Nordkapp-Oslo dag 3: Norges mest fryktede sted?

FRYKTET: Helt nederst til venstre på side120 i NAF Veibok: Skjold. Foto: GJERMUND GLESNES

Det er trist for en så bereist nasjon, men likevel: Jeg tror det er mange søringer i min generasjon som aldri har vært i Nord-Norge. Selv kjenner jeg flere.

Blant oss menn fins i tillegg en annen stor gruppe: De som har vært i nord kun gjennom militæret.

Blant mine kamerater var det skrekken.

Og verst av alle stedene var Skjold. Bare navnet kunne gi gåsehud – eller fremkalle skrattlatter hvis det var en annen som hadde blitt sendt dit.

Skjold. Et sted ingen av oss visste hvor var, ikke nøyaktig. Vi visste bare nok. At det var midt i skogen, eller fjellet, midt i snøen, i Troms! indre Troms attpåtil, et mer rendyrket Gokk fantes knapt i våre hoder.

Vi visste også at mange havnet der i verneplikten. Fortsatt tjenestegjør 1170 mannskaper og ansatte der, og siden leiren ble etablert i 1944 (av tyskerne) anslår kaptein og presse- og informasjonsoffiser i Hærstaben, Øivind Baardsen, at minst 50.000 har tjenestegjort på Skjold.

Informasjonssjef i Hæren i Nord-Norge, Marianne Øiahals, humret da jeg nevnte ordene «Norges mest fryktede sted» på telefonen.  Heller ikke Baardsen avviste tanken helt, selv om han mener at det i dag er en myte.

En av grunnene er at færre avtjener førstegangstjeneste. Det gir mer motiverte soldater.

– Vi har i dag to års ventelister for å komme i Panserbataljon (Setermoen) og 2. bataljon på Skjold, opplyste han.

Samtidig innrømte han at stedet milevis fra andre tettsteder har hatt et rykte.

– Det har vært brukt i rekruttskolen: «Hvis du ikke oppfører deg nå, sender vi deg til Skjold,» sa han.

På min tid tror jeg i hvert fall at betegnelsen stemte. I hvert fall blant mine jevnaldrende, vi innbilt urbane småbyborgere fra velfriserte Sandefjord. (Så veldig urbane var vi ikke. Vi skjønte for eksempel ikke bæret av espresso eller cappuccino; vi trodde kaffe skulle drikkes nesten 50/50 med likøren Galliano og med en dæsj krem fra sprayflaske på toppen.)

Jeg kom aldri til Skjold. Takket være mine bravader i sporten orientering, fikk jeg mine ombarberinger i Gamlebyen Fredrikstad og i idrettstroppen på Kolsås.

I dag skulle det bli min tur.  I dag skulle jeg endelig til Skjold. Nå var det ikke snakk om nesten et helt ungdomsår; stedet ligger jo mer som en alternativ rute enn en avstikker på veien mellom nord og sør.

 

Men først skulle jeg suse gjennom nok et knippe fjordarmer, grender og kommunesentre i Kongeriket Norge.

FOR EN DAG! Utsikt over Lyngen fra veien ut til Spåkenes. Foto: GJERMUND GLESNES

Og hvilken dag å gjøre det på! I dag har det vært blå-himmel-mandag så det skinte! En dag man burde ha sendt på utstilling eller destillert og tappet på flasker – på blå resept eller til helt spesielle anledninger.

 

Det var derfor med solbriller og varmeapparatet av jeg startet fra Reisafjord Hotel i Sørkjosen (Km: 437. Kjøretid: 6.38) i dag morges. Hele Lyngen var en kamp for ikke å stoppe rundt hver sving for å ta bilde – men det fins en grense selv for hvor mange fotografier et menneske trenger av Lyngsalpene tvers over fjorden.

I et slikt vær innså jeg raskt at jeg måtte rasjonere mine stopp nøye hvis jeg noen gang skulle komme frem.

 

Km: 504. Kjøretid: 8.05. Birtavarre

HISTORISK GÅRDSTUN: Holmenes sjøsamisk museum i Birtavarre. Foto: GJERMUND GLESNES

Slump og heldige sammentreff er essensielle på en reise. Man er jo som regel på stedet for første gang! I så måte var jeg godt fornøyd med Holmenes sjøsamisk museum, et gårdstun som viser levesettet i Nord-Troms på 1800-tallet (gratis inngang). Jeg så ikke et menneske, fossebrus og noen sauer var de eneste lydene.

ELVENS KONGE: Vannet i Birtavarre kan umulig være varmt, men Troms’ elger har uansett aldri hørt om Syden. Foto: GJERMUND GLESNES

Det beste i Birtavarre kom likevel helt overraskende, og fikk meg til å trampe inn bremsen. En elg sto midt i elven bare 40-50 meter fra meg! Slike øyeblikk gjør bilferie uovertruffent.

 

Km: 527. Kjøretid: 8.35. Manndalen

Slump kan også gå andre veien. Da jeg skulle sette inntrykkene fra Holmenes i sammenheng i Senter for nordlige folk i Manndalen, kom jeg til en stengt dør i underetasjen på det nye og flotte kulturhuset. – De har ikke åpnet nå i dag. Og jeg har ikke nøkkel, beklaget bibliotekaren.

 

Km: 568. Kjøretid: 9.19. Skibotn

NÆR NATUREN: Baigalmaa Hamnvik og sønnen John Aage (10) har ekorn og rev på tunet og kreklingsaft både på flasker, dunker og i kjøleskapet. Foto: GJERMUND GLESNES

Helt «elg i elva»-brå var ikke bremsingen, men rasten i Skibotn var langt fra planlagt. Den skyldtes skiltet om kreklingsaft i veikanten og et innfall.

Dermed havnet jeg på terrassen til Baigalmaa Hamnvik, om flyttet fra Mongolia til Nord-Troms for elleve år siden, og nå lager og selger kreklingsaft sammen med mannen sin. (-Vi lager noen tusen liter i året, og selger herfra, fra butikk i Tromsø eller med Posten. En del pensjonister jobber for oss med å plukke, fortalte hun.)

Baigalmaa syns Skibotn er et deilig sted å bo.

– Her er det jevn temperatur og ikke minst fin natur. I Mongolia blir det minus 40 grader i januar og 35-40 varmegrader i juli. Her har jeg aldri hatt mer enn 15 minusgrader. Og i dag nyter vi den varmeste dagen i sommer. Det er vel 18-19 grader, fortalte hun mens vi drakk kald kreklingsaft, varm kaffe og spiste lefser, og kjente sola varme.

Etter å ha studert en ekornunge spise frø fra bakken en stund (familien hiver ut mat til dem), måtte jeg likevel bryte opp. En god del mil kalte.

 

Km: 600. Kjøretid: 9.44. Øvergård

Her svingte jeg av E6 og inn på riksvei 87, veien som skulle føre meg til Skjold. Det medførte et midlertid farvel til gule midtstriper, samt frodig skog og grassenger i Tamokdalen.

SONJA HENIE PÅ HJUL: Hadde hun hvit ballerinakjole, imponerte dommere og jublende publikum, hun som gjorde denne piruetten i Tamokdalen? Det er vel heller tvilsomt. Foto: GJERMUND GLESNES

Veien var fri, naturen vakker, trafikken sparsom, og humøret på topp selv om det vitterlig skyet litt til lenger innover dalen. «Kanskje symbolsk for militærstedet,» tenkte jeg idet jeg funderte på å stoppe i en matbutikk men slo det fra meg, svingte i nok et kryss med et par hus og durte på videre gjennom landskapet.

Det stedet var Skjold. Jeg er ganske sikker på at skiltet viste «Overbygd», men det kan godt hende jeg tar feil. Jeg innså nemlig ikke tabben før 19 kilometer senere, ved Rundhaug, da valget mellom riksvei 854 og 87 tvang meg til å ta opp NAF Veibok.

Da var det for langt tilbake. Skjold glapp for meg, denne gang uten å gi meg følelsen av å ha blitt bønnhørt.

Så jeg vet fortsatt ikke hvordan det er der. Jeg bare tenker at grunnen til at vi fryktet Skjold, er den samme som gjorde at jeg kjørte forbi: Det er nesten ingenting der!

Jeg fikk heller ikke spurt noen om hvordan Skjold egentlig er. Så jeg får nøye meg med internett. Dette er sakset fra VG Netts debattforum:

«Tror neppe du kan komme til en leir som ligger mer gjemt bort langt inni skogen. Beliggenheten er helt latterlig. Det tar 45 min ca inn til Bardufoss (der du tar flyet hjem fra) og 2 timer til Tromsø. Så du er mildt sagt fanget! Stedet leiren ligger ved, heter Øverbygd. Der bor det akkurat nok mennesker til å drive den lokale Prix-butikken og en Shell-stasjon med 2 pumper, da med henholdsvis blyfri 95 og diesel.»

«Er du friluftskar, finner du mange muligheter der. Alt opp til deg selv. Dividalen nasjonalpark er noe av det fineste og mest uberørte her i landet, og ligger ikke langt fra Skjold. Men er du av den urbane typen, tror jeg du får det tøft.»

 

Km: 695. Kjøretid: 11.05. Setermoen

SAKEN ER PIZZA: Hannah Engebakken har akkurat tatt ut min lunsj (og senere middag) på Patricias gatekjøkken på Setermoen. Foto: GJERMUND GLESNES

Det har rent inn med gode tips fra leserne etter det første innlegget fra turen. Ett av dem resulterte i en førsteklasses lunsj, på Patricias gatekjøkken i Setermoen.

Det er et gatekjøkken, ser ut som et gatekjøkken, og serverer burger og pommes frites som et gatekjøkken. Men det har også noe mer:

Patricias drives av en norgesmester i pizzabaking fra 2009, Anne Lise Sørensen.

– Jeg var litt nysgjerrig, og tenkte jeg skulle dra ned for å se. Kanskje jeg kunne bli bedre selv av å se hvordan de gode gjorde det. Så vant jeg. Der er litt artig når man kommer fra et lite veikryss langt mot nord, konstaterte hun mens jeg ventet på min nummer 17, undertittel: Teknisk sensor eskadron spesial (205 kroner, 230 med brus – mat for tre).

Mange av pizzaene hennes har undertitler etter hæravdelingen som har «adoptert» dem – deriblant noen som offisielt ikke holder til på stedet.

– Det fins ingen navn på Setermoen som sier at de eksisterer her. Men de har fire pizzaer på menyen min, lo hun.

Og pizzaen? Meget, meget god!

 

Da har jeg altså fortalt om hvordan jeg, orienteringsløperen, ikke fant stedet hvor 1170 norske soldater og offiserer (ok, og noen sivilt ansatte) holder til. Nå må jeg med skam melde at jeg også kjørte feil ut fra Setermoen.

Jeg skylder kanskje litt på veiarbeid og litt på knapp tid for å rekke ettermiddagsferga sør for Narvik. Men hjelpe seg…

I nesten to mil kjørte jeg og undret meg over at E6 så ut som et militært øvelsesfelt, så kom jeg til et kryss der veien brått ble akkurat bred nok til at en traktor kan møte en syklist. Da stoppet jeg. Etter litt hodebry innså jeg at jeg hadde kjørt riksvei 847 (en blindvei til Altevann) sørøstover og tatt av inn på en vei som ender i Sørdalen.

Der røyk i hvert fall fergen.

 

Km: 903. Kjøretid: 14.15. Skarberget fergekai

Fergebillett: 92 kroner (for bil og fører)

Alle rådene om å velge Kjøpsvik-Drag i stedet til tross, det ble Skarberget-Bognes. Min Sørdalen-ekskursjon forsinket meg nemlig for mye, og sistnevnte har hyppigere avganger. Jeg måtte likevel vente en drøy time på kaia. (Tusen takk til alle som sendte lenker til rutetidene i kommentarfeltet! Det setter jeg stor pris på!)

I «gamledager» hadde E6 fem fergeavganger, ifølge billettør Asbjørn Aronsen. I dag er den 25 minutters fergeturen den eneste.  Han frykter likevel ikke å miste jobben.

DEILIG MED PAUSE: Anett Herrmann og Björn Griese nyter utsikten og avvekslingen fra bilsetene om bord på «Melshorn». Foto: GJERMUND GLESNES

– Det er planer om undersjøisk tunnel eller store broer. Men jeg tror ikke det vil skje i overskuelig fremtid. Og folk får seg en kaffepause og en stopp, sa han mens vi gled over Tysfjorden med Vesterålens taggete tinder i horisonten.

Heller ikke Björn Griese og kjæresten Anett Herrmann fra  Rostock beklaget avbrekket fra milslukingen i en 25 år gammel, militærgrønn Volkswagen Transporter bobil med 75 hestekrefter.

– Når man kjører bil er det alltid godt med en pause, mente Björn.

 

Km: 954. Kjøretid: 15.35 (inkl. fergen). Tranøy fyr

Endelig kan jeg hvile! (Det vil si: skrive). Men etterpå skal jeg sove, på rom i fyrvokterens gamle bolig. Det betaler jeg 900 kroner for. (Dessverre folkens: Fyret stengte egentlig i helgen, men klarte akkurat å få plass til en etternøler i dag.)

LOFOTEN: Dagens avslutning på Tranøy. Utsikt mot Lofoten. Foto: GJERMUND GLESNES

Her finner du resten av blogginnleggene fra turen Nordkapp-Oslo:

Dag 1-2: Den lange veien hjem

Dag 4: Norge på sitt beste

Dag 5: Tid og sted og sånn

Dag 6: Inn i landet på alvor

Dag 7: God gammel…

79 tanker om “Nordkapp-Oslo dag 3: Norges mest fryktede sted?

  1. Jeg har en mistanke om at du er i ferd med å bli Nord Norge frelst. Det er bra.
    Hele veien til Fauske er jo som en champagnefest. inn i tunneller for så få naturen midt i fleisen når man kommer ut. Blir aldr kjedelig. Kystriksveien ned til Brønnøysund er fantastisk, men du vil ikke kjede deg på fastlandet heller.
    Etter denne turen vil du skjønne at vi nordfra smiler når vi spør «søringer» om de har vært nordover, og de svarer Ja, i Trondheim.
    Kom nettopp opp fra Vestfold til Hammerfest. Da jeg ankom Tøre, øvers i Bottenvika, syntes jeg at jeg var så godt som hjemme. Men den jækla GPS’en viste enda 698 km. og 9,5 t kjøring.
    Men du skulle også kjørt til Rørvik og fått med deg Vikna…

    Ha en fortsatt hyggelig tur og kos deg.

    • Kjørte selv fra Oslo til Kirkenes (Sverige-Finland), og hjem igjen over Finnmark til Lakselv, Tromsø, Senja, Andøya, Sortland, Lofoten, Bodø, Trondheim og hjem til Oslo. Fantastisk tur, mange fine «postkort» steder. Og Senja var en opplevelse!! Hamn i Senja anbefales. Det gjelder å bruke tid, sving av E6, finn ei fin strand, bade (kaldt vann, ja), fiske, kjenne lukta og ren luft. Ahhh……… medisin for sjela…..

    • Kjøremusikk…..!?
      Beste med en kjøretur er det å sitte med lyden av bilen som jobber å se på utsikten. Høre på alle lydene. Åpne takluka (om du har) å få inn luktene og lydene av det du kjører forbi oppe i Nord.
      Musikk i bilen kan du spare til du sitter i køa ut av Oslo en ettermiddag.

    • Sami Radio så sant du har dekning! Du blir hekta på sangen (joiken) og musikken, og det finnes så utrolig mange flere dyktige utøvere enn Mari Boine. Jeg skal love at du får en ekstra dimensjon over landskapet du kjører gjennom. Bare å nyte Wimme, Adjagas, Vajas, Transjoik, Sofia Jannok, Ulla Pirttajavvri, Niko Valkeäpää…….. og mange, mange fler. Ingen av dem er like, men de er rotekte nåtidige samiske. God tur, god fornøyelse!

  2. Takk for en nydelig reiseskildring. Det var å gjenoppleve egne reiser i Norges fantastiske natur som gir så mye glede og estetiske naturopplevelser, ren medisin for sjel og kropp. Beste reisemåte er bobil !
    Hilsen Kari

      • Kan garantere at banneordan hagle fritt i Nord-Norge når kolonnen av bobiler påtreffes på smale og uoversiktlige veier. Når da faenskapen bestemmer seg å ta det rolig og nyte utsikta, mens du har dårlig tid, ja da er vi faktisk ikke så velkommende som vi vanligvis er.

        Så hvis du absolutt må hiv dæ i en bobil for å oppleve vårt flotte land husk for Guds skyld å slippe trafikken forbi. Det er ikke så mange flate strekker her i landsdelen, og ikke alle er på kosetur. ( selv om vi koser oss hver dag her altså…)

  3. hadde et finfint år på skjold jeg. trivdes som bare det. at det er i gokk er jeg enig i, men makan til natur ja:)
    ellers morsomt at du tok med skjold på turen, eller nesten da…hehe

    • Var på Skjold i 9 måneder og hadde det helt toppers- utrolig fin natur og vi fikk låne forsvarets hytter i helgene- fantastisk natur- og så fikk jo festet fra oss i Tromsø en gang i blant

  4. Den strofen i kommentarfeltet over er brukt om mange steder, men hvis noen lurer så er her den stammer fra. Skjold er virkelig stedet gud glemte. Da snakker jeg ikke om naturen, for den er fin nok. Stedet er dritt nok i seg selv, men det som definerer stedet som ‘helvete’ er den følelsen du får når du ser skiltet Øverbygd etter noen dager på perm. Du bare vet at nå blir det dritt i flere uker fremover, noe også befalet jobber ekstra hardt for. Skulle tro at forsvaret finner de største mobbeofrene, gjør dem til befal, og sender dem til Skjold, så de skal få ut all innestengt aggresjon.

    På toppen av det hele så har man Mauken. Et skytefelt som er lagt oppe på snaufjellet på pur faen.

    Eneste positive er at du blir godt kjent med mye allrighte folk. Og ja, du får lekt mye cowboy og indianer, hvis du liker sånt

    • Eg har fleire gongar vore i tvil om Mauken eller Blåtind er det skytefeltet som har påført meg mest smerte. Vinden på Blåtind er heilt håplaus.
      Ellers hugsar eg snøfalla som kom i tider og utider, frå august til juni.

      Eg er i alle fall glad at eg mest truleg aldri skal tilbake til områda nord for Trondheim.

  5. Neste gang må du kjøre til Kjøpsvik og ta fergen til Drag eller omvendt ..Stetind er fabelaktig og naturen fra E6 til Kjøpsvik er utrolig. Lykke til.

  6. Etter snart 28 år på kryss og tvers i våre tre nordligste fylker i jobbsammenheng, finner jeg landsdelen stadig like vakkert og inspirerende. Jeg er bosatt i Østfold og må innrømme at jeg kjører Sverige og Finland for å komme raskt opp til Kirkenes, men jobber meg sørover gjennom Norge. Norsk infrastruktur er jo et kapittel for seg. God tur videre sørover.

  7. På tidlig 2000 tallet var jeg reisende selger innen kommunikasjonsutstyr. Og distriktet mitt var fra Sogndal til Kirkenes!
    Alt av reiser ble gjort i bil. Og jeg kan med to streker under underskrive på at Norge er SÅ mye mere en Sinsenkrysset og Gardermoen.
    Er vel ikke mye fylkesveier og riksveier jeg ikke har kjørt på. Og var det en butikk som solgte noe innen telefoni eller utstyr til dette, så har jeg vært på stedet.
    Dette gjorde at jeg fikk se utrolig mange fine steder og dette til årets 12 mnd syklus. Alt fra vidda i mange å 20 pluss (med mygg). Til Saltfjellet i stivkuling og snøfokk i nesen like mange blå.
    Det jeg lærte av disse årene var at Norge har sin sjarm uansett årstider. Og kjøre i Finnmark nå utover å oppleve Bjørka gulne. For så å komme nedover til ytre Sogn å få en følelse av at sommeren fortsatt leverer 100%. Ja det er en merkelig greie.
    Jeg personlig ville nokk brukt noe rundt 3uker på turen fra Kirkenes til Trondheim om jeg skulle besøkt alle de stedene jeg synes er været et besøk på turen.
    Så folkens, neste år anbefaler jeg dere å stige ombord i en bobil eller hekte på vogna å sette kursen mot vårt deilige ferie land i nord. Bli turist i eget land! Det er noe alle bør gjøre før de dør.

  8. Da jeg var ferdig med rekruttskolen på Odderøya fort (Kystartilleriet) våren 1970 skulle mange av oss sendes til Grøtavær fort, 2 timers båttur utenfor Harstad. Da jeg var heldig og hadde bekjentskaper «in high places» i forsvaret, kom jeg til et sted i Oslo. Jeg har ikke vært lenger nord enn til Trondheim. Jeg har sett mer av USA enn Norge og nå er det Spania som teller. Dårlige veier med bom-stasjoner, høye priser, dårlig vær m.m. i Norge klarer jeg meg foruten.

  9. De tre F´ers landsdel. Fjord,ferge og fjell. Må være utstyrt med gjeller og finner for å trives der. Var der oppe i sommer. Har hørt bare skryt om den vakre naturen. Jaggu sa æ smør.
    Selg hele dritten. Meget skuffet over denne delen av Norge. Kun for spesiellt innterreserte. Fjell som stuper ned i fjorden samtidig som man vet at en ny ferge er neste steg på ruten. Latterlig. Drittstygt. Takke meg til bugnende kornåker på østlandet. Vakkert. Er selv trønder, så ligger dermed midt i mellom.

  10. Kjempefint å lese! Du gjorde meg glad, som innrømte at mange ikke har vært nord for Sinsen, og tror at det meste nord for Trondheim er Finnmark… Det er faktsik veldig sant! Stilig at du tok den turen, som sikkert ikke er ferdig ennå.. 🙂 Nord-Norge er vakkert, og en uoppdaget perle for mange! Spesielt Hamarøy, hvor du antageligvis er nå! Jeg er kjempestolt av den vakre naturen der! Har du oppdaget parkeringen for Tranøy Øst? Nyt dagene, stresset lar seg sjeldent komme i sjela her nord! 😉

    • Skamfull må jeg innrømme at jeg ikke fikk tid til stort på Hamarøy annet enn å se fyret og å finne ut at «hit vil jeg tilbake». Da vet jeg i hvert fall om ytterligere ett sted på Tranøy som jeg bør se. Tusen takk!

  11. Flott guid gjennom Nord-Norge for oss litt mer syd i landet. Nå tror jeg at jeg kommer til å ta meg en tur:)
    Noe å anbefale?

    • Oj, jeg klarer rett og slett ikke å velge. Det spørs også hva du liker, hvilken temperatur du krever etc. Mitt beste tips: Bla deg gjennom kommentarfeltene til disse innleggene og finn noe du syns frister. Der fins det utrolig mye gull, og mye mer samlet kunnskap enn jeg sitter på.
      God tur!

  12. Jeg var på Skjold i 1988 – ja det var de tider DET VAR KALDT!. Fra oktober til mars, uten å se sola!
    Ikke nok med at jeg ble nedbrutt når jeg fikk høre at jeg skulle dit, troppen jeg var i ble utplassert til Helligskogen, mot Finskegrensa, som en forpost i tilfelle russerne kom…Vi var i en leir med kun NRK1 og et bordtennisbord ca 5 mil unna Skjold som nærmeste «bygd»….
    Til Skjold kom vi bare hver helg, da for å møte resten av kompaniet!

    Når det er sagt, så var det egentlig en ålright opplevelse, ble MANN – da! 🙂 Masse natur da…

    • Hehehehe!! Har hatt tre skiøvelser med oppstartpunkt ved Helligskogen. Stakkars menneske som var der permanent! Men jeg ler godt – for skadefryd er den beste fryd 😉

  13. Var selv i artilleriet på Setermoen, men fikk høre om Skjold ved flere anledninger.

    En i troppen skulle kjøre og hente noen greier som hadde vært til reparasjon på Skjold. Veibeskrivelsen troppssjef ga ham: «Ta til høyre rett før Bardufoss. Så følger du veien til du er helt sikker på at du har kjørt deg bort. Fortsett på samme vei en kilometer eller to til, så er du der.»

    Alle jeg snakket med som dro dit i løpet av førstegangstjenesten beskrev stedet – uavhengig av hverandre – med ordet «møkkaplass».

    Setermoen er ikke så verst, egentlig. Patricia’s Pizza er absolutt stedets store severdighet, og redningen for mange soldater de dagene det står «kokt torsk» på menyen i messa (som ellers er fremragende).

  14. Hei Gjermund og en kjempe takk for din reiseskildring fra Nordkapp og sørover.
    Kona og jeg tar bobilen nå til lørdag og drar nordover. Målet er å kjøre hele veien i Norge og helt opp til Nordkapp. Med din reiseskildring så får vi nå mange flotte tips om severdigheter og avstikkere. Vi skal bruke totalt 3 uker på tur retur Nordkapp. (retur gjennom Finland og Sverige?) Ser at du ikke vil kjøre riksvei 17 sørover, jeg har tidligere kjørt den på MC og det var et eventyr. Nå tar vi rv 17 nordover denne gang og forventer oss nok en kjempetur. God tur videre og vi leser dine innlegg med stor glede.
    Hilsen en Sandefjording..

    • God tur nordover! Og jeg som trodde alle sandefjordinger ferierte på Rivieraen 😉
      Jeg ser til min store glede at dere har bedre tid enn meg. Denne ruta fortjener all tid man kan bruke! Men litt er bedre enn noe, så jeg klager ikke.

  15. Undertegnede var blant de mange som hadde den tvilsomme gleden å tjenestegjøre et år i infanteriet på Skjold på midten av 90-tallet. Det var mørkt, det var kaldt, det var gudsforlatt, det var hat, og når man nå mange år seinere sitter på et godt og varmt kontor og tenker tilbake på den tiden – det var et år man ikke ville vært foruten.

  16. Jeg hadde i mange år sommerjobb som reiseleder i buss med turister, og som representant for den norske agenten ombord i cruisebåt og har kjørt og seilt Norge opp og ned, på kryss og tvers, og på en av turene klarte jeg å overtale både sjåfør og turister å kjøre indre Troms, for å komme innom Skjold – min bror lot seg ikke imponere over alle stedene i Norge jeg hadde vært, for jeg hadde ikke vært i Skjold hvor han var et år, ett år jeg har forstått var en veldig fin opplevelse for den Oslogutten. På tross av omveien fant vi heller ingen grunn til å stoppe i Skjold, og heldigvis hadde jeg begrunnet omveien til turistene med at de ville kjøre gjennom et annet type landskap enn langs E6, og min bror kunne ikke lenger bruke mot meg at jeg ikke hadde vært i Skjold.

    Men nå er det noen år siden jeg har vært nordover (med unntak av en liten tur til Tromsø i vinter). Jeg har planer om en skikkelig Nord-Norge tur, eller flere, jeg tenker at Finnmark bør bli en egen tur, hvor jeg leier bil. Mens jeg ved en annen anledning tenker jeg skal kjøre, eller sette bilen på hurtigruta opp til Tromsø og så bruke god tid sørover igjen. Men til en slik tur trengs både godt med tid og penger.

    Knapt noe er vakrere er bedre enn bilturer i Norge, og Arne over her vet ikke hva han snakker om, han innrømmer det jo selv ved å fortelle at han aldri har vært nord for Trondheim.

    Det er deilig med sol og blå himmel, men på bilturer kan litt tåke og skiftende skydekke være vel så vakkert. God tur, jeg misunner deg.

  17. Tjenestegjorde selv på Skjold leir i forrige årstusen, og må si at «Mauken» fremdeles ligger godt i minne.. Det jeg ble oppmerksom på under førstegangstjenesten i Øverbygd, var den fantastiske naturen i omegn. Vi var dessverre litt «uheldige» det året vi var inne fordi det ble en av de kaldeste vintrene på mange år. I tillegg var det dessverre også en del dødsfall i 1999 i forbindelse med øvelser og lagerbygg som raste sammen. Men sett bort fra de triste hendelsene var naturen ubegripelig vakker på alle årstider. «Karma» pub i Øverbygd hadde en flott intim atmosfære og fikk mange soldater til å glemme at de var inne på tjeneste. Her hadde de noen ganger live-band som spilte musikk og det var en flott samlingsplass de få helgene soldatene hadde perm fra tjeneste. Selv om det motsatte kjønn var en stor mangelvare så satte det ikke en nevneverdig demper på stemningen. Gode vennskapsbånd ble knyttet dette året, og det var i tillegg mulighet for å benytte kollektivtransport til Tromsø for en mer «normal» ut-på-byen opplevelse, selv om det kanskje ikke er riktig å bruke «normal» som setting for Tromsø by hvor feststemningen er ganske mye høyere og humoristisk enn andre steder i landet. Uansett hva som blir og har blitt sagt om Skjold leir, må jeg vel i ettertid innrømme at det var et av mine beste år. God tur videre.

  18. Da jeg gikk på Kavaleriets rekruttskole på Trandum i 82 kom representanter for avdelingene vi «risikerte» å komme til og presenterte sitt sted. Husker han fra Skjold presenterte et regnestykke hvor de hadde telt alle kvinner i området,anslått vekta på dem og delte antall kilo kvinner på antall menn som tjenestegjorde på Skjold… Mener tallet var 4-500g pr pers..;)
    Hvis du går glipp av Lofoten som det høres ut som, bare måååå du ta tid til Kystriksveien mellom Bodø og Mo i Rana, nest flotteste natur i Norge, bare slått av nettopp Lofoten.

  19. For en herlig reiseskildring! Hit må jeg komme tilbake og lese mer! 🙂

    Og nå fikk jeg skikkelig lyst å reise nordover.. 🙂

  20. Hei!
    Fantastisk gøyalt å lese. Kjekt å få høre om Nord-Norge fra en vanlig person. Litt kjedelig å lese det som står i brosjyrer.
    Når du kommer til Levanger, må du gjøre et stopp på Gråmyra. Litt sør for område, er det et hus som vistnok har egen side på facebook. Døra der står åpen året rundt 🙂 Er en sensasjon om den er lukket.

    Ellers er det veldig mye fint å se langs E6, men de aller fineste områden finner du om du tar avstikkere.

    God tur videre!!

      • Huset det er snakk om ligger 2-300 meter før Gråmyra dvs 2-3 km sør for Levanger. Det ligger på venstre side når du kjører sørover og ytterdøra stå visst åpen 24/7. Hvorfor ?? Hvis jeg ikke husker feil så er det vel hunder eller noe i den dur…………..

  21. Hehe, det du gjorde feil, da du skulle til skjold, var å ta av rett før shell-stasjonen. Hadde du fortsatt en halv km hadde du kommet til leiren. Jeg bor selv i Øverbygd, og vil virkelig ikke si at det er så ille som det noen skal ha det til! Hehe, men det er vel smak og behag! Jeg som foretrekker sledeturer, lange turer på hesteryggen og en veldig ekskusiv natur STORTRIVES! Bygutter/jenter, hadde nok hatt et litt annet syn på det! Synd du bommet på leiren denne gangen, bedre lykke neste gang! 🙂

  22. Hei.
    Fantastisk å lese at du lovpriser Nord Norge. Det et selve indrefileen i landet vårt, og en nødvendighet å oppleve.
    Jeg er nordlending, men er bosatt på Østlandet.
    Det er synd du ikke skal kjøre rv 17 tilbake, den er fantastisk. Meløy, Rødøy, Lurøy er steder som bosetter seg i sjelen din og blir der.
    Ta en stopp i Mosjøen, og kos deg i Sjøgata. Norges lengste og best bevarte sammenhengende trehusbebyggelse. Utrolig koselig.

    God tur videre!!!!

  23. Meget spennende og vel artikulerende skrevet Glesnes! Min samboer og jeg tok selv bilen fatt da vi skulle til et bryllup i Lofoten, å sannelig ble det ikke en flott tur. Vi fikk nok ikke sett én tiendedel av det du har fått se da vi torsdag morgen dundret opp til Trondheim fra Oslo for å overnatte der før vi stod opp enda tidligere dagen etter for å rekke kveldshyggen med resten av de fremmøtte gjestene kl 20:00 fredag kveld i Lofoten (jepp, trekk etter luft ;). Skal sies at det er et stramt tidsbudsjett å holde da man skal rekke en ferge i Skutvik (som tar 2 ½ time), men vi klarte det med ganske god margin (noen matpauser ble det og). Så til alle som ikke har vært i Lofoten og som bare har en langhelg å gjøre det på?! Ja det er mulig, og det anbefales!

    • Hehe, akkurat det er fordelen med bilferie – ferie kanskje i gåsetegn med deres stramme tidsskjema. Man får sett mye på veien. Og en kort stopp for å beundre utsikten tar ikke lang tid!

  24. En ting æ lure på e koffer i all verden dokker kjørte til Skjold når det e mye bedre å kjøre gjennom Bardufoss og så til Setermoen?

  25. Har du ikke tatt turen til brønnøysund, bør du gjøre det før sommeren forsvinne! Garantert Norges fineste kystby når sola står høyt oppe på himmelen!

    Tips til reisemusikk generelt når man kjører bil er: Sister Hazel, R.E.M., Eagles, Hellbillies, Alan Jackson, Brad Paisley!

  26. Jeg foreslår at du kjører over Valdresflya og Fagernes istedenfor Gudbrandsdalen, iallefall om det er godvær den dagen, det er 40 km lenger, om kilometerstanden tillater det.

    Ellers synd du ikke fikk med deg riksvei 17, den er himmelsk vakker, du får kjøre den på neste tur nordover, og ruskevær er vakrere langs kysten enn over saltfjellet. Men det var en god ide å droppe polarsirkelsenteret, det er en kafeteria og souvenirbutikk, med et overpriset opplevelsessenter, ikke ligger den på selve polarsirkelen heller – polarsirkelen er ikke konstant, den på flytter seg.

    Og kanskje kjøre sørsiden av Snåsa, med en stopp i Snåsa og ved Bølareinen, det er 6 km lenger enn E6.

  27. Hvar på skjold som syke vokter i 91. Hentet mange fulle soldater fra «discoen» det var en morsom opplevelse, hadde 3 uker Av/ på. Havnet selv på fylla i Oslo når jeg var på perm og dro ikke tilbake. Stakkars mamma og pappa da det fikk besøk av MP.
    fikk ikke refs engang selv om jeg forsvant.
    Bor i USA nå men skal på Norges ferie når jeg flytter tilbake.
    Er det finest i vest eller nord?
    Takker for fin skildring.

    Norges patriot som ikke har vært i Norge på 10 år.
    P.s Hva het discoen på skjold i 1991?
    Skilder huset var på Setermoen tror jeg eller var det skjold?

  28. Tilbaketråkk: Nordkapp-Oslo dag 5: Tid og sted og sånn | Reisebloggen

  29. Jeg har vært på Skjold i to år nå, og jeg tror jeg prater for mange når jeg sier at et sted er ikke dårligere enn de folkene du er med. Det får man virkelig bekreftet når man er der. Lite infrastruktur, men fantastisk natur. Dessuten er det den mest sentrale leiren av Bardufoss og Setermoen, da leiren bare ligger 2 timer fra Tromsø, og de andre leirene ligger 2,5 og 3t fra Tromsø.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *