selve E6 og tar omtrent like lang tid.
    Fortsatt god reise!

    • Takk for bilder og kommentarer. Moro å se Norge uten å reise selv. Opplysningene er jo også ting som en lett kann gå glipp av.
      Morsomt å lese 🙂

  10. Dette er så fantastisk å lese om. Takk for at du setter det på trykk på en så fin måte.
    Jeg og venninnen min har fått oppleve disse stedene fra sykkelsetet og det er bare og anbefale.
    Får så mye mer igjen for turen. Yttreveien fra Andenes og ned gjennom lofoten er bare såå fint ,kritthvite strender.Og bare et tips til ,ta turen tidlig i juni ,du slipper myggen.

  11. Mænn att du kjørt førrbi heimplassen min (Mo i Rana) og tæll den kranglate byen i sør…:-)

    Du er forsåvidt ikke alene… en vanlig respons er «Åh… du er fra Mo…? Der har jeg kjørt gjennom», eller «Der har jeg tanket bensin». 🙂

    Mye å se på i Ranadistriktet, spesielt mye natur: Svartisen, grottene, Marmorslottet.

    Artig artikkelserie. Vi kjørte en del av strekket motsatt veg ifjor: fra Mo i Rana til Lofoten og så til Bjerkvik og E6 nordover til Alta (der tok vi ned til Kautokeino og så ned til Byske før vi tok «e-fyran» ned mot Oslo). Spiste på Reisafjord hotell. Det var veldig bra og ganske rimelig. Det var bare såvidt vi stoppet der for det var dårlig skiltet og så halvstengt ut.

    Hadde en forbausende kulinarisk opplevelse på Maiavatn på nordgående iår. Stoppet på ei ganske ny kro på det nye strekket av E6 der. Igjen så stedet halvstengt ut og igjen fikk vi ganske god mat. Om de har fjellørreten på menyen kan den anbefales. Den var kortreist og god (de har den bare om innehaveren faktisk har fått noe ørret på kroken…).

  12. Om du vil oppleve vestlandets ytterste råskap, tek du turen til Stadt halvøya. Etter padletur rundt øya Syd Georgia (syd atlanterhavet), kom eg fram til at eg hadde minst like rå natur rundt Stadt i kajakk. Stadt kan opplevast til vanns eller lands, sistnevnte er nok enklast. Umuleg er det derimot ikkje. Er du padlekyndig og værgudane ikkje briljerer med sin råskap, kan ein padltur rundt deler eller heile Stadt vere muleg å få til . Kajakk, utstyr og lokal guiding får du heilt gratis.
    Om været ikkje lar ein dra ut på havet, kan ein alltids leike seg i havet i Hoddevik på eit surfebrett.
    Tar du turen kan eg love at du sit igjen med eit minne, som vil vere på topp 5 lista di:)

    Mvh Tormod

  13. Dersom du er sulten når du kommer til Inderøya (tar det for gitt at du velger å kjøre den gyldne omvei siden det kun er 8 min lengre kjøretid). Anbefaler jeg å spise på Øynaparken. http://www.oynaparken.no/. Dersom det er fint vær ser du nesten hele Innherred og nesten helt til Trondheim fra restauranten.

  14. Hei! Interessant å lese om din reise fra Nordkapp! Spennende og bra formulert på alle måter 🙂 om du kjører gjennom Gudbrandsdalen bør du sjekke opp Nord-Sel som har Kristin Lavransdatter, i tillegg feirer Otta, Kvam og Vinstra 400- årsjubileum denne uken for Skottetoget og Pillarguri(sjekk opp dette på nett for info). På Otta ligger også hytta til Marcello Haugen.

  15. Herlig reiseblogg! Og neste gang du kjører fra Hamarøy til Fauske, (eller motsatt) stopp opp ved Kobbelv Vertshus og se tunnelinnslag etter Polarjernbanen. Og vi servere gode møsbrømlefser også!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *