5000-kronersreisen dag 7: Et sterkt møte i Atrani

KRAFTKAR: Allerede som 11-åring skal Lello Criscuiolo ha løftet hundre kilo på skuldrene. Slike krefter kommer godt med i en by der alle varer og materialer må bæres. Foto: GJERMUND GLESNES

Man skal møte en del spesielle mennesker i livet, og kanskje spesielt når man reiser. Som Lello Criscuiolo.

Det var Filippo Vissicchio, innehaveren  av herberget A’ Scalinatella (og flere utleierom og -hus i og rundt byen) som introduserte meg for ham.

– Kom, det er en du bør møte, sa han og ledet meg inn i en slags garasje ved hjørnet av i Piazza Umberto I, rett under San Salvatore de Birecto-kirken. Der har Lello verkstedet sitt.

Lello er en tusenkunstner. Han er billedhugger men også en folk i Atrani kan spørre hvis de må ha noe reparert. Da vi kom innom holdt han på å fikse en pinnestol på arbeidsbenken lengst inne i rommet, innenfor blant annet en stasjonsvogn og en Vespa.

Grunnen til at Filippo mente jeg burde møte Lello, er at han er sterk. Ekstremt sterk.

Du har visne håndtrykk, slappe håndtrykk, normale, faste og harde håndtrykk. Og du har Lellos Criscuiolos. Klypa hans kan presse juice av en kanonkule.

Styrken skyldes nok Lellos tredje jobb: Han er bærer.

Gatene i Atrani og Amalfi er nemlig ikke gater, men trapper, smug og tunneler som vinkler seg frem mellom husene. Derfor må alt fraktes for hånd (eller esel). Også sement, stein og møbler.

HARD JOBBING: Det er neppe mange som har flygel i huset i disse gatene. Bildet er fra Atrani, nær øvre (gamle) trappevei til Amalfi. Foto: GJERMUND GLESNES

På veggene i garasjen hang bilder av Lello i ferd med å løfte digre steinplater over skuldrene.

– Rekorden er 350 kilo. Denne veier 200, sa han og pekte på en skulptur av dogen i Amalfi som sto langs den ene veggen.

Lellos garasje er ingen turistattraksjon. Men den forteller mye om forskjellen på Amalfi og Atrani, to nabobyer som kun er skilt av en odde og 500 meter. (På odden ligger Hotel La Luna der Henrik Ibsen satt og skrev «Et dukkehjem».)

De to byene var lenge én. Det var i Atrani at de rikeste familiene bodde i tiden for den maritime Amalfi-republikken (9.-12. århundre). Og det var der, i San Salvatore de Birecto-kirken som ligger en trapp over Piazza Umberto I, at Amalfis doge ble valgt. I en religiøs seremoni ble hodeplagget som symboliserte dogemakten, satt på hodet hans. Kirken (birecto betyr beret) var også åsted når en doge skulle begraves.

Likevel har Piazza Umberto I altså plass til et verksted som Lellos, og fiskehandleren Pescheria de doce (Via dei dogi, 16) i portalen rett under Birecto-kirken.

Slike butikker finner du ikke på Piazza Duomo i verdensarvbyen Amalfi. Der råder suvenirsjapper og butikker grunnen.

Bildene nedenfor er tatt nesten samtidig, på piazzaen i henholdsvis Amalfi og Atrani. Det er veldig mye færre turister i Atrani – selv om den er med i foreningen for Italias vakreste landsbyer, Borghi più belli d’Italia.

FOLKSOM: Piazza Duomo i Amalfi er definitivt den flotteste åpne plassen i de to byene. Men også et sted du neppe er eneste turist. Foto: GJERMUND GLESNES

KORT TID SENERE: Piazza Umberto I i Atrani er nesten folketom. Kirken til venstre i bildet er San Salvatore de Birecto der dogene ble «kronet». Foto: GJERMUND GLESNES

Byen er også billigere. Nå var heller ikke Amalfi så dyr som jeg husket, eller kanskje jeg var blendet av gårsdagens visitt i Positano. Men Atrani passet langt bedre for min 5000-kronersreise. Der kunne jeg spise lunsj, en bruschetta med tomat og mozzarella, utendørs på La Birecto (Piazza Umberto I) – midt byens piazza – uten å blakke meg.

Da hadde jeg allerede prøvd en pasticciotto atranese i Pasticcheria Vittoria (Piazza Umberto I), en terte med fyll som minnet om sfogliatelle napoletana-en jeg spiste på Procida (konditor Leonardo Frasca snakket altfor fort til at jeg hang med i svingene og fikk med meg hva den inneholdt). Prisen vet jeg derimot: 1,5 euro for terten, 80 eurocent for en espresso.

Deretter pendlet jeg litt mellom de to byene. Jeg rotet rundt i labyrinten av smug (inntil byenes elv ble dekket til i moderne tid, var de byenes eneste veier), og nøt synet av minnekapellene som er innfelt i veggene her og der.

Bussen til Salerno skulle gå klokken 17, så jeg valgte å ta en tidlig middag. Da ble det igjen Atrani. Jeg tok et bad på bystranda og gikk inn i sentrum gjennom en av portalene. Der fikk jeg oppleve en annen side av byen. Den er ingen turistmaskin, men mer som en vanlig søritaliensk by. Det innebærer siesta (som forklart i gårsdagens innlegg), også for de fleste restaurantene.

SMALT: Filippo Vissicchio fotografert i trappen/gata som fører inn til herberget A’ Scalinatella. Foto: GJERMUND GLESNES

Derfor ble også middag inntatt på La Birecto. En helt veltilberedt spagetti med cherrytomat, sterk paprika og hvitløk som ville ha kostet det dobbelte på Piazza Duomo i nabobyen. Det var også så vidt jeg fikk kjøpt bussbillett, siden den eneste butikken som selger dem (den til høyre for Pasticcheria Vittoria), hadde siesta. (Det viste seg for øvrig at bussbilletten jeg kjøpte til Atrani er forbeholdt de som bor i Campania-regionen – derfor er prisen høyere på returen.)

Så hvorfor kommer nesten ingen turister rundt odden til Atrani?

Filippo Vissicchio tror at mange ikke finner veien, fordi hovedveien og busstoppet går i bro over byen.

– Noen går av bussen og skjønner ikke hvordan de skal komme seg ned til byen. Så de går til Amalfi, fortalte han.

Her er min finne-frem-guide: Rett ved busstoppet er det et hull i plattformen. Der går det en trapp. Følg den via et par svinger ned. Så er det bare å gå inn en av portalene.

Eller gå opp samme vei hvis du som meg skal ta bussen til Salerno ,for toget til Roma (etter en vente-americano til to euro på utebord på Temple Bar (Corso V Emanuele, 4) i Salernos gågate), en panino på jernbanestasjonen Roma Termini og nok en natt på Cherry Hostel (der jeg delte rom med blant annet en storsnorker fra Singepore og angret dypt på at jeg ikke hadde med ørepropper), frokostpanino samme sted som kveldsmaten og bussen fra Termini klokken 04.50 til Ciampino-flyplassen for 06.40-flyet til Rygge.

Og da jeg faktisk fant bussbilletten til Rygge-ekspressen i lommeboka, og regnet sammen utgiftene, viste det seg at jeg har klart 5000-kravet med god margin! Så hva skal jeg bruke de siste 170 kronene til? Kanskje sjefen lar meg bruke dem til å kjøpe et nytt håndkle som erstatning for det jeg glemte igjen på Cherry Hostel i morgenørska.

 

DAG 7. PENGESTATUS:

Penger igjen fra dag 6736,91 kroner

Pasticciotto atranese i Pasticcheria Vittoria: 16,97 kroner

Bruschetta med mozzarella og tomat, og appelsinjuice + tips på La Birecto: 59,03 kroner

Liten gelato i Gelateria Al Corso, Amalfi: 22,14 kroner

Tre postkort (som jeg ikke fikk postet): 6,64 kroner

Offentlig toalett i Amalfi: 7,38 kroner

Pasta atrani og kullsyrevann på La Birecto: 51,65 kroner

Bussbillett Atrani-Salerno: 26,56 kroner

Caffè americano på utebord på Temple Barm Salerno: 14,76 kroner

Togbillett Salerno-Roma (kjøpt på nett): 140,19 kroner

Panino på Termini-stasjonen (kveldsmat): 30,25 kroner

En natt i Cherry Hostel, Roma:121,75 kroner

Panino på Termini-stasjonen (frokost): 30,25 kroner

Bussbillett fra jernbanestasjonen til Ciampino-flyplassen: 28,78 kroner

Cappuccino på kafé på Ciampino-flyplassen: 10,33 kroner

Utgifter til sammen, dag 7: 566,65 kroner

Igjen etter turen: 170,26 kroner

 

Her finner du resten av blogginnleggene om 5000-kronersreisen:

Utfordringen og reglene

Dag 1: Billig-Roma for dummies

Dag 2: Døden på utstilling

Dag 3: Slik lager de den beste italienske isen

Dag 4: Ikke-Bella Napoli

Dag 5: Det beste valget av øy

Dag 6: En liten håndbok til Sør-Italia

34 tanker om “5000-kronersreisen dag 7: Et sterkt møte i Atrani

  1. Kult! Gratulerer med vel gjennomført budsjett tur. Tror jeg skal spare opp en 5000-lapp og gjøre noe av det samme. Takk for god lesing!

    OK, en utfordring på tampen: Gjør en tilsvarende tur til et sted du ikke kjenner like godt med budsjett på 4000 spenn;)

    • Innrømmer glatt at det var en fordel å kjenne stedene ja! Selv om det kanskje hadde mest å si for skrivingen. Såvidt jeg kan huske var det bare Bar San Calisto (Roma) og A’ Scalinatella og La Birecto (Atrani) jeg hadde vært på før. (Pizzeriaen Da Remo i Roma er nevnt i teksten, men jeg besøkte den ikke denne gang). Viktig å prøve nye steder også!
      Den utfordrigen høres herlig ut! Må bare få sjefen med på ideen (og få meg litt søvn)

  2. Takk for en fantastisk reise! Gratulerer med vel gjennomført oppdrag, og en spennende og morsom skildring for oss som har fulgt dine steg underveis.

    Jeg oppdaget selv Roma for første gang i påsken i år og ble fullstendig bergtatt. Så mye historie, kunst, kultur, mat og glede på et sted skal du lete lenge etter. Jeg har også nettopp tilbragt noen fantastiske dager i Milano og var Gardasjøen og Comosjøen – noe som kan anbefales på det varmeste. Dine skildringer fra Sør-Italia har imidlertid fått meg på tanken til å utforske det neste gang, gleder meg allerede 🙂

    Håper sjefen «sponser» nytt håndkle på deg og takker for turen i denne omgang.

  3. flott blogg, håper å se flere reiseblogger til andre storbyer, flere har godt av noen nye kulturinntrykk og tror nok at blogger som dette kan inspirere flere til å reise litt

    er også enig i at du bør prøve å ta turen til steder du ikke har vært for å stressteste budsjettet

    ofte er det dyreste med reisene tiden du tilbringer siden du må betale for hostel og mat jo lenger du er ett sted, så i en fremtidig blogg ville jeg sett litt mer systematisk gjennomgåing av de obligatoriske tingene du bør se på hvert sted og hvilken rekkefølge du bør ta dem i for å få sett mest mulig på «kortest» mulig tid, så du slipper å gå så mye frem og tilbake igjennom byen

    feks colusseum stenger om kvelden, mens fontenene i byen kan du se på kvelden

    kunne også vært med litt generelle sparetips som feks å ta med seg vannflaske på turiststedene

    ikke ett generelt reisesparetips da, men det er verd å huske på at ALT er billigere i utlandet enn i norge, så når jeg reiser pleier jeg å pakke ned noen gamle klær som jeg har tenkt å kaste og kjøper nytt i landene jeg er i, du sparer på lang sikt om ikke akkurat på reisen, jeg har også en hypotese om at sansynligheten for å bli ranet er mindre om du går billigere kledd

    • Takk for gode innspill! Jeg er helt enig i at en timing-guide til Roma kan være spennende. Mange museer stenger f.eks på mandager, Vatikanmuseet er stengt søndager (bortsett fra den siste søndagen i måneden), osv osv. Og som du sier: Fontenene kan du se hele døgnet.
      Det byr seg heldigvis flere sjanser. Vi kommer jo ikke til å slutte å skrive om Roma i VG Reise 🙂
      Noen generelle sparetips kan du lese i innlegget fra dag 1.

  4. Kjempebra prosjekt dette!!! Gratulerer, du klarte det jo med glans.Italia er ett herlig land, og særlig Syd- Italia.Hadde vært morsomt om sjefen din lot deg gjøre noe lignende på Sicilia.Du var veldig god til og formidle det du opplevde.Selv drar jeg til Sicilia 17.sep!!!, Palermo, Corleone og Trapani.

  5. Denne turen din tror jeg mange har fulgt med på og gledet seg til å lese, slik reiseblogging er bra og det å holde seg innenfor ett visst budsjett er og noe jeg tror mange synes er interessant. Håper du gjør flere slike reiser i arbeids medfør, til andre steder og kanskje noen hvor du setter litt. Andre kriterier enn Hostel-overnatting, men fremdeles med ett visst budsjett, mellomklasse kanskje (tenker på oss halvgamle som gjerne vil ha eget rom iallefall, eller litt eventyrlystne familier). Det kan da umulig ha vært en ublu investering for redaksjonen dette 🙂

    • Nå sitter ikke jeg med regnskapene for andre reisereportasjer, men du har nok et poeng. Tror neppe VG får mer for pengene til vanlig…
      Ser også at bloggen med denne gangs kriterier og budsjett ikke har særlig med hotelltips til andre enn rene ryggsekkturister. Absolutt verdt å vurdere litt større budsjett og høyere krav til overnatting.

  6. Takk for en fantastisk reise med dæ via bloggen! Og gratulere med VEL gjennomført!:) Jeg følger som regel ikke blogger men dette var morsomt å følge med på! Ønsker flere slike!:)

  7. Kjempefint å ha fulgt bloggen og reisen din – sjefen din er jo «dum» om han ikke lar deg gjøre lignende igjen :-). Jeg håper at også neste tur går til Italia – hva med en av regionene på «baksiden av støvelen» (tjukkleggen) neste gang? 🙂

  8. Gratulerer så mye, og takk for en flott reise 🙂 jeg har fulgt bloggen din siden dag 1! Må bare innrømme at denne bloggen er grunnen til jeg skal reise til Roma om en uke 🙂 men et spm, vet du om det går noen toger fra Roma til Venezia eller? Isåfall hvor mange timer tar det?

    • Svaret er ja, det går tog! De fleste bruker i underkant av fire timer. Du finner rutetider på http://www.trenitalia.it. Hvis du vet når du skal reise, kan det lønne seg å bestille på nett også (du får billetten på e-post som du skriver ut).
      Pass også på å bestille billett til riktig stasjon: Venezia S. Lucia (Mestre-stasjonen er på «fastlandet»). I Roma heter hovedstasjonen Termini. God tur!

  9. Tusen takk for morsom, informativ og inspirerende reiseblogg! Velkommen hjem – og lykke på reisen neste gang du skal ut på tur!

  10. Kjempeartig å lese! Har selv bodd nærmere ei uke i Salerno, med utfarter til Napoli, Capri og Amalfikysten, utrolig flotte steder. Og deilig mat! Alt for lenge siden siste Italiatur…

  11. Vel gjenomført Gjermund!

    Føler at de som mener neste utfordring må være å redusere budsjettet til 4000 er helt på villspor. Nå er det på tide å la pendelen svinge den andre veien, og se hvor mye det er mulig å svi på en langweekend i New York f.eks. Dette er nok et prosjekt hvor du trenger en wingman som er erfaren med å svi av mer enn han har godt av på ferieturer. Regner med at du tar kontakt så snart du får godkjent prosjektet….

  12. Savner man ikke slitne kjøttkaker i posesaus til 168kr, eller 100g laks med frosne grønnsaker til 255kr når man drar til utlandet?

  13. Hei Gjermund!
    Utrolig kult prosjekt, innmari bra skrevet og mange gode tips! Spesielt ble jeg nysgjerrig på Procida. Det må bli neste helgeutflukt. På grunn av kjærligheten er jeg nemlig delvis bosatt i Bologna, bare tre og en halv time med hurtigtog (Frecciarossa) fra Napoli. Dog ikke spesielt budsjettvennlig. Et tips til deg, om du ikke allerede har prøvd, bo i bydelen San Lorenzo neste gang, Romas svar på Grünerløkka. Fritt for turistbusser. Italienere kan virke uorganiserte, men når det kommer til måltider er de ekstremt punktlige og samordnet. Maten gjør Italia til Italia, og derfor er det bra at du minner om at magen bør stille seg inn etter italiensk tid først som sist. Men. Jeg synes du er litt for streng og drar alle over en kam når det gjelder Nord-Italia. Lega Nord eksisterer fortsatt, om enn med en solid ripe i lakken etter familien Bossi sitt nærgående forhold til partikassa, men gjengs oppfatning er ikke et todelt land. Når det gjelder gjestfrihet, finnes det en ekte variant og en som er mer overflatisk og turistvennlig, såkalt «baci e abbracci (kyss og klem)». Og jeg kan garantere deg at om du tar turen til Adriaterhavsstripa av Emilia-Romagna finner du førstnevnte i bøtter og spann (http://trettini.wordpress.com/2012/07/21/evig-eies-kun-et-darlig-rykte)! Neste tur?

  14. Gratulerer med gjennomført budsjett tur 🙂 Lest meg gjennom reisen din og det var veldig interessant. Jeg fikk lyst til å prøve det samme, men jeg kunne aldri gjort det alene – så nå må jeg lokke min bedre halvdel med på opplevelsen 🙂 Synes det er flott at noen tar slike utfordringer og blogger om det så vi andre kan følge reisen – og få lyst til å prøve det samme. Håper du drister deg ut på ny tur – med nytt budsjett – og så klart med ny blogging 🙂

  15. Heisann Gjermund,

    Interessant å lese om prosjektet ditt. Ikke glem den delen av Italia så altfor mange glemmer når de velger feriemål, Sardinia.

    Du sover utmerket på en agroturisimo, og du spiser svært godt – i mange tilfeller langt rimeligere enn på fastlandet. Sardinia har egen jernbane, og som ellers i Italia et godt kollektivtilbud til en pris som langt fra svir i norske lommebøker.

    Jeg bor og jobber på Sardinia i 4-5 måneder i året, og jeg er ganske trygg på at du du klarer å ha en fin ferie med et budsjett på 5.000 kroner.

    • Hei og takk for tilbakemelding!
      Sardinia er flott ja, med alt fra fantastiske strender til fascinerende fjellandsbyer og nuraghier. Denne gang ble imidlertid flybillettene dit for dyre for vårt 5000-budsjett. Kanskje med tidligere bestilling…

  16. Moro å følge deg i italia, Ja, elsker selv å reise, men å ligge på herberger og sovesaler, nei det er ikke noe for meg, Bor i Thailand og kan boltre meg i luksus for samme summen du betaler for en seng i en sovesal her nede..

  17. Gratulerer, nå synes jeg du har fortjent et glass Spumanti, det hadde du jo forsåvidt råd til i Italia, litt usikker på hva de 170,- er verdt i Norge, men kanskje nytt håndkle som du skrev 🙂 Takk for utrolig spennende og morsom lesing!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *