5000-kronersreisen dag 5: Det beste valget av øy

MARINA GRANDE: Hovedhavna på Procida ser langt dyrere ut enn den faktisk er. Foto: GJERMUND GLESNES

Om Napoli stort sett ikke er så bella lenger – det er stort sett umulig å se hverken Vesuv eller havet, er det nok av skjønnhet i like vest og sør.

I sør ligger Capri, Sorrento og Amalfikysten. I vest ligger øyene Ischia og Procida. Jeg skal til Amalfi i morgen, som igjen ligger på Sorrentohalvøya. Valget var derfor enkelt. Det måtte bli en øy. Men hvilken?

Capri var utelukket. Den er riktignok slående vakker og dramatisk – med lyse klipper som stuper loddrett ned i vannet, høyt! Men prisene er minst like høye, verdig jetsetterne og kjendisene som en gang flokket dit.

Ischia og Procida visste jeg mindre om. Bare at Ischia er den største øya i Napolibukten og at det er den øya med flest pakketurister. Den har også flere rene severdigheter enn den mindre naboen nærmere fastlandet.

Tilfeldigheter gjorde at jeg valgte Procida. Det var et helt riktig valg.

Samtlige jeg snakket med kunne fortelle at det er den billigste av de tre øyene. Noe som helt klart er svært gunstig for en budsjettreisende, særlig tatt i betraktning at også fergebillettene med Caremar koster en del (forskjellig pris hver vei, og ikke billigere å kjøpe tur/retur).

Siden jeg ikke ante hvordan prisnivået ville være, kjøpte jeg en liten reserveproviant: to ferskener, av fruktselgeren Scogna Miglio i Napoli, delvis fordi butikken hans var en så herlig fargeklatt midt i de dunkle gatene.

Det var jeg svært glad for da fergen klappet til kai i Marina Grande, øyas største by og hovedhavn. Rekken av pastellfargede hus langs bryggen gjorde at stedet så ut som en fasjonabel yachthavn à la Portofino – bare uten yachtene.

Dyrt altså, tenkte jeg. (Mens jeg ventet på fergen tilbake, sjekket jeg menyene og fant ut at bryggerestaurantene slettes ikke er spesielt dyre).

I den andre baren jeg gikk inn i, traff jeg endelig en som snakket engelsk: arkitekten Riccardo de Martino fra Napoli. Han anbefalte meg å gå til Chiaiolella-stranden sørvest på øya, og restauranten Girone.

– Det er også den beste stranden her. Langgrunn og barnevennlig, sa tobarnsfaren.

LOKAL SPESIALITET: Sfogliatella napoletana og kaffe, totalpris 2,40 euro. Foto: GJERMUND GLESNES

Han anslo at turen ville ta en time, så jeg fôret meg selv med en sfogliatelle napoletana (bolle fylt med søt ricotta-ost og semule og med et melisdryss på toppen) og en espresso i Bar Roma (Via Roma 163), som ser ut som den vokser ut av den gulmalte kirken Chiesa di Maria SS della Pietà e S. Giovanni Battista. I tillegg hadde jeg mine to ferskener.

Jeg hadde kjøpt to én-euros porsjonspakker med solkrem i Napoli (Jeg hadde håpet å få med min 120 ml flaske i håndbagasjen, men vekteren i sikkerhetskontrollen på Rygge var nådeløs. – Ingen ting unnslipper oss, sa hun da hun inndro solkremen.) så en tur på stranden passet meg bra.

Hvis bare sola kunne komme?

Gåturen var uansett herlig. Trange gater, toetasjes murhus nesten oppå asfalten, og sitrongule kirker ved nesten hvert kryss – skikkelig Sør-Italia. Av og til tittet også sola frem fra skylaget. Såpass varmt var det at jeg måtte kjøpe en flaske vann (jeg fant ingen steder å fylle flasken min på Procida).

HIT MEN IKKE LENGER: En mopedist kjører gjennom Corricella. Nedre del av byen kommer man bare til med båt, eller til fots. Foto: GJERMUND GLESNES

Girone (Lungomare C. Colombo, 20) var umulig å gå forbi uten å finne. Fra avstand så den riktignok stengt ut, men det var bare det spinkle vinterhuset. Terrasseserveringen rett over stranden var allerede halvfull. De hadde pizzaer fra 3,50 euro, men det er viktig å variere kosten så jeg gikk for en penne sorrentina til seks. En liter hvit Procida-vin med ferskenbiter (gir en fin sødme til en ellers litt sur vin) kostet like mye, men det halve (fire euro) var mer enn nok for meg. I tillegg kom coperto (brød og bestikk).

11 EURO: Penne sorrentina og en halv liter husets vin med fersken i Girone. Foto: GJERMUND GLESNES

På vei tilbake gikk jeg nedom fiskerhavnen Marina Corricella, en bebyggelse det ikke går vei til, bare tre trapper gjemt inne blant husene. Der begynte det å regne. Jeg er født i Bergen (men bodde mine første år på langt mer solfylte Sotra), så jeg tåler regn. Til slutt måtte jeg likevel søke tilflukt i en kirke i ti minutters tid mens himmelen fikk gjort fra seg.

Senere kom jeg meg (nesten) tørr ned til havna, der jeg igjen måtte søke ly, denne gang under persiennen til baren Toraldo. For skams skyld kjøpte jeg en is i bytte mot bruken av en stol. Da ble forskjellen til mine virkelig førsteklasses gelato-opplevelser i Roma (her og her) tydelig. Dette smakte ikke ekte melon!

Kveldens pizza var derimot helt i verdensklasse. Da Michele (Via Cesare Sersale, 1) har vært en Napoli-institusjon siden 1870. Selv om pizzeriaen kun tilbyr to smaker, marinara og margherita, må du regne med å stå i kø utenfor (du får utdelt en loddseddel, så ropes ditt nummer opp når turen kommer).

Med en sånn popularitet kan de ikke la stoler så tomme. Derfor fyller de bordene – alltid. Jeg havnet sammen med De Vita Moris og ekteparet Mimmo og Nunzia Manzo. De sistnevnte hadde kjørt helt fra Pompeii (en time med trafikk) for å spise pizzaen her.

– Vi kommer hit ganske ofte. Det er så godt at det er verdt det, mente Mimmo.

Han lærte meg forresten å spise pizza margherita med hendene på ekte napolitansk manér: Du skjærer ut et trekantet stykke, bretter inn begge hjørnene på skorpen og legger deretter tuppen inn mot denne bretten med gaffelen. Håper det smaker!

I morgen venter Amalfikysten. Og jeg har fortsatt to porsjonspakker med solkrem. Jeg vil gjerne slippe å ha dem med hjem.

SOSIALT: Det er ikke farlig å komme alene til Da Michele. Der får alle noen å sitte sammen med. Her er jeg (t.v.) sammen med Da Vito og Nunzia. Foto: MIMMO

 

DAG 5. PENGESTATUS:

Penger igjen fra dag 4: 1552,79 kroner

To ferskener i Via Ecce Homo: 2,22 kroner

Gnagsårplaster og to porsjonspakker med solkrem: 49,48 kroner

Fergebillett Napoli-Procida: 82,79 kroner

Espresso og en fogliatelle napoletana i Bar Roma: 17,74 kroner

Halvliter vann med kullsyre i dagligvarebutikk: 3,70 kroner

Penne sorrentina og halvliter vann med fersken + tips i Girone: 88,70 kroner

Is i Toraldo: 18,48

Fergebillett Procida-Napoli: 71,70 kroner

Pizza margherita med dobbel ost i Da Michele: 36,96 kroner

Utgifter til sammen, dag 5: 371,77 kroner

Igjen i reisekasse: 1181,02 kroner

 

Her finner du resten av blogginnleggene om 5000-kronersreisen:

Utfordringen og reglene

Dag 1: Billig-Roma for dummies

Dag 2: Døden på utstilling

Dag 3: Slik lager de den beste italienske isen

Dag 4: Ikke-Bella Napoli

Dag 6: En liten håndbok til Sør-Italia

Dag 7: Et sterkt møte i Atrani

8 tanker om “5000-kronersreisen dag 5: Det beste valget av øy

  1. Reis til Malta.. 50 euro tur retur med ryan air fra rygge. billig, uteliv, strender, god mat og flott folk. Har bodd her i litt ovet 1 år nå og stortrives.

    • Det høres ut som et fint sted å bo ja. Dessverre var ikke billettene så billige for den uka jeg skulle reise (denne). Det er vel fellesferien. Men varmen holder seg vel lenge på Malta 🙂

  2. Gleder meg til å lese om din opplevelse på Amalfikysten! Om en uke reiser jeg selv til Sorrento for første gang. Besøk på Capri i fjor gjorde at jeg bare MÅ se mer av den delen av bella Italia 🙂

    • Du kan glede deg! Sorrento er vakker! Særlig nede ved havna(ene). Både Pompeii, Amalfi og Vesuv er enkle dagsturer også, hvis du får lyst. De to førstnevnte med hhv tog og buss (eller båt), Vesuv lettest på organisert tur (som gjerne tar med seg Pompeii). God tur!

  3. Var på en uke på Procida i 2000 og bodde i en leilighet som lå ved fiskerhavnen i Coricella. Bodde til venstre på bildet av «Coricella» motivet akkurat ned i dumpa på bildet. Det var her flere av scenene til Il Postante ble tatt, spesilet bar scenene. Fantastisk sted.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *