5000-kronersreisen dag 6: En liten håndbok til Sør-Italia

SØR-ITALIA: Store deler av Salerno ble bombet under andre verdenskrig, så Firenze er det ikke. Men det er da ikke så aller verst her, rett utenfor jernbanestasjonen. Foto: GJERMUND GLESNES

I Italia vil et helt parti, Lega Nord, dele landet på midten for å bli kvitt sine landsmenn i sør. (De mener at nasjonalhelten Guiseppe Garibaldi ikke samlet Italia, «han delte Afrika«). I så fall velger jeg meg Sør-Italia.

Det er riktignok fattigere her, skitnere, mer gammeldags. Landskapet er hardere, mer brunsvidd av sola om sommeren, stanken av fyring med våt ved sterkere vinterstid, og veiene er dårligere og enda mer svingete enn i nord.

Likevel er dette altså mitt valg.

Fordi Sør er Vest-Europas mest spennende land. Fordi stiene er mindre opptråkkede av sandalene til andre turister. Og fordi folk her kan være vennlige inntil det overveldende, når du først kommer innpå dem.

Her kan du oppleve at kaféverten flytter bilen så du kan få parkeringsplassen hans; han er jo likevel i nærheten og kan like godt dobbeltparkere. Du kan bli invitert til fremmede menneskers hus på lunsj, bare fordi du som gjest må få smake skikkelig mat slik mama lager den. Og du kan nyte godt av at folk tar seg virkelig god tid til å vise deg veien – mange har jo ikke akkurat noen stor karriere uansett.

Samtidig er reisingen vanskeligere her, mindre strømlinjeformet. Derfor denne knøttlille håndboken.

De kaller det mezzogiorno (midt på dagen). Det er fordi solen står så høyt på himmelen her sør. Og kanskje det er derfor søndre Italia stopper når klokken nærmer seg ett. Her tas siestaen på alvor. Det samme gjelder søndagen. Selv i Napoli, Italias tredje største by, var det få av de beste pizzeriaene som holdt åpent til middag søndag.

De stenger også tidlig. I går slo jeg følge med De Vita Moris et stykke av hjemveien, etter at vi ble kjent på felles bord på pizzeriaen Da Michele. Han ville ha en kaffe før han gikk hjem, men alle kafeene rundt staselige Piazza Dante holdt stengt – klokken ni på kvelden (!)

FATTIGERE: Slike syn ser du ikke så mange steder i Vest-Europa. Fra stiene over Amalfi. Foto: GJERMUND GLESNES

Reglene om siesta, søndag eller kveld gjelder ikke i Amalfi og Positano der jeg har vært i dag. På de rene turiststedene går butikklemmene aldri ned så lenge det er høysesong. Men kom inn i en alminnelig landsby på feil tidspunkt og det kan være vanskelig å få et måltid, kjøpe et brød, ja til og med kafeene kan holde stengt.

Så det får være første punkt i tatt-på-sparket-håndboken:

* Sør-Italia krever litt mer planlegging. Det er viktigere her enn i Nord-Italia å ha en guidebok (selv om folk vil gjøre alt de kan for å hjelpe). Og det er altså lurt å holde måltidstidene.

* Aversjonen mot å veksle en stor seddel er enda større enn ellers i Italia. Så pass på å splitte 50-eurossedlene når du handler på steder som kan. Et profesjonelt utseende kassaapparat kan være et tegn.

* Maten er annerledes i sør. Mens du i nord får fersk pasta og risotto, spiser søritalienerne tørket pasta.

* Som i resten av Italia kjøper du bussbilletter hos tobakk- og avishandlere, og ekte italienere drikker cappuccino og caffè latte kun før lunsj. Vi turister kan selvfølgelig gjøre som vi vil (og vi kan uansett ikke skjule at vi er turister).

* Du kan som regel stole på folk, til tross for ryktet. Da en gammel kone med én tann i underkjeven og nærsynthet minst styrke 50 (men ingen briller) lovet meg å passe på bagen mens jeg kjøpte bussbillett i Salerno i dag, kunne jeg stole på at hun ville passe på. Til gjengjeld hjalp jeg henne på riktig buss. (De sier at de blinde skal lede de blinde…)

* Spør! Folk elsker å hjelpe. Og de vil gjøre sitt beste for å finne en engelskspråklig hvis/siden de selv parla nå inglesh.

* Langt færre snakker engelsk i sør. Lær derfor et lite minimum av italienske gloser. Si (ja), no (nei), grazie (takk), per favore (er du snill), mi scusi (unnskyld meg) buon giorno (god dag), buona sera (god ettermiddag/kveld) og ciao (både hei og ha det) er essensielle. Det samme er parla inglese? (snakker du engelsk?). Kjøp en lommeparlør og lær noen flere.

TASTEFEIL? De er ikke så gode i engelsk her i sør. Fra gangveien i Montepertuso. Foto: GJERMUND GLESNES

* Lommeparløren er også kjekk til å oversette menyer. For de er ofte ikke på engelsk når du beveger deg vekk fra turiststedene. Gode guidebøker har også en slik oversetter.

* Lær uttalereglene for italiensk. De viktigste: c foran e og i uttales (t)sj og k foran andre bokstaver, g foran e og i uttales dj og ellers som en vanlig g. Frihetshelten Guiseppe Garibaldi blir derfor Djiseppe Garibaldi og Sicilia blir Si(t)sjilia.

* Babl i vei. Bruk armer, hender, ansikt, føtter, tegninger, engelsk, tysk og spansk. Til slutt blir du som regel forstått (eller et hjelpende språkgeni kommer til. Min italiensk er av typen «Klokka når (hmm-hmm plystre) bussen til Salerno» og likevel har jeg vært hjemme på lunsj hos en ikke engelskkyndig gulvlegger og hans to pensjonerte foreldre (du kan lese mer om opplevelsen på min private hobbyblogg Det vonde liv).

* Og så var det stedene. Få steder her har kunstverk av renessansens og barokkens superstjerner. Arkitekturen er som regel fattigere enn i nord. Men magnetene fins. Napoli er nevnt, det samme er øyene i Napolibukta, Pompeii ligger innerst i samme bukt, langt sør ligger den vakre badebyen Tropea og nabobyen Pizzo, i øst har Gargagno-halvøya  flotte strender, mange av dem under klipper kun tilgjengelige med taxibåt, Gamlebyen i Bari er fascinerende, Lecce har arkitektur, og sørøstdelen av hælen har strender. Svært spesiell er også Matera, der folk bodde i huler helt opp til 1950-tallet (i dag er mange av dem omgjort til restauranter og hoteller).

* Og så er det Amalfikysten, der jeg er nå. Å komme hit var nesten gratis (7,30 euro med t-bane i Napoli, tog til Salerno og buss derfra), når du er her blir eurosedlene trekkfugler, på sommertrekket mot restaurantvertens lommebok. (Du kan forresten ikke kjøpe togbilletten Napoli-Salerno på automat fordi det er lokaltog. Kjøp hos en tobakkshandler (som bussbilletter).

Overnattingen fikk jeg riktignok billig. En seng i A’ Scalinatella (Piazza Umberto 1) i Atrani 500 meter fra Amalfi koster pene 25 euro. Mange av rommene har riktignok ikke vindu og romveggene går bare halvveis opp til taket, så du er svært avhengig av at heller ikke folkene i naborommene er bråkete natteranglere.

Deretter valgte jeg å gjøre det billigste som fins: å gå. Fra hovedgata (les: den eneste gata) i Amalfi gikk jeg opp Valle del Ferriere til Agerolo der jeg kjøpte lunsjmat i en butikk og fortsatte ned «Gudenes sti» til Positano, byen mange mener er den vakreste langs hele den dramatiske, stupbratte kyststrekningen.

ET STED FOR PENGER: Positano ser ut som en million euro, og utseendet lyver ikke. Foto: GJERMUND GLESNES

Positano er også kanskje den dyreste. Det er bare å se på Missoni-butikken eller de håndlagde skoene i Caprice, så skjønner du hvordan prisnivået er. Eller på restaurantene som enten ikke viser frem menyen på gata, eller viser den men uten priser (som Marincanto Hotel). Men jeg var sliten etter de fem-seks timene på beina og orket ikke å gå rett på bussen. I tillegg var t-skjorta i ferd med å bli klassifisert som kjemisk-biologisk våpen. Suvenirselgeren Maurizio Cipriano anbefalte meg å gå til Fornillo-stranden fem minutters gange forbi båtkaia, der prisene visstnok er halvparten av på bystranden.

Sammen med maleren Maria Magol hadde han også tips til spisesteder.

C’era una volta og Costantino, det er stedene vi som bor her, går til. Jeg spiser aldri nede på stranden, det har jeg ikke råd til, sa Maurizio. Og Maria rådet meg til å stikke innom Bar Internazionale.

– Jeg er der hver kveld, røpet hun med et smil.

Alle disse stedene ligger høyt over stranden, langs hovedveien mellom Sorrento og Amalfi, eller (Costantino) langs veien til Montepertuso. Jeg hadde gått nok oppoverbakker og valgte C’era una volta (Via G. Marconi, 127). Etter tips fra en leser (egentlig om Napoli, men…) valgte jeg spaghetti vongole (muslinger) til 9,50 euro. En halvliter vin kostet 2,50, og med vann og coperto (brød og bestikk) ble regningen på 15 euro. Siden bussen ikke gikk før om en halvtime fikk jeg også testet ut Bar Internazionale (Via G. Marconi, 306) et hyggelig sted der de aller fleste satt ute på murautovernet (tilfeldigvis akkurat der busstoppet er). Også der var prisen absolutt ikke i strandklassen: En liten flaske Peroni-øl kostet 1,50 euro.

KVELDSFAVORITT: Hit går de som faktisk bor i Positano på kvelden: Bar Internazionale, ved krysset der bilveien ned til byen tar av fra hovedveien mot Sorrento. Foto: GJERMUND GLESNES

Alt i alt har budsjettet kommet svært godt ut av den første dagen på Amalfikysten altså. Nå må jeg nesten sette meg på en strandrestaurant for at dette skal gå galt (eller miste ombordstigningskortet med Ryanair – budsjettet skal jo holde helt til Oslo sentrum torsdag formiddag).

Vi får se. Ciao, arrivederci!

 

DAG 6. PENGESTATUS:

Penger igjen fra dag 5: 1181,02 kroner

T-banebillett i Napoli: 8,86 kroner

Togbillett Napoli-Salerno: 29,52 kroner

En natt i A’ Scalinatella: 184,49 kroner

Croissant og cappuccino i baren utenfor jernbanestasjon i Salerno: 12,54 kroner

Bussbillett Salerno-Atrani: 15,50 kroner

Croissant og cappuccino i Il Birecto i Atrani: 16,97 kroner

Brød, ost og to flasker vann i dagligvarebutikk i Agerolo: 30,26 kroner

Halvliter cola i Delicatessen i Positano: 11,07 kroner

Spaghetti vongole, halvliter vin og halvliter vann + tips i C’era una volta: 118,07 kroner

Peroni-øl i Bar Internazionale: 11,97 kroner

Bussbillett Positano-Amalfi: 8,86 kroner

Utgifter til sammen, dag 6: 448,11 kroner

Igjen i reisekasse: 736,91 kroner

 

Her finner du resten av blogginnleggene om 5000-kronersreisen:

Utfordringen og reglene

Dag 1: Billig-Roma for dummies

Dag 2: Døden på utstilling

Dag 3: Slik lager de den beste italienske isen

Dag 4: Ikke-Bella Napoli

Dag 5: Det beste valget av øy

Dag 7: Et sterkt møte i Atrani

34 tanker om “5000-kronersreisen dag 6: En liten håndbok til Sør-Italia

  1. Vi er nok en god del som har fulgt deg på dette eventyret. Bloggen har vært både fornøyelig og informativ 🙂
    Det er helt klart mulig å få en flott ferie til en rimelig penge i vidunderlige og vakre Italia.

    Snart er det min tur. Turen går fra Nice med bil, noen dager i Provence før ferden går til Italia, gjennom Toscana (Lucca, San Gimignano, Pitigliano) og ned til Roma.
    Jeg har plukket med meg noen tips fra bloggen din, takk 🙂

    Ciao

  2. Hei:)
    Tusen takk for innspirerande reiseblogg – og gode tips. Har ikkje vore i Italia før, men no fekk eg verkeleg lyst til å ta turen. Hurra:)

  3. Very nice article, I lived in southern italy (Taranto) for a few years and would like to point out that ‘mezzogiorno’ is a disparaging term used by northern italians and means literally ‘half a day’ meant to imply that southern italians are lazy lay-a-bouts, another saying which you hint at is that «Africa begins at Rome». Also there is no letter ‘k’ in italian, ‘c’ is either *ch’ or ‘k’ depending on the letters following it eg:. (‘k’ = chianti, canneloni etc, or ‘ch’ = ciaou, cento etc.). I had a great time there but it’s not everybodies cup of tea.

  4. Tusen takk for at du viser at sør er bedre enn nord i Italia. Vi har blitt diskriminert kjempelenge. Også en meget interessant artikkel,bra jobba!

  5. Hei
    Skal til Italia i september. Første Roma noen dager så 1 uke i Sorrento. Flott med litt forhåndsinformasjon fra deg. Aldri vært i Italia før.

  6. Sør-Italia heter Il Mezzogiorno fordi midt på dagen står solen rett mot sør, altså betyr mezzogiorno både «midt på dagen» og «sør». Alle barer i Italia stenger kl åtte om kvelden, når restaurantene åpner. Dette er ikke typisk for Napoli eller Sør-Italia, det gjelder hele Italia. De aller fleste restautantene og barene holder stengt en dag i uka, ofte søndag eller mandag. Ellers er det mye i denne artikkelen som tyder på at «journalisten» ikke har veldig gode kunnskaper om Italia.

  7. Jeg er enig med deg….sør-italia er best 😉 folkene er så hyggelige og hjelpsomme at man kan bli overveldet. Jeg vil som deg anbefale Matera, en by bygget oppå en oldtidsby. Taranto er også verd et besøk til påske, påske prosesjonen her er kjent over hele Italia, den går over flere dager.

  8. Jeg digger dette konseptet, 5000-kroners reisen. Det første jeg måtte gjøre da jeg stod opp i dag var å se om det hadde kommet nytt innlegg. Liker at du har med bilder og skriver budsjettet og hva ting koster i slutten av blogginnlegget. Jeg hadde elsket å dra på og blogge om en slik tur selv, men har dessverre ikke råd til å dra på ferie da jeg er uføretrygdet. Men da er det hyggelig at andre reiser og blogger og dele med oss andre :O) Håper det blir flere slike turer og at du blogger slik som nå. Ta gjerne bilde av der du overnatter også og fremsiden av bygningen av de spisestedene og severdighetene du besøker. Bilder forteller mer enn tusen ord :O) Lykke til med reisingen og bloggingen :O)

    • Takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg skal prøve å få inn et bilde av A’ Scalinatella i neste (og siste innlegg for denne gang). Nå venter jeg på toget tilbake til Roma for en kort natt, flyet hjem går 06.40 i morgen tidlig.
      Jeg håper vi fortsetter med blogging på reisene våre, men akkurat det er egentlig opp til sjefen.

      • Sjefen din er lite opplyst og innovativ hvis han ikke går med på det, for det er dette som er fremtidens reisereportasje 🙂 Jeg som sjelden leser blogger har blitt fast leser. Jeg fant også den andre bloggen din via da du nevnte turen til Basilicata. Jeg vil følge den også. Du skriver så personlig og bra. Lett å drømme seg bort og føle man er med deg på turene 🙂 God tur tilbake til Roma. Du burde besøke Torre Argentina i Roma :O)))) Den er verdt en reportasje i seg selv 🙂

        For de som ikke har råd til å reise på ferie og er arbeidsføre er workaway.info et glimrende alternativ. Kan reise hele verden, jobbe for kost og losji og kulturopplevelser (max 4-6 t jobb hver dag). Alt fra 1 uke til flere mnd, enslige og par. Ikke så kjent blant nordmenn enda, men de fleste nordmenn har jo økonomi nok til å feriere der de vil…

        God tur tilbake til Norge og lykke til videre med reising og blogging. Skal følge med på bloggen din fra nitriste regnfulle Bergen hehe :O)

        Maria

  9. Vi har akkurat kommet hjem etter å ha kjørt 7200km ned (fra Bergen) til Praiano (nabobyen til Positano) og så hjem. En fantastisk tur og vi sier oss enig; Sør Italia er og blir vår favoritt del av Italia.
    Ikke særlig barnevennlig langs Amalfi kysten, men fantastisk for oss uten. Vi anbefaler alle å ta med mer penger og nyte mat og vin til det fulle langs Italias vakreste kyststrekk Takk for en hyggelig blogg

    • Takk for det! Jeg får kose meg mer med fiskesecondoer neste gang 🙂 Så veldig mye mer penger tror jeg egentlig ikke jeg hadde trengt (Jeg ville beholdt flere av dem i Roma og Napoli uansett).
      Det var for øvrig litt av en kjøretur! Hvor lang tid brukte dere?

      • Vi brukte 3uker og hadde 7 dager i Praiano uten kjøring. Dro til Salerno og byttet dekk på Alfaen vår, så videre til vakre Perugia og Genova området etterpå.
        Kjørte igjennom 6 land
        og

  10. Jeg er norsk og kona er fra Salerno. Det finnes såååå mye å se. Jeg har vært der over 15 ganger, og det er stadig nye ting å se. Visste du at det er en norsk vikingkonge som har byggd en stor kirke midt i sentrum?

  11. Flott blogg, Sør-Italia er min favoritt. Har sommerhus rett sør for Agropoli (1 time sør for Salerno), og kjører hver sommer fra Sandnes – bruker ca 3 dager. Anbefaler også Cilento halvøya, som er sør i Salernobukten. Dette området er ukjent for mange, har hovedsaklig italienske turister + noen tyskere. Cilento er et frodig fjellområde, med flotte strender, bukter og flotte middelalderlandsbyer. Ellers anbefaler jeg Napoli, som er mye bedre enn sitt rykte og kan vise til 2500 års historie.

  12. …..jeg har reist mye i Italia…., men nå er det noen år siden sist…..men denne bloggen gir meg lyst til å dra til Italia NU!!

  13. Anbefaler alle som vil oppleve noe nytt å prøve Salento, området helt sør på ‘hælen av støvelen’. Området rundt Lecce og Otranto har mye fantastisk å by på; god mat, god vin, hyggelige folk og noen av italias klart beste strender. Det er her italienerne ferier, så her slipper du å gå i kø blant andre nordmenn og skandinavere.

  14. Takk for en super blogg. Det er helt utrolig at du tar for deg akkurat den turen vi reiser på i neste uke. Vi har overnatting i Roma, Positano og Napoli, så vi takker masse for interessante tips og gode råd. God tur videre 🙂

  15. Takk for en fornøyelig og velskrevet blogg. Vi tilbringer hvert år en uke i Italia og etter å ha vært både i nord og sør så er sør Italia definitivt favoritten. Jeg vil bare føye meg til de som anbefaler Matera og Lecce, men også Sicilia og spesielt Palermo og sør Sardinia anbefales på det varmeste.

    • Takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg hadde egentlig tenkt å nevne Sicilia og Sardinia ekstremt kjapt i opplistingen, rett og slett med at de er så særegne, har så mye og er store – nesten 100 ganger Malta – at de kunne vært egne land. Men det kokte bort i kålen (eller pastaen?).
      Så tusen takk også for påminnelsen. Sicilia og Sardinia er varmt anbefalte.

      • Dersom Sardinia er av interesse for noen, så tar jeg meg friheten til å lufte min egen blogg: italiaeksperten.wordpress.com

        Jeg startet med å samle informasjon om Sardinia for min egen del for 8 års tid siden. Men siden blogger er blitt så populære med årene, så har jeg lagt ut mange av mine erfaringer på nettopp min egen blogg. Den er helt uten reklame og slikt dill, og om språket ikke alltid er like godt – så håper jeg likevel budskapet når frem.

    • Hei, ikke utover den i hvert enkelt innlegg i bloggen. Tatt fra husken: Flybuss fra Ciampino (Ryanairs flyplass i Roma): 3,90€, 100/90-minuttersbillett med buss/trikk/bane én sone, dvs sentralt i Roma og Napoli + Positano-Amalfi: 1,20€, buss Salerno-Amalfi: 3,60€. Tog Napoli-Salerno: 4€. Togprisene ellers varierer etter togtype og strekning, og det blir billigere hvis du bestiller tidlig via trenitalia.it. Jeg betalte 19€ for Roma-Napoli og det samme for Salerno-Roma.

  16. Fin blogg 🙂 Har reist mye rundt i Italia før jeg fant min perle i Nord, ved Comosjøen,
    Skjønne , gjestfrie mennesker har invitert oss hjem på middag, i kakeselskap i bryllup. Rundt hjørnet ligger familierestauranten med `verdens`beste mat laget med kjærlighet, en båttur over til vakre Bellagio eller en tur rundt i hagen i Villa Carlotta er fantastisk. Har akkurat kommet hjem etter 2 uker der, savner det allerede og er snart tilbake .

  17. Velkommen i mål, well done! Har vært morsomt å følge deg og mimre tilbake til Sør-Italia-loffing. Likte spesielt godt Sør-Italia-guiden. Stromboli er kanskje det mest spektakulære stedet i sør i mine øyne. Å gå opp på den aktive vulkanen i solnedgang, komme opp i mørket, sitte på den gamle kraterkanten og se ned på magmaen som sendes skyhøy i været, kommer jeg aldri til å glemme. Var også på den flotteste stranda jeg har vært på noen sinne, ikke så langt sør for Tropea, og de beste av alt, du kan være der helt alene,

  18. Hei!
    Morsomt å lese bloggen din. Vi var for første gang i Sør – Italia i fjor høst og reiser tilbake om en uke igjen.. Vi var først i Roma så videre til Castellabate. Nydelig! I år biler vi fra Milano via Romaog til Castellabate. Etter en uke blir det Roma på kryss og tvers igjen, gående;) Vi gleder oss masse;) Og tar gjerne i mot flere tips fra deg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *